«Norskesyken» finnes ikke

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I Aftenposten 20. august kunne vi nok en gang lese at de offentlige utgiftene er for høye, denne gang uttalt av en svensk redaktør. Han får i samme sak støtte av Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim.

Artikkelen inneholder en graf som viser at offentlige utgifter har økt både i nominelle og prisjusterte tall, som vel skal vise at staten eser ut.

Denne fremstillingen av offentlige utgifter i Norge er problematisk av flere grunner.

For det første er narrativet om en svulmende offentlig sektor svært misvisende. De nominelle tallene forteller ikke leseren noen ting alene siden tallene øker i takt med inflasjonen.

At de er med i grafen, tyder på dårlig tallforståelse.

Også de prisjusterte utgiftene sier lite om bærekraften i offentlige utgifter. Ser man på utgiftene som andel av fastlands-BNP (noe som gir mer mening), har de ikke endret seg nevneverdig de siste årene.

For det andre er disse angivelig stigende utgiftene blitt kalt «norskesyken», som ifølge Aftenpostens leder 16. august er en variant av såkalt «hollandsk syke». Hollandsk syke innebærer at råvareutvinning fører til avindustrialisering, blant annet fordi valutaen er for sterk. Dette har virkelig ingenting med Norge i dag å gjøre.

«Norskesyken» finnes ikke med mindre man tillegger begrepet et helt annet innhold. Dette vitner om at historien om offentlige utgifter, som Aftenposten (og andre) sprer, ikke er bygget på fakta. Den fremstår ideologisk. Selvsagt må man diskutere offentlige utgifter, men debatten må være faktabasert.

Thomas Rasmussen, samfunnsøkonomistudent