Ny E39 - uforenelig med Naturavtalen og offentlig pengebruk

Etter Russlands invasjon av Ukraina bebudet regjeringen Støre at den internasjonale situasjonen krevde gjennomgang av store byggeprosjekter i Norge. Spesielt dreide det seg om store motorveiprosjekter som måtte nedskaleres. Det er imidlertid vanskelig å finne eksempler på det Støre bebudet. Ved Lillehammer pågår fremføring av ny E6 gjennom Låendeltaet naturreservat (landets strengeste lovbeskyttelse av natur) og Agder har nylig hatt besøk av samferdselsministeren som lover ny E39 helt til Ålgård.

Det ble svært godt mottatt på et møte på Utsikten Hotell i Kvinesdal hvor eliten av motorveiforkjempere i fylket nylig var samlet. Til møtet var det hentet inn en samfunnsøkonom som kunne fortelle om eventyrlige ringvirkninger som utbyggingsfasen, les naturødeleggelsene ville overrisle Agder med og tilsvarende økonomiske eventyr som landet vil få når bilistene kan få kjøre i 110 km fram til Ålgård. I avisreferater fra møtet er det ingen betenkeligheter med veiprosjektet som er stipulert til 66 milliarder kroner i en tid da et samlet Storting har forpliktet oss til å bruke astronomiske summer til forsvar av landet, 110 milliarder i år og 611 milliarder de neste 12 årene. At vi derfor må revurdere stor veiprosjekter er Arbeiderpartiet og andre i dag helt tause om. Men i «Debatten» nylig var det flere av de politiske ungdomslederne som nettopp trakk fram denne koplingen, at store veiprosjekter må revurderes fordi investeringene i landets forsvar krever redusert pengebruk på andre områder.

Naturvernforbundets interesser er først og fremst knyttet til miljøspørsmål, som fra avisreferatene å dømme synes å ha vært et ikketema på møtet i Kvinesdal til tross for et grunnleggende prinsipp i all arealforvaltning at vi skal kjenne miljøkonsekvensene av de beslutningene som gjøres.

E39 er ferdig regulert fram til Flekkefjord og stedvis opparbeidet. Det er en strekning på 170 km. Om vi innarbeider arealforbruket på hele strekningen til Ålgård med fratrekk for tuneller og broer og legger til grunn bredden mellom viltgjerdene, nye kryss og tilførselsveier, vil naturødeleggelsene med ny E39 bli omtrent  dobbelt av Skjernøya ( 5,6 km2).

Ett av landets største hjortetrekk går over det nyregulerte området øst for Fedafjorden, det har en rekke nasjonalt sjeldne enkeltarter som får sine leveområder ødelagt. Men naturens verdi nevnte kanskje ikke samfunnsøkonomen i sine økonomiske overslag?

Naturvernforbundet har påklaget den siste detaljplanen fra Røyskår gjennom Kvinesdal fordi konsekvensutredningen ikke svarer på hva naturtapet fører til for alt artsmangfold ( insekter, amfibier, fugl, pattedyr, m.m.), ikke bare for rødlistede naturtyper og arter. Dette mener vi Miljødirektoratet legger til grunn i deres utlegning av naturmangfoldlovens bestemmelse om samlet belastning. Kommunene Lyngdal og Kvinesdal som er ansvarlig for den siste delplanen, har etter vår oppfatning ikke vurdert loven på denne måten, fordi tap av artsmangfold ikke strekker seg utover det aktuelle delområdet.

Vi har hele tiden vært en sterk motstander av den nye E39 som vil brøyte seg gjennom uerstattelig, intakt natur og kulturlandskap med bare bagatellmessig gjenbruk av dagens trase. Vi mener en framtidsrettet og trafikksikker riksvei kunne vært løst langt billigere og med helt beskjedne naturtap ved i hovedsak å bygge på eksisterende trase. Vi registrerer imidlertid at politikerne har villet noe annen. Men det innebærer imidlertid å motarbeide Naturavtalen da fylket vil bli påført det største naturtapet i dette århundre og kostnader som i dag er uansvarlig pengebruk.

Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder