Klimabarometeret 2024:
Mange innbyggere har ikke tillit til at kommunen tar gode nok grep.
Publisert 15.10.2024 17:56
Mer enn 300.000 nordmenn bor i områder som er utsatte for flom og skred.
I fjor herjet uværet «Hans» og ødela både hus og campingplasser, særlig i Innlandet, og i sommer sto halve Bø under vann da ekstremregn førte til flom og ødeleggelser.
Men det er likevel ikke her innbyggerne har minst tillit til egen kommunes håndtering av ekstremvær, ifølge ny rapport.
Liten tillit
Ifølge Kantars Klimabarometer 2024 har befolkningen i Norge generelt lav tillit til at egen kommune kan ivareta sikkerheten når ekstremvær rammer oss.
37 prosent av de spurte opplyser å ha liten tillit til egen kommune.
En av samarbeidspartnerne bak rapporten, som i sin helhet offentliggjøres 17. oktober, er If forsikring.
– Det vi ser er at ekstremvær kommer hyppigere. Det blir dyrere og dyrere å gjenopprette etter ekstremvær fordi flere blir rammet, sier nordisk leder for skadehåndtering i If, Line Gjengedal Rud.
Bransjetall fra Finans Norge viser at totalbeløpet for naturskadeerstatning i Norge de siste ti årene har ligget mellom 503 millioner og 2,2 milliarder hver. I 2023 var totalen imidlertid på hele 3,7 milliarder.
– I et fremtidsperspektiv ser vi at vi trenger mye mer innsats på forebygging både fra kommune, fylkeskommunene, NVE og forsikringsbransjen med tanke på hvordan vi skal følge opp at været blir våtere og villere, slår Rud fast.
Lav trygghet
Klimabarometeret viser at omtrent 30 prosent av befolkningen i Oslo og omegn føler seg utrygge på at kommunen har tatt nødvendige grep for å sikre innbyggere og bedrifter for skader i forbindelse med ekstremvær.
De siste årene har vi sett at blant annet Innlandet, Vestfold og Telemark har blitt hardt rammet av flom og ekstremvær.
Likevel er det Oslo, Trøndelag og Nord-Norge som har høyest prosentandel av folk som følger seg utrygge på at egen kommune har tatt grep, viser undersøkelsen.
De siste årene har vi sett at blant annet Innlandet, Vestfold og Telemark har blitt hardt rammet av flom og ekstremvær.
Likevel er det Oslo, Trøndelag og Nord-Norge som har høyest prosentandel av folk som føler seg utrygge på at egen kommune har tatt grep, viser undersøkelsen.
– Sør- og Østlandet er vant til å ligge i le av fjellene og har en annen motstandskraft og infrastruktur enn kystkommunene i vest. Når ekstremværet «Hans» traff Sør-Norge i fjor sommer, så man at kommunene der ikke hadde samme infrastruktur til å takle flommen. Det kan være en av grunnene til at så mange i Oslo og omegn oppgir å ikke føle seg trygge på kommunenes håndtering, sier Rud.
Penger til beredskap
Rud mener alle kommuner i Norge er nødt til å forberede seg på mer ekstremvær fremover.
– Vi er nødt til å planlegge for at det kan komme uforutsett vær og bygge opp infrastruktur steder der man ikke har sett denne typen ekstremvær lokalt før.
Cicero Senter for klimaforskning har tre ganger gjort en kartlegging av hvor godt norske kommuner takler ekstremvær. I fjor viste ekstremværrapporten 2023 at norske kommuner ikke har jobbet bemerkelsesverdig mye bedre med klimatilpasning de siste årene.
Om Kantars klimabarometer
2131 personer har besvart undersøkelsen som ble gjort mellom 7. og 21 juni 2024.
Resultatene er representative for befolkningen over 18 år i henhold til kjønn, alder og geografi.
Feilmarginer: +/-2,2%poeng i de spørsmålene der hele utvalget er med.
Kilde: Kantar
I mai kom regjeringen med en stortingsmelding med en rekke tiltak for å sikre områder utsatt for ekstremvær.
– Styrket forebygging vil kunne spare samfunnet for store kostnader, sa energiminister Terje Aasland den gang.
– Prosesser som tar tid
TV 2 har vist funnene i den siste rapporten til fungerende klima- og miljøminister Tore O. Sandvik. Han sier norske kommuner jobber med å tilpasse seg klimaendringene.
– Det er et signal om at folk får med seg på nyhetene hvordan klimaendringene rammer oss.
Han sier videre at Norge har veldig god beredskap på det umiddelbare, men at vi kommer til å bli overmannet av ekstremvær vi ikke har sett før, ikke minst knyttet til nedbør og flom.
– Vi bygde dette landet i en tid da dette var roligere, så vi kommer til å merke det. Derfor er det viktig at vi lykkes med klimapolitikken, sier Sandvik.
Klimaministeren understreker at kommunene jobber med å «klimatilpasse» oss.
– Men det er prosesser som tar tid,
– Så er det like fullt at dette er så kraftig at man rammes på en måte som gjør at man sitter igjen skremt etterpå.