2 weeks ago
12
Har du sjekket skjermtiden din i det siste?
Er den på fire timer eller mer kan du forberede deg på en noe trasig analyse.
I hvert fall hvis du er mellom 12 og 17 år.
Skal vi tro en ny amerikansk studie er tenåringer som får fire eller flere timer med skjerm om dagen, mer utsatt for å kjenne på angst og depresjon.
OsloMet-forsker Christer Hyggen mener undersøkelsen er troverdig, men mangler dybde:
– For at slike analyser skal bli nyttige må man se nærmere på hvorfor skjermen kan påvirke oss negativt, sier han.
Linket til psykiske plager
Undersøkelsen er publisert av Nasjonalt senter for helsestatistikk i USA.
Ungdommer mellom 12 og 17 år rapporterte om egen skjermbruk i løpet av en typisk ukedag. Skolerelatert tidsbruk var ikke med i beregningen.
Rapportens konklusjon pekte på flere ting, blant annet at:
1. Halvparten av tenåringene hadde fire timer eller mer med daglig skjermtid.
2. Omtrent en fjerdedel av tenåringene med fire timer eller mer i daglig skjermtid, rapporterte om symptomer på angst eller depresjon.
3. Tenåringene som hadde mindre enn fire timer skjermtid, rapporterte i betydelig mindre grad om angst og depresjon.
Les hele rapporten her.
Ikke imponert
Christer Hyggen sitter i Skjermbrukutvalget, og kan mye om hvordan digitalisering påvirker barn og unge.
Han kaller den amerikanske undersøkelsen en grundig studie med gode data, men er likevel ikke imponert:
– Dette lærer oss ikke noe annet enn at det skjer noe med folk på grunn av skjermene, og det vet vi fra før, sier Hyggen.
Les også: Aurora (21) tok et drastisk valg for å få kontroll på livet
Mer komplekst enn som så
Hvordan skjermen påvirker oss henger ikke bare sammen med hvor mye tid man bruker på skjermen, men også hva man bruker skjermen til, mener Hyggen.
Han savner derfor en undersøkelse som tar steget videre fra skjermtid, og som evner å kartlegge hvilke mekanismer som aktiveres i oss når vi bruker skjermen, samt hvorfor de gjør at vi føler oss dårlige.
Han peker på et konkret eksempel:
– Jenter i tidlig tenårene som hovedsakelig bruker bildebaserte sosiale medier, opplever oftere å føle seg dårligere av skjerm. Dette er flere forskere enige om, sier Hygge.
– Grunnen er at jenter i denne alderen har lett for å sammenlikne seg med andre. Sosiale medier kan trigge denne sammenlikning-mekanismen, sier Hygge.
I tillegg tror han negative effekter av skjermbruk henger sammen med at skjermen tar opp tid man egentlig kunne brukt på andre ting. Eksempelvis aktiviteter som
er bra for en, slik som trening og å være med venner.
– Mange apper og spill har innebygde mekanismer som belønner deg for å bruke mye tid der inne. Dette er en type manipulasjon som designerne vet virker. Og det særlig på barn og unge, sier Hyggen.
Ikke bekymret
Tall fra Medietilsynets rapport over skjermbruk hos norsk ungdom fra 2024, viser at 86 prosent av alle ni til 18-åringer bruker sosiale medier.
36 prosent av dem bruker mobilen til sosiale medier i tre timer eller mer, skriver Medietilsynet.
Selv om unge bruker mye tid på skjermene, mener Hyggen at
man skal være forsiktig med å rette pekefingeren mot de unge, og også mot
foreldre og lærere.
– De som må gjøres ansvarlig er bakmennene som designer disse produktene. Vi kan ikke tillate teknologiselskapene å manipulere unge til å bruke unødig mye tid på skjerm, og på en måte som ikke er bra for dem, sier Hyggen.
Derfor oppfordrer han norske myndigheter til å koble seg på de store internasjonale prosessene som kan endre hvordan selskapene jobber.
Skjermbrukutvalget, som Hyggen sitter i, har jobbet med å se på konsekvenser av barn og unges skjermbruk siden juni 2023. Mandag 11. november legger de frem sin sluttrapport med endelelige anbefalinger for Kunnskapsdepartementet.
– Er du bekymret for unges bruk av skjerm?
– Nei, ikke egentlig. Jeg tenker vi alltid skal være oppmerksomme på hva barn og unge hoder på med, det er vår jobb som foreldre og som samfunn. Men jeg er ikke bekymret. Dette tror jeg vi får til, avslutter Hyggen.
English (US)