I drøyt 20 år har Norge unngått heksene i musikalen «Wicked», men nå er de her med dobbel kraft.
Først på lerretet: Filmversjonen har verdenspremiere og vises på 140 norske kinoer denne helga.
Så på scenen: Folketeateret i Oslo har lansert den første norske «Wicked»-oppsetningen, med premiere i mars neste år.
En massiv markedsføring av filmversjonen har farget feeden til 12 år gamle jenter – og mange av oss andre – rosa og grønn den siste tiden. Filmen blir kalt «filmmagi i sin reneste form» og har fått terningkast 6.
At en av vår tids største popstjerner Ariana Grande har en hovedrolle, hjelper også på interessen.
Ariana har i flere uker grått over hele internett og fortalt hvordan «Wicked» endret livet hennes.
Kommer den til å endre ditt?
Fenomenet «Wicked»: en megamusikal
Wicked betyr ond. Hvordan oppstår ondskap?
Tekstforfatter Winnie Holzman og komponist Stephen Schwartz ga sitt bidrag til den filosofiske diskusjonen med musikalen «Wicked».
Forestillingen hadde premiere i 2003. Ifølge the Broadway League er det kun «Løvenes Konge» som har spilt inn mer enn «Wicked» på Broadway de siste 25 årene.
«Wicked» har solgt over 12 millioner billetter i Londons West End og har blitt spilt over hele verden, inkludert Stockholm og København – men ikke her i Norge. Før nå.
Kjennere beskriver stykket som et favorittshow hos bransjen selv: krevende musikalsk, med en leken og annerledes fortelling.
Det er første del av «Wicked» som går på kino nå, del to kommer i november 2025.
Med et budsjett på 145 millioner dollar har regissør Jon M. Chu hatt nok penger å bruke hos kulisseverkstedet og systua, for ikke å si på åkeren. 9 millioner valmuer ble plantet for å gjenskape eventyrlandet Oz.
Men vent ... Oz? Hørt navnet før? Jepp – historien i «Wicked» henger sammen med en annen klassiker.
Det er bare at i denne fortellinga er alt annerledes.
Hva handler det om?
«Wicked» er altså forhistorien (en prequel) til «Trollmannen fra Oz», en amerikansk musikal- og eventyrfilm fra 1939.
I den opphavlige fortellinga møter du to hekser, en god («Glinda the good») og en ond («The wicked witch of the west»).
I «Wicked» får vi vite hvordan det ble slik og at de to en gang hadde et unikt bånd.
Det skulle man ikke tro når de møtes første gang.
Den ene har rosa klær og er populær, den andre er grønn og litt sær. Glinda og Elphaba blir ufrivillig romkamerater når de begynner ved universitetet Shiz.
Elphaba er ensom-ulv-typen som alltid svarer skarpt, fordi hun uansett forventer å bli mobba (oppveksten med grønn hud har ikke vært enkel).
Glinda i rosa er derimot veldig populær og framstår som en blanding av narsissist og godhetsposør.
Tross statusforskjell, dårlig personkjemi og ulik hudfarge, oppstår etter hvert en helt spesiell relasjon mellom dem.
Men midt i en vakker historie om vennskap vet vi at ondskapen skal vokse fram hos Elphaba.
Når noen blir «ond» på veien, var det kanskje for å oppnå noe godt?
Det er ikke svart-hvitt, for ikke å si rosa-grønt, hva og hvem som egentlig er de onde og de gode i Oz. Å se verden fra «skurkens» perspektiv føltes nytt og annerledes da «Wicked» kom for tjue år siden.
Siden så mye i fortellinga baserer seg på forholdet mellom Glinda og Elphaba, hviler mye på de som spiller hovedkarakterene.
Å caste de rette skuespillerne var avgjørende for at «Wicked» skulle klare overgangen til filmlerretet. Hvordan gikk det?
Vel, fra de to kvinnene som landet «de mest ettertraktede rollene i Hollywood» har det så langt vært ekstremt mye gråting.
Hvorfor vekker Wicked så sterke følelser?
Ariana Grande (Glinda) har snufset seg gjennom den omfattende lanseringen sammen med sin (også tårevåte) nye bestevenninne Cynthia Erivo (Elphaba).
De to har tatt flere matchende tatoveringer og holder hender stadig vekk.
Anmelderne internasjonalt og her hjemme har rost dem opp i skyene.
Så hvor kommer alle tårene fra?
Ifølge Ariana selv: fra barnet hun en gang var. Som niåring spilte hun «Trollmannen fra Oz» i barneteatergruppa hjemme i Boca Raton, Florida.
Da Ariana var 10 år, så hun «Wicked» på Broadway med originalbesetningen og ble blåst av banen av Kristin Chenoweth (Glinda) og Idina Menzel (Elphaba).
I podkasten «Two sentimental men» beskriver hun det som «life before and after Wicked».
Omtrent femten år senere var Ariana Grande mildt sagt i fyr og flamme da ryktene begynte å gå om en Hollywood-filmversjon av hennes livs største kulturopplevelse.
Som populær talkshow-gjest har Ariana Grande underholdt med sin evne til å etterligne andre store stjerners stemmer.
Hun er kjent for å ha en uanstrengt syngestil, det høres lett og luftig ut.
Likevel var flere skeptiske. En popstjerne med glatte hits og enorm Instagram – kunne hun takle skuespillet og den spesielt krevende vokalen?
Den i Norge som kjenner resultatet best (så langt), er Trine Bariås, Glindas norske stemme («Wicked» kommer både i original og dubbet versjon på kino).
Trine så musikalen i London som femtenåring, med nøyaktig samme effekt som det Ariana har beskrevet:
– Der og da visste jeg at det er dette jeg vil drive med, sier hun.
I dag er hun musikalartist og dubber film, inkludert drømmerollen i «Wicked» (og akkurat som Ariana blir hun rørt til tårer av å snakke om stykket).
Hvordan høres så popstjerne-Grande ut i sin nye rolle?
– Ariana har gjort det helt fantastisk. Hun har stort register og det at hun har tatt masse sangtimer for å komme inn i det klassiske sporet igjen, kan du virkelig høre, sier Trine.
Trine Bariås
- Musikalartist og sanger
- Foto: Charlotte Brænna
– Hun gjør en tolkning inspirert av originalen til Kristin Chenoweth, men også med seg selv. Det er viktig at rollen lever, og at du gir det noe som er nåtid, mener hun. Som en av flere prestasjoner trekker Trine fram at Ariana har lagt inn en ekstra «whistle note» (sykt høy tone) i åpningsnummeret «No one mourns the wicked».
Ariana og medspiller Cynthia Erivo (som demonstrerer en minst like imponerende sangstemme) valgte uvanlig nok å synge live på filmsettet, for å få den ekstra nerven med.
– Så filmsettet var jo i tillegg et lydstudio. De rå og emosjonelle øyeblikkene du ser i filmen er det som faktisk skjedde, sier regissør Jon M. Cho i et promointervju.
– Det var som å være på verdens beste konsert, med de beste plassene.
De har siden Superbowl i februar vært på alle mulige røde løpere, i vanvittige kjoler inspirert av Wicked-universet.
Det er glam og promo, og tydeligvis enormt emosjonelt. Tårene som renner, har gått viralt.
Arianas våte fjes handler mye om at innspillingen tok henne tilbake til barnet hun en gang var, sier hun selv.
På rulleteksten til filmen står hele navnet hennes: Ariana Grande-Butero.
Dette er første gang i karrieren hun bruker pappas navn, forklarer hun i et intervju, etterfulgt av enda mer gråting.
Cynthia Erivo har i flere intervjuer fortalt at det å spille den grønne/utstøtte Elphaba, brakte fram minner om en oppvekst som «annerledes». Og at filmen føles skremmende aktuell.
Siden «Wicked»-musikalen hadde premiere på Broadway for 20 år siden, har virkeligheten gjort sitt for å holde tematikken relevant.
Hva er det underliggende budskapet i «Wicked»?
Når de snakkende dyrene i Oz blir satt i bur og gitt forbud mot å snakke, er Elphaba den eneste som gjør motstand.
– Elphaba står opp mot overgrep og tenker selv. Hun blir stemplet som ond, sier Atle Halstensen.
Atle Halstensen
- Musikalsjef på Folketeatret
- Foto: Fredrik Arff
Han har oversatt «Wicked»-manuset til norsk (både for filmversjonen og scene).
Han mener innholdet kan tolkes som en samfunnsanalyse, blant annet av ledere som tøyer grensene for sannhet.
– Trollmannen fra Oz sier for eksempel «jeg har ikke løyet, jeg har bare sagt det dere vil høre».
– Historien leker med strømninger i tiden på en fiffig måte. I en fantasiverden setter den ord på ting vi står midt oppi i dag: fremmedfrykt, populisme, å bli respektert for å være annerledes, ramser han opp.
Atle Halstensen er kunstnerisk leder i musikalproduksjonsselskapet Scenekvelder, som setter opp «Wicked» i 2025.
Han har eid rettighetene i seks–sju år, men ville vente til filmen hadde introdusert universet for et norsk publikum. Nå er spørsmålet bare om vi, det norske publikum, blir frelst.
«Wicked» som den nye «Frost»?
Vil Arianas tårer, de store sangprestasjonene og en påkostet lansering gjøre «Wicked» til et kulturelt fenomen?
Tankene går til en annen musikalsuksess det siste tiåret: «Frost».
(Før du klikker i vinkel over at jeg sammenligner «verdens beste musikal» med en tegnefilm – ja, det er forskjeller! Men to sterke kvinnelige hovedroller og magiske krefter i en musikalsk setting er nøkkelingredienser begge steder.)
«Frost» (2013) og oppfølgeren «Frost 2» (2019) er blant historiens mest innbringende animasjonsfilmer (rundt 27 milliarder norske kroner til sammen, ifølge Filmweb).
Frost-imperiet har dratt inn myyye mer. Matbokser, hårspenner, leker, glitrende kjoler ...
I skrivende stund rulles Wicked-kolleksjonene ut i H&M- og Lego-butikkene.
De jeg har snakket med i denne saken, synger i filmen (Trine) og selger billetter til showet (Atle). Ikke rart om de håper Wicked skal bli et kulturelt giga-fenomen.
Hva tror de som har sett filmen?
Aftenpostens anmelder May Synnøve Rogne (ga terningkast 5) heller mot nei.
– «Wicked» retter seg mot en litt smalere og eldre målgruppe. Men Ariana Grande har en stor fanskare, og jeg tipper unge jenter kommer seg på kino, som med Barbie-filmen, sier hun.
May Synnøve Rogne
- Filmanmelder i Aftenposten
- Foto: Aftenposten
Og legger til:
– Jeg håper at alle slags folk har vett til å gå og se, for dette er en spektakulær kinofilm!
Filmpolitiets Marte Hedenstad anbefaler også «Wicked» til absolutt alle (ga terningkast 6). Hun er helt med på parallellen til «Frost».
– Ingen i Disney vil si det, men jeg og mange med meg tror Elsa er inspirert av Elphaba, sier hun.
(Den første Elphaba fra Broadway, Idina Menzel, har for øvrig stemmen til Elsa i «Frost».)
Marte Hedenstad
- Filmanmelder i NRK Filmpolitiet
- Foto: Henriette Dæhli, NRK
Marte tror «Wicked» vil slå an på kino. Om den blir en like stor farsott er hun mer usikker på. Mye på grunn av aldersgrensen på 9 år (i motsetning til 6 år på «Frost»).
– Barnehagebarn som nekter å ta av seg Elsa-kjolen og unger som skal høre «Let it go» om og om og om igjen ... Dét får du ikke med «Wicked».
På vegne av alle småbarnsforeldre det siste tiåret: Puh.
Hei!
Sett «Wicked»? Eller skal du? Har hatt «Defying Gravity» på hjernen siden visningen. Men nå er musikken ute, så det er bare å slippe løs sin indre musikalartist! Tips meg gjerne om andre ting du vil lese om.
Les Filmpolitiets anmeldelse av «Wicked» her!
Mer fra filmens verden:
Publisert 24.11.2024, kl. 20.44