- Fortsatt «teknisk mulig» å nå 1,5 gradersmålet – men kun med massiv, global mobilisering for å kutte utslippene i rike land, fra og med i dag
- Videreføring av dagens politikk vil føre til temperaturøkning på opp til 3,1 grader i løpet av århundret
- Rapporten sier «ikke gi opp, men prøv hardere», ifølge forsker
Verdens land må bruke klimatoppmøtet i Aserbajdsjan i november til å øke ambisjonene sine drastisk, og sikre at klimagassutslippene blir halvert innen 2030.
Det er den tydelige beskjeden i rapporten «Emissions Gap Report 2024», som er FNs årlige statusrapport om klimaet i verden.
Rapporten er tydelig på at det vil kreves «drastiske og umiddelbare» tiltak for å oppfylle målet om å stoppe oppvarmingen på 1,5-grad.
Hvis det ikke gjøres, vil 1,5 gradersmålet være helt urealistisk i løpet av få år, og 2-gradersmålet vil også henge i en tynn tråd.
Det store bildet: Hva hvis vi ikke klarer 1,5-gradersmålet?
De siste årene har temperaturen i verden nærmet seg grensen på 1,5 graders oppvarming farlig raskt.
Selv om få nå tror at vi kan klare det ambisiøse målet fra Parisavtalen for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, er ikke alt håp ute.
Sveip videre for å forstå hva temperaturøkningen betyr, og hva vi kan gjøre med det.
Javier Ernesto Auris Chavez / NRK
1,5 grader
At temperaturene i verden stiger med 1,5 grader fra førindustriell tid, høres kanskje lite ut.
Men allerede ser verden konsekvenser som hyppigere og kraftigere ekstremvær, og isbreer som smelter og vil bidra til økt havnivåstigning. Her i Norge merker Norsk klimaservicesenter en økning i styrtregn.
I 2023 var temperaturen 1,45 varmere enn førindustriell tid.
To grader
For hver grad temperaturen stiger, blir konsekvensene verre.
Dersom temperaturen stiger med to grader fra førindustriell tid, sier forskningen blant annet at nesten alle tropiske korallrev på grunt vann vil forsvinne. Ekstrem varme som tidligere bare skjedde én gang i tiåret, kan vi vente oss omtrent annenhvert år.
To graders oppvarming truer også matsikkerheten i deler av verden. FNs klimapanel sier Arktis kan oppleve én isfri sommer hvert tiår med denne oppvarmingen
Tre grader
Hvis verden klarer å gjennomføre klimakuttene de har lovet, slipper vi å oppleve en global oppvarming på tre grader. Ifølge UNEP er tiltakene nok til å stanse oppvarmingen ved 2,6 grader.
Tre graders oppvarming er et dramatisk scenario der mange opplever dødelige hetebølger årlig. Det anslås 96.000 heterelaterte dødsfall bare i Europa. Sjansen for at vi når såkalte vippepunkter med store, irreversible endringer i klimasystemet, er også betydelig større.
Truls Alnes Antonsen / ©
Er det bare å gi opp, da?
Stadig færre tror vi kan klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Det betyr ikke at det ikke nytter å gjøre noe. For hver desimalgrads oppvarming verden klarer å unngå, vil gjøre konsekvensene ett hakk mindre alvorlige.
Verdens ledere har lovet å innføre store klimakutt. Selv med dagens politikk, vil verden fortsette å varmes opp. Men jo mer vi klarer å gjøre, jo mindre blir konsekvensene.
Selv om alle land oppfyller klimamålene sine innen 2030, får vi en temperaturstigning på 2,6, slår rapporten fast.
Med nåværende politikk; opp til 3,1 grader.
Oppdaterte klimamål skal sendes inn fra hvert land tidlig neste år i forkant av COP30-klimaforhandlingene Brasil. Ifølge rapporten er det avgjørende at de nye målene følges opp med handling.
– Nå teller hver brøkdel
Det er utslippene som ligger bak oss, som vi sliter med i dag. Siden 50-tallet har utslippene bare økt. For hver grad temperaturen stiger, blir konsekvensene verre.
Hvis ikke dagens klimamål fornyes, og det ikke vises ytterligere ambisjoner og nye løfter, er det beste vi kan forvente oss å oppnå en «katastrofal global oppvarming på 2,5 celsius i løpet av dette århundret».
Hver brøkdel av en grad oppvarming som unngås, teller i form av liv reddet, økonomier beskyttet, skader unngått, og biologisk mangfold bevart, ifølge rapporten.
– Selv om verden overskrider 1,5 – og sjansene for at dette skjer øker hver dag – må vi fortsette å streve for netto-null utslipp, heter det i rapporten.
Ifølge FNs analyse er det «teknisk mulig» å nå 1,5-gradersmålet, men det er «meget utfordrende».
Land må kollektivt forplikte seg til å kutte 42 prosent av de årlige klimagassutslippene innen 2030, og 57 prosent innen 2035, og støtte dette med rask handling, for å få det til.
– Ikke gi opp, men prøv hardere
Forskningsdirektør Glen Peters ved Senter for klimaforskning, Cicero, sier at ingenting i rapporten er uventet.
– I dag er vi på rundt 1,3 grader oppvarming, og det blir verre. Vi er så nære 1,5, og utslippene er fortsatt så høye, derfor er det hugget i stein at vi beveger oss dit. Det betyr ikke at vi skal gi opp, men prøve hardere. Rapporten sier «dere må prøve hardere», forteller Peters.
Dersom temperaturen stiger med to grader fra førindustriell tid, sier forskningen blant annet at nesten alle tropiske korallrev på grunt vann vil forsvinne.
– De blekner allerede og over 1,5 grad vil de blekes mye raskere. Vi kan da si ha det til korallrevene, sier Peters.
I temperatursonen over 1,5 grad kommer vi til å se en større økning av klimaendringer, og 2,6 vil bety at alt blir mer ekstremt.
– Det vi må huske er at 2,6 er mye verre enn 2 grader, og 2 er mye verre enn 1,5 grad, sier Peters.
G20, sol og vind
En av løsningene som rapporten peker på er sol- og vindkraft.
Sol- og vindkraft alene kan potensielt stå for 38 prosent av utslippskuttene som trengs innen 2035 for å nå klimamålene, ifølge rapporten.
– Den gode nyheten er at vind- og solkraft, elektriske biler, og flere teknologier gjør det bedre enn for ti år siden. Det er dog frustrerende er at det ikke forandrer det som skjer med utslippene. De roer noe ned, men det går for sakte, sier Peters.
Rapporten viser store forskjeller i utslipp per innbygger mellom land, der USA og Russland har nesten tre ganger så høye utslipp som verdensgjennomsnittet.
Og G20-landene står for 77 prosent av globale utslipp. Det er spesielt disse landene som må gjøre de tyngste løftene, slår rapporten fast.
Ekstremt utfordrende med dagens politikk
– Dette er enda en klimarapport som stadfester hvor livsfarlig regjeringens klimapolitikk er. Bare uker etter at klimaministeren avslørte at Norge ikke ligger an til å nå sitt eget klimamål for 2030, får han nå beskjed om å skru opp innsatsen massivt, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.
– Styrtregn, flom, intense hetebølger, skogbranner og stadig nye varmerekorder. Man skulle tro at verdens ledere har fått flere kraftige advarsler de siste årene om hva som er i vente om vi ikke tar klimakrisen på alvor og kutter utslipp. Likevel uteblir den politiske handlingen, legger hun til.
Selv om rapporten ikke eksplisitt sier at det er usannsynlig å nå 1,5-gradersmålet, antyder den sterkt at det vil være ekstremt utfordrende gitt nåværende trender og politikk.
Rapporten legger vekt på at umiddelbar og dramatisk handling er nødvendig for å ha en sjanse til å nå målet.
FNs generalsekretær António Guterres sier torsdag at menneskeheten «betaler en forferdelig pris» for passivitet når det kommer til global oppvarming.
Tiden renner ut for å rette opp kursen og unngå klimakatastrofer, sier han.
– Det er en direkte sammenheng mellom økende utslipp og stadig hyppigere og mer intense klimakatastrofer. Rundt om i verden betaler folk en forferdelig pris, sier Guterres.
Publisert 24.10.2024, kl. 15.59 Oppdatert 24.10.2024, kl. 16.46