Lovbruddene må stanse nå

Over hele landet fortviler foreldre over skjermen i sekken, skriver Maja Lunde. Foto: Stig B. Hansen

Kjære kunnskapsminister, kjære Utdanningsdirektoratet: Lovbruddene må stanse nå.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Norske skoler sender med skoleskjermen hjem uten å vurdere foreldrenes rettigheter og plikter. Tilliten slites mellom skole og foreldre. Og taperne? Det er barna.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), her trengs det sentral styring snarest!

Vi er godt i gang med skoleåret, og over hele landet fortviler foreldre over skjermen i sekken. De har nemlig ikke kontroll over den digitale enheten som trenger seg inn i privatlivet. De kan hverken installere filtre eller regulere tidsbruken via foreldrekontroll-apper.

Mens resten av Norge snakker om hvordan vi må sette grenser for barnas skjermbruk, gir skolen unger digitalt frislipp på hjemmebane.

Resultatet? Barn som sitter alene med Ipad eller PC i timevis etter skolen før foreldrene kommer hjem, unger som bruker skolens enhet til alt annet enn lekser, og som har fri tilgang på både vold og porno. Og masse krangling mellom foreldre og barn.

Lovbrudd

I arbeidet med boken «Skjerm barna» har jeg kartlagt lovbrudd gjort i forbindelse med skoledigitaliseringen. De er mange.

Hjemsending av en digital enhet som de foresatte ikke råder over, bryter med både barnas og foreldrenes rettigheter blant annet på følgende punkter:

• «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse», heter det i Menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8.
• Retten til privatliv er også nedfelt i Grunnlovens paragraf 102 og gjelder «familielivet, hjemmet og kommunikasjonen».
• Barnelovens paragraf 30 sier at foreldrene har både rett og plikt til å ta avgjørelser på vegne av sine barn.
• Barnekonvensjonens artikkel 16 sier at barn ikke skal utsettes for vilkårlig innblanding i privatlivet.
• Artikkel 17 sier at barn skal beskyttes mot innhold som er skadelig for deres velferd.
• Og artikkel 18 sier at foreldrene har hovedansvaret for barnets oppdragelse.

Ikke til barnets beste

Barnekonvensjonen sier dessuten at det skal gjøres en vurdering av «barnets beste» når man foretar en handling som berører barn.

Men det er ikke til barnets beste at de får digitalt frislipp, eller at skoleenheten ender med å bli et konfliktområde mellom barn og foreldre. Heller ikke at leksene er umulige å følge opp for foreldrene, fordi de ikke har innlogging til barnas læringsressurser og skolesystemer.

Foreldrene er satt på utsiden av hele opplæringsarenaen. Dette skjer til tross for at Opplæringslovens første paragraf er tydelig på at opplæringen skal skje i samarbeid med hjemmet.

La skoleskjermen bli på skolen

Få kommuner forsøker å gjøre noe med de kanskje mest underkommuniserte lovbruddene i skoledigitaliseringen. En del virker ikke engang til å være klar over dem.

Kjære Kari Nessa Nordtun, kjære Utdanningsdirektoratet: Her trengs langt tydeligere signaler fra staten. Lovbruddene i forbindelse med hjemsendingen må stanse nå. Det finnes apper og filtre som kan løse mye.

Balansen mellom barns rett til privatliv kunne blitt vektet korrekt mot foreldreansvaret dersom man hadde laget foreldrekontoer i samtlige læringsplattformer.

Men det enkle er ofte det beste: Papir, blyant og fysiske bøker er strålende teknologier for lekser. Skolens digitale enheter må bli på skolen.