11 hours ago
1
I fjor høst avslørte TV 2 at nesten én av tre voksne blir avvist av spesialisthelsetjenesten innenfor psykisk helsevern.
Nå viser nye tall fra FHI at trenden fra fjoråret fortsetter: Stadig flere blir avvist i psykiatrien.
– Arbeiderpartiet jubler over kortere ventetid til psykisk helsehjelp – men glemmer å si at rekordmange blir avvist, sier stortingsrepresentant og medlem av helse- og omsorgskomiteen fra Høyre, Sandra Bruflot.
I 2024 fikk totalt 47.083 voksne avslag fra spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern.
Det betyr at én av tre voksne ble avvist av psykisk helsevern fjor, etter å ha blitt henvist av fastlegen sin.
– Det er litt pinlig å juble over kortere ventetider, samtidig som flere og flere aldri engang havner i køen, fordi de blir avvist i stedet. Jeg synes det er kynisk av regjeringen, sier Bruflot.
TV 2 har også fått tilgang på de første tallene fra 2025. Mellom januar og april fikk 16.583 personer avslag på henvisningen sin til psykisk helsevern. Dette utgjør 34 prosent av antall henvisninger – og er nok en økning.
Mellom 2021 og 2025 har det vært en 40 prosent økning i antall avvisninger.
Nå går Sandra Bruflot til frontalangrep mot helseministeren:
– Arbeiderpartiets politikk er feilslått. Folk får ikke raskere hjelp – de blir skjøvet ut av køen, sier hun.
Høyre-profilen peker på hvor hun mener regjeringens politikk har spilt fallitt:
– Gode lavterskeltilbud som vi vet hjelper får kutt, og rekordmange pasienter blir avvist. Det er historien Vestre ikke vil du skal få høre, sier Bruflot.
Bruflot peker på at folk bør få hjelp tidligere og raskere.
– Psykisk helse har alltid vært en hjertesak for Høyre. Vi vet at tidlig hjelp redder liv. Derfor garanterer vi en målrettet satsing på psykisk helse, sier hun.
Hun er bekymret for at psykiske lidelser- og problemer skal føre til at folk faller fra i samfunnet.
– Psykiske lidelser er en av hovedgrunnene til at folk faller ut av jobb. Da er det langt bedre at staten betaler for behandling, enn at du ender opp på sykepenger eller arbeidsavklaringspenger.
Bruflot kommer med et løfte:
– Psykisk helsevern og rus skal prioriteres langt høyere enn i dag, sier hun.
Bruflot vil at mer av helsebudsjettet skal være øremerket psykisk helse og rus, og sier at Høyre vil satse på et samarbeid med private aktører, som det offentlige skal betale for.
– Det gir ingen mening at folk blir avvist mens private står klare til å hjelpe, sier Bruflot.
Nå er den her:
Prøv TV 2s valgomat
ROS: – Et tomrom
Også ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser, mener tallene er alvorlige.
– Som lavterskeltilbud for alle som strever med mat og kropp, har vi i flere år sett en trend hvor de som kommer til oss for rådgivning, er sykere og har mer komplekse symptombilder, sier interessepolitisk rådgiver i ROS, Marianne Clementine Håheim, til TV 2.
– Mange av dem får ikke hjelp i spesialisthelsetjenesten, og har heller ikke noe tilbud å gå til i sin kommune, forteller hun.
– Vår opplevelse er at det er et tomrom i hjelpeapparatet mellom fastlegen og spesialisthelsetjenesten, sier Håheim.
Bruflot uttrykker sin bekymring for pasienter som lider av spiseforstyrrelser.
– Det er ekstremt lange køer til lavterskeltilbudene, og så er det så dårlig kapasitet at du må være veldig alvorlig syk for å få plass i spesialisthelsetjenesten, sier hun.
– Med en gang du blir frisk nok, så er du ute igjen uten at det nødvendigvis er et lavterskeltilbud der til å ta deg imot, legger Bruflot til.
Marianne Håheim i ROS henvender seg nå direkte til helseministeren:
– Vi hører stadig snakk om at det skal satses på lavterskeltilbud i kommunene – men disse løftene stemmer ikke med den virkeligheten vi ser.
Håheim etterlyser mer økonomisk støtte fra ministeren.
– Hvordan vil helseministeren sikre at mennesker som trenger hjelp, men ikke får plass i spesialisthelsetjenesten, faktisk får et tilbud? spør hun.
Helseministeren: – Ikke godt nok
Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) sier at avvisningstallene bekymrer ham, men peker samtidig på at henvisningstallene har økt etter pandemien.
– Det betyr også at det er flere som får avslag i spesialisthelsetjenesten, sier han.
Vestre understreker at ikke alle har behov for hjelp i spesialisthelsetjenesten.
– Mange kommuner har ikke et eksisterende lavterskeltilbud, eller mangler kommunale tilbud. Rådgivning for spiseforstyrrelser peker på at personer blir henvist til spesialisthelsetjenesten og får avslag fordi de ikke er syke nok, og at mange blir sykere av å få den avvisningen – og at de i tillegg ikke får hjelp i kommunehelsetjenesten eller lavterskeltilbud. Hva tenker du om disse pasientene?
– Det er ikke godt nok. Og jeg tar denne bekymringen på stort alvor. Ingen skal bli kasteballer. Uansett på hvilket nivå du trenger det, skal du få hjelp, sier Vestre.
Han peker på at regjeringen har satt av 16,4 millioner kroner til ulike tiltak, som en tilskuddsordning rettet mot kommunene, blant annet for å heve kompetansen om spiseforstyrrelser i tjenestene.
Vestre peker på at regjeringen har satt i gang en «stor snuoperasjon» av psykisk helsevern, og peker på opptrappingsplanen regjeringen lanserte i 2023.
Prislappen: 3 milliarder kroner.
– Det handler om å få mer trøkk på lavterskeltilbud, sørge for at det er nok kapasitet i alle deler av psykisk helsevern, få ned ventetidene og ikke minst også få på plass rask avklaring, sier ministeren.
Lanserer løfte til velgerne
Han understreker viktigheten av lavterskeltilbud og peker på at mye psykisk helse kan forebygges, og peker på regjeringens innsats:
– Vi har bevilget mange hundre millioner kroner til kommunene som nettopp skulle gå til lavterskeltilbud innenfor psykisk helsevern, sier Vestre.
– Vi vil ha lavterskeltilbud på plass i alle norske kommuner de neste årene.
– Er det et løfte dersom dere vinner valget?
– Ja, fastslår Vestre.
– Og hvis vi ser at det er enkelte som ikke får dette til, vel, da må vi faktisk gripe inn og sørge for at det skjer, fordi dette er pasienter som fortjener den aller beste helsehjelpen vi kan gi dem, avslutter Vestre.
Han retter også pekefingeren mot Høyre:
– Vi ser at en del kommuner dessverre kutter i lavterskeltilbudet. Flere av de største byene våre som kutter, er styrt av Høyre, sier han.
Sandra Bruflot er ikke fornøyd med svaret fra Helseministeren:
– Kommuneøkonomien har ikke vært så dårlig som den er nå siden 80-tallet, og det skjer også på Arbeiderpartiets vakt. Vi får ikke akkurat noe drahjelp fra den regjeringa vi har nå, sier hun.
English (US) ·