Ny rekord: – Sjansen for å påvirke er mindre

Allerede torsdag, fire dager før selve valgdagen, var det klart at det blir satt rekord for antall forhåndsstemmer før et stortingsvalg i Norge. 

I løpet av den siste dagen det er mulig å forhåndsstemme, fredag 5. september, vil vi ifølge Valgdirektoratet trolig passere 1,8 millioner forhåndsstemmer. 

Det er nesten halvparten det, av Norges 4.053.932 stemmeberettigede. 

Til sammenligning stemte 15 prosent av velgerne på forhånd ved Stortingsvalget i 1996. 

Flere og flere stemmer på forhånd

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at andelen som stemmer før selve valgdagen, har økt jevnt og trutt helt siden Torbjørn Jagland dannet arbeiderpartiregjering i 1996. 

FLERE OG FLERE ER TIDLIG UTE: Spesielt etter år 2000 har økningen i forhåndsstemmer skutt fart. Foto: /grafikk: Statistisk sentralbyrå.

Ja, det er så lenge siden forrige Jens Stoltenberg var finansminister i Norge. Han hadde nemlig samme ministerpost den gang. 

Spesielt utover på 2000-tallet ble andelen forhåndsstemmer bare større og større. Er forklaringen et mer fleksibelt arbeidsliv? Ny teknologi? Er folk mer redd for trengsel på valgdagen? 

– Virker ikke etter hensikten

– Nei, svaret er nok litt kjedeligere enn som så. Det er fordi myndighetene har lagt til rette for det, med flere lokaler, på steder der folk ferdes, som kjøpesentre og andre trafikknutepunkter. Og det er gjerne steder som er åpne til utover kvelden, forklarer forskningsleder Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning. 

Hensikten har vært å få flere til å stemme ved valgene. Men, til tross for det man skulle tro, så har det ikke virket. 

– Nei, det er jo ikke flere som stemmer nå enn tidligere, så det har ikke virket etter hensikten, sier Bergh.

Fordel bypartiene

Tallene viser at det er flere som forhåndsstemmer i byene enn i distriktene. I byene er lokalene flere, det er kortere vei, rett og slett. I mindre samfunn er det kanskje bare ett lokale å avlegge forhåndsstemme i, som for eksempel i Rådhuset. 

– Dette kan gi en fordel til partier som Venstre, Høyre, MGD og Rødt, i og med at disse står sterkt i byene, påpeker Johannes Bergh.   

Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser også at de som stemmer på disse partiene er mest ivrige på å avlegge sin stemme før selve valgdagen. 

BYVELGERNE STEMMER PÅ FORHÅND: Foto: Bypartier som Ventre, Høyre, MDG og Rødt gjør det godt i «Forhåndsvalget»: Søylene er valget i 2013 (grønt), 2017 (svart), og 2021 (blått). Grafikk: Statistisk sentralbyrå.

Når så mange har avlagt sin stemme på forhånd før dette valget, betyr det trøbbel for de som er mest desperate på å overbevise velgere om å gi sin stemme til nettopp sitt parti. 

Ulempe for MDG 

Det er ikke så mange velgere igjen. 

– Det er begrensede muligheter nå. Trolig har to tredjedeler av alle som kommer til å stemme, allerede stemt. Sjansen for å påvirke er mye mindre, sier forskningsleder Johannes Bergh. 

Han påpeker at den enorme veksten MDG har hatt i de siste målingene, nettopp på grunn av dette kan gjøre at utslaget ikke blir så stort etter at stemmesedlene har blitt talt opp etter valget mandag. 

De har allerede stemt. 

Til dere andre: Godt valg!