Nylandsbrua er elefanten i uterommet

Det er under Nylandsbrua det omsettes mest illegale rusmidler i landet. Det begås ran, og det utøves vold. Det bæres kniver og skytevåpen, skriver Christina Thomassen Rooth og Joakim Prytz Frivoll (bildet). Foto: Dan P. Neegaard

Kan Vaterland bli det nye Torggata?

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Grønland er det stedet i Oslo der flest svarer at de føler seg utrygge, og hvor tilliten til politiet er lavest. Det er her, nærmere bestemt på Vaterland, det omsettes mest illegale rusmidler i landet. Det begås ran, og det utøves vold. Det bæres kniver og skytevåpen.

Grønland er et av Oslo-politiets prioriterte områder. Vi bruker nå betydelige ressurser for å forebygge og bekjempe åpenlys kriminalitet. Tidligere har innsatsen vår vært kortvarig, noe som nødvendigvis ikke gir en langsiktig virkning. Vi håper at en mer langvarig innsats, med fokus på tilstedeværelse og relasjonsbygging, skal øke folks trygghetsfølelse og bygge opp tilliten til politiet.

Hvorfor så mye kriminalitet?

Grønland preges av Nylandsbrua. En gammel mastodont av en bro, som ikke bidrar nevneverdig til et godt og attraktivt byrom under seg. Broens skjebne er diskutert over mange år, men ingen beslutning er tatt.

Hvorfor er det slik at akkurat dette området er så sterkt belastet med kriminalitet? Skyldes det kun at politiet, kommunen og bydelen ikke har gjort nok? Man kan helt sikkert peke på mange faktorer. Det som er sikkert, er at både politiet, bydelen og kommunen har brukt mye tid og ressurser for å bedre forholdene.

Likevel, på ett punkt har ikke det offentlige lyktes: å omskape denne delen av Grønland til et trygt, attraktivt, inkluderende byrom som folk i alle aldre ønsker å bruke. Kraften av tilstedeværende lovlydige mennesker og fysisk utforming som legger til rette for dette, må ikke undervurderes.

Hva en lovbryter ønsker seg

I 2012 listet Det kriminalitetsforebyggende råd opp ti punkter for hva en lovbryter ønsker seg fra et område.

Jo flere punkter man kan huke av for, jo større er risikoen for at kriminalitet begås.

1. Enkel, direkte adkomst og gode fluktruter for lovbryteren. Vaterland er enkelt tilgjengelig fra mange hold og har en rekke fluktruter både over og under bakken. Dette gjør det krevende for politiet.

2. Muligheter for skjermet, uforstyrret «arbeid». Vaterland består av mange kriker og kroker, bygg med baksider, murer og gangtunneler. Det gjør det enkelt å begå kriminalitet uforstyrret.

3. Preg av anonymitet. Et område uten særpreg og egenart er oftere utsatt for kriminalitet. For hva er egentlig Vaterland? Er det et område som er skapt for byliv, aktivitet og trygghet, eller er det ment som et område du bare skal haste forbi?

4. Folketomme områder. Der det er lite folk, er det lett å begå lovbrudd. Vaterland er ikke direkte folketomt. Likevel er dette lille området i liten grad et sted folk oppholder seg, slik at det ofte oppleves folketomt. Det er få som stopper opp, og det er heller ikke egnet som uterom for Grønlands egne beboere.

5. Fysisk forfall. Området under broen er i stor grad preget av dette. Det er nedslitt, dårlig vedlikeholdt, skittent, nedtagget, hardt og ofte preget av mye fugleskitt og urinlukt.

6. Dårlige materialer. Materialet under broen tåler en støyt, men det skaper ikke en atmosfære som tiltrekker seg folk.

7. Lav grad av områdebevissthet og forpliktelse overfor nærmiljøet. Om man ikke opplever å høre til i et område, kan ansvarsfølelsen svekkes. Mange ønsker å ta eierskap til Vaterland, men det er krevende når byrommet er utformet slik det er. Da blir det enklere for kriminelle å ta styringen.

8. Uklare eierforhold. Er området privat eller offentlig? Hvem har ansvaret for vedlikehold? Vaterland er et kroneksempel på sammenblanding av eierinteresser. Stedet grenser til tre bydeler. Noe driftes av bydel Gamle Oslo, noe av Bymiljøetaten. Bygningsmassen tilhører Bymiljøetaten, men leies ut på festet tomt til private aktører. Gamle Stargate og gangtunnelene til T-banen eies av Sporveien.

9. Utydelige skiller mellom ulike funksjonelle deler av et område. Når man får disse uklare eierforholdene og forfallet øker, kan det være lett å peke på andre når problemer oppstår.

10. Mangel på møteplasser. Dersom det ikke finnes trygge, gode, attraktive møteplasser, kommer det heller ikke folk dit. Når det ikke kommer folk, får man ingen uformell sosial kontroll. De kriminelle får ha sin «møteplass» i fred.

Uformell sosial kontroll

Hvorfor er det viktig for politiet å peke på dette? Fordi det fungerer å gjøre noe med bygulvet!

Det fungerer å skape byrom som brukes av hele byens befolkning. Steder der barn, voksne, kvinner, menn og eldre ønsker å være og føler seg trygge. Områder med aktivitet, næringsliv, møteplasser og tilbud til mange ulike brukergrupper. Det er når lovlydige borgere tar til seg et område og gjør det til sitt, at du får uformell sosial kontroll. Da føles det i større grad ubehagelig å være kriminell.

Det er mulig å trekke paralleller til Torggata for 10–15 år siden. Gaten bar preg av forfall, lite attraktivt næringsliv, få møteplasser, dårlig tilrettelegging for gående og et omfattende narkotikasalg som skapte utrygghet.

Gjennom et systematisk samarbeid gikk det offentlige og private til verks.

Politiet fjernet de kriminelle aktørene. Gårdeierne og kommunen pusset opp byggene sine. Gaten ble bygget om. Useriøse næringsaktører ble luket ut, og de seriøse kom inn. Det ble skapt møteplasser og byliv.

Hvordan ble resultatet sett fra politiets ståsted? Nå forebygger dette området gjentagende kriminalitet bare fordi gaten er blitt som den er blitt. Det føles rett og slett trygt. Byens befolkning har tatt eierskap til den, de kriminelle trekker seg bort. Man har uformell sosial kontroll.

Det trengs en beslutning

Politiets innsats på Vaterland vil vare i flere år. Bydelen og kommunen må fortsatt jobbe med fattigdomsbekjempelse, utenforskap og integrering. Men parallelt trengs det nå en beslutning for Nylandsbruas fremtid. Den er elefanten i uterommet!

Først da kan offentlige og private aktører skape et byrom på Vaterland som bidrar til å fortrenge de kriminelle. Det kan bidra til at Vaterland kan endres til noe som beboerne på Grønland kan være stolte over og gjøre til sitt.

Det samme budskapet har vi den siste tiden formidlet til relevante etater i Oslo kommune og til byens politikere. Kan Vaterland bli det nye Torggata?

«Forklart»: Hvordan stanse ungdomskriminelle?