Ny rapport: Tror økonomisk kriminelle vil bruke mer vold

Tirsdag publiserte Økokrim sin trusselvurdering for 2024. 

Rapporten viser at det i 2023 ble anmeldt rundt 26.000 bedragerier i Norge. Det er en økning på 13 prosent fra 2022 og dermed ny rekord med god margin. 

Over 70 prosent av anmeldte bedrageri er utført digitalt.

Men nå ser Økokrim en endring i hva bedrageriofrene utsettes for. 

De mener utviklingen er urovekkende. 

Fysisk oppmøte og vold

Flere bedragerier kombineres nå med fysisk oppmøte hjemme hos ofrene, ifølge Økokrim. Slik har det ikke vært tidligere, skriver de i rapporten. 

Manipuleringen både i forkant av og under møtet med ofrene har også blitt mer kynisk.

Gjerningsmenn utgir seg også oftere for å være politi, før de i løpet av oppholdet tapper ofrenes bankkontoer. 

«Det er eksempler på at fornærmede blir bedt om å forflytte seg til et sted bestemt av bedragerne og ikke kan kontakte andre i tiden bedrageriet pågår», skriver de videre. 

I forbindelse med såkalte lånebedragerier ser Økokrim eksempler på at gjerningspersoner truer ofrene, blant annet med kniv, til å ta opp lån hos finansinstitusjoner.

Lånet utbetales deretter til bedragerne. 

Sjef for Økokrim, Pål Kulø Lønseth sier de ikke kan snu denne trenden alene. 

– Norsk politi er i gang med en styrket nasjonal satsing på å bekjempe kriminelle nettverk, hvor Økokrim og Kripos er i førersetet, men hvor alle politidistrikter har fått tilført ressurser for en nasjonal innsats mot trusselen, sier han. 

– Men dette er en utvikling i samfunnet som fordrer at mange aktører må på banen, både på offentlig og privat side.

Narkomiljøene er involvert 

Flere norske aktører som er involvert i narkotikakriminalitet, er også nå involvert i utøvelsen av bedrageri, skriver Økokrim.

De mener dette har ført til et høyere konfliktnivå i utøvelse av den økonomiske kriminaliteten, med mer bruk av trusler og vold.

Mørketallene antas å være store. 

Ifølge rapporten erfarer politiet at bedrageri får så store konsekvenser for ofre at både familie og omgangskrets blir bekymret for deres liv og helse.

«I etterkant opplever ofrene frykt for å svare på telefon eller gå ut av boligen», skriver de. 

«Enkelte bedrageriofre blir redd for å svare politiet som etterforsker saken av frykt for å bli bedratt på nytt», skriver de videre.  

Økokrim peker på at det internasjonalt er flere eksempler på at ofre for bedrageri og seksuell utpressing tar sitt eget liv som følge av det de er utsatt for.

En stor sårbarhet

Trusselvurderingen peker også på at offentlige systemer i stor grad baseres på tillit. 

Det mener Økokrim er en stor sårbarhet, fordi privat informasjon også ligger tilgjengelig for kriminelle aktører. 

–  I vår trusselvurdering peker vi på at kriminelle innhenter offentlig tilgjengelig informasjon om for eksem­pel selskaper og ansatte, sier Lønseth til TV 2. 

«Denne informasjonen gir bedragerne innsyn i reelle hendelser i sanntid, som for eksempel kjøp, salg og endringer i registerinformasjon, noe de utnytter til kriminelle formål for å fremstå som troverdige», heter det i trusselvurderingen. 

– Våpenkappløp

I tillegg viser trusselvurderingen at politiet henger etter teknologisk, mens de kriminelle raskt tar i bruk ny teknologi. 

«Dermed øker gapet mellom de kriminelles og politiets bruk av teknologi, noe som gir de kriminelle økt handlingsrom i utøvelsen av kriminalitet», skriver de i rapporten. 

Lønseth sier at enkelte kriminelle miljøer har stor teknologisk kapabilitet. 

– Det vil være slik at de kriminelle løpende finner nye teknologier og sårbarheter de kan misbruke, mens politiet løpende finner metoder for å avdekke gjerningsmenn og lukke sårbarheter. Dette vil være et løpende våpenkappløp.