Nova (22) hadde en drøm – så ble hun skremt av det hun så

1 week ago 14

I år, akkurat som i fjor og året før det, søkte Nova Andrea Johansen opptak til samme studie.

Karakterene er gode nok. Likevel ender hun alltid opp med å takke nei.

– Det er veldig synd. Det er en veldig viktig jobb, men den blir ikke prioritert, sier Johansen.

Gjennom en rekke vikariater har hun sett hvordan situasjonen i norske barnehager har blitt forverret, forteller hun.

– Jeg har blitt litt skremt fra å velge det som yrke.

På fem år har søkertallet til utdanningen falt med 40 prosent.

– Mer og mer press

For to år siden fikk Johansen sin første jobb som assistent i en barnehage.

Siden har hun hatt små og store engasjement i anslagsvis 25 barnehager rundt i Oslo-området, forteller hun.

– Bare én barnehage hadde alle ressursene som den fortjener. I de andre var det som regel altfor mye å gjøre, for få hender og for mange barn per voksen. Det ble bare mer og mer press.

Spesielt krevende var det på dager når faste ansatte var syke. Det skjedde nesten hele tiden.

Da kunne hun ha aleneansvar for opptil ni barn som hun ikke kjente behovene til, ifølge Johansen.

– Jeg måtte ha tusen baller i lufta samtidig. Og det er ikke som om jeg kan miste de ballene heller, de er jo barn.

– Men er det ikke naturlig at det er litt kaotisk når man jobber med barn?

– Jo, det er naturlig, men da må vi også være nok folk på jobb som håndterer det kaoset, sier hun og viser til et eksempel:

– Under måltidene skal alle barna spise samtidig. Vi skal servere mat, passe på at ingen løper fra bordet eller smaker på hverandres mat og flasker. Det er ikke uvanlig at noen av barna er kjempeallergiske. Da er det ganske så skummelt om vi ikke er nok ansatte på jobb til å passe på, sier hun.

Ble syk

Av alle yrker i Norge har barnehageansatte det høyeste sykefraværet, viser tall fra SSB. Johansen synes ikke det er rart.

– Som barnehageansatt må jeg være på hele tiden. Jeg er helt utslitt når jeg kommer hjem, for jeg har jobbet på spreng for barna. Samtidig blir ikke behovene til oss ansatte ivaretatt. Så det er en vanskelig situasjon å stå i over tid.

Johansen har selv opplevd å være så sliten at hun ble syk.

– Og når jeg var syk, fikk jeg veldig dårlig samvittighet, for jeg visste at det gikk utover både barna og kollegene. Det skal ikke være så farlig å bli syk en dag. Det må være et bedre sikkerhetsnett på jobb enn det, sier hun.

– Bedre betalt å servere kaffe

Johansen er fortsatt veldig motivert til å jobbe med barn.

– Det er jo egentlig en veldig givende jobb, og jeg har fått mange fine relasjoner til barn, foreldre og andre ansatte, sier hun.

Men hun har også landet på at hun synes yrket er altfor dårlig betalt sett i lys av hva jobben krever av henne.

– Mesteparten av lønnen gikk til utgifter og sparing. Jeg vil jo gjerne bidra, men så vil jeg også ha råd til å ha et sosialt liv etter jobb, sier hun.

Månedlig fikk Johansen utbetalt cirka 19.000 kroner etter skatt, forteller hun.

– Jeg har tjent mer i en jobb der jeg serverte kaffe, så det er helt bak mål. Å jobbe i barnehage er en krevende omsorgsjobb, som bygger samfunnet, og da bør det også være betalt deretter.

En nyutdannet barnehagelærer kan regne med en årslønn 507.400 i offentlige barnehager og 513.400 i private barnehager, ifølge Utdanningsforbundets lønnskalkulator.

Søkerfall

Kan ryktet om lav bemanning og høyt arbeidspress ha spredt seg?

Mye tyder nemlig på at mange tenker som Johansen.

De siste fem årene har det vært en negativ trend i søkertallene til barnehagelærerutdanningene i Norge.

I 2020 hadde utdanningen 4212 førstegangssøkere. I år var antallet 2557, viser tall fra Samordna opptak.

Det er 40 prosent nedgang i søkere på fem år.

Førsteamanuensis og instituttleder Kristin Danielsen Wolf ved barnehagelærerutdanningen på OsloMet erkjenner at situasjonen er dyster.

– Det er dramatisk. Noe ser ut til å ha skremt de unge, sier hun til TV 2.

Ifølge Wolf er ikke utdanningen på OsloMet like hardt rammet som på andre institusjoner, selv om også de ser at søkertallene synker.

Nasjonalt står fortsatt 840 plasser tomme etter studiestart. Det melder nettavisen Khrono, som har hentet inn ferske tall fra alle utdanningsinstitusjonene.

Det betyr at bare to av tre plasser ble fylt ved studiestart. Dette er til tross for at 211 studieplasser ble lagt ned i fjor, skriver avisen.

Er bekymret

I en serie saker belyser TV 2 trippelkrisen som rammer norske barnehager:

Ingen andre yrker i Norge har høyere sykefravær.
Arbeidsbelastningen er så stor at mange velger å slutte i yrket.
For få søker seg til utdanningen.

Wolf tror utfordringene som har preget sektoren over tid, kan være en av forklaringene på søkerfallet.

– Hvis ansatte erfarer hverdager hvor de hele tiden kommer til kort og ikke får fulgt opp de små barna godt nok, så oppleves nok det som et ansvar som er umulig å bære, sier hun.

Wolf viser til at forskningen er tydelig på at tilstrekkelig og kvalifisert bemanning i barnehagene er svært viktig. Hun tar selvkritikk på at forskningsmiljøet kanskje ikke har ropt tydelig nok.

Nå mener hun tiden er overmoden for at politikerne lytter til fagfolk, foreldre og de ansatte og øker grunnbemanningen og kvaliteten i barnehagene.

– De lave søkertallene er et sterkt signal om at situasjonen ikke er forsvarlig. Da må politikerne lytte til de som har førstehåndserfaring ute i barnehagefeltet, og det må tas på alvor.

– Situasjonen er alvorlig mange steder

Kunnskapsdepartementet erkjenner at de også er bekymret.

– Det er alvorlig at færre velger å ta barnehagelærerutdanning. Det er en utvikling vi må snu, skriver statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) til TV 2 i en epost.

Hun sier regjeringen er i gang med en stor satsing på rekrutteringen av lærere til barnehager og skoler, og at de er i jevnlige møter med sektoren.

– Men lønnen sett i lys av for lav bemanning og høyt arbeidspress – kan dere forstå at unge velger en annen karrierevei?

– Barnehagelærere skal anerkjennes for den helt avgjørende jobben de gjør for barna våre. Lønn er en del av dette, men den forhandles frem mellom kommunene, arbeidstakerorganisasjoner og fagbevegelsen, ikke staten.

– Hvordan vil regjeringen gjøre utdanningen mer attraktiv?

Statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) i Kunnskapsdepartementet svarer:

– Assistenter får tilbud om å bli barnehagelærere. Ifølge regjeringen velger de fleste som tar dette studiet å fullføre utdanningen og bli værende i yrket.

– Neste år skal Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) få cirka 365 nye studieplasser.

– 2,9 milliarder kroner er satt av i 2024 for å gi barnehageansatte etter- og videreutdanning.

– Snart skal det komme et nytt system for kompetanse- og karriereutvikling. Måler er å kunne tilby nye og attraktive karriereveier for lærere både i barnehagen og skolen.

– Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en veileder som skal tydeliggjøre retningslinjene og regelverket for bemanning, deriblant når det skal settes inn vikar.

Når det gjelder bemanningsutfordringene, ber regjeringen kommunene om å bruke 250 millioner kroner på å få flere ansatte i barnehagene, viser forslag til statsbudsjett 2025.

I tillegg vil de sette av rundt 200 millioner kroner til økt bemanning i levekårsutsatte områder.

– Barnehager skal også være gode steder å jobbe, ellers vet vi at vi mister folk. Vi vet at bemanningssituasjonen er alvorlig mange steder og at sykefraværet i sektoren er blant de høyeste i landet, noe vi tar på stort alvor.

Har ny jobb

Selv om Wolf ved OsloMet mener det er viktig å belyse utfordringene i norske barnehager, er hun også opptatt av å nyansere bildet.

Hun har selv jobbet i barnehage og mener de gode fortellingene må få større plass.

– Jeg skulle ønske vi også snakket mer om hvor meningsfullt og givende det er å jobbe i barnehage, uten å legge skjul på hvor krevende det er, sier hun.

Johansen har byttet yrke. Nå jobber hun i stedet som brukerstyrt personlig assistent.