Norsk lege på Gazastripen: – Vi vet at det er farlig

4 days ago 13

Saken oppsummert

Et team med norske helsearbeidere jobber på Nasser-sykehuset i Gaza, det siste større sykehuset i drift.
Sykehuset opererer med et overbelegg på 200-300 prosent, med pasienter overalt, inkludert på madrasser på gulvet.
Den største utfordringen er ifølge ortoped Geir Stray Andreassen manglende utstyr, noe som gjør operasjoner krevende og tidkrevende.
Han beskriver situasjonen som spent, og understreker viktigheten av at de norske helsearbeiderne holder seg samlet til enhver tid.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

– Vi er nå på Nasser-sykehuset i Khan Younis, det siste større sykehuset i Gaza som fremdeles er i drift.

Det sier den norske ortopeden Geir Stray Andreassen da TV 2 snakker med ham torsdag.

I over én uke har teamleder Andreassen og to andre helsearbeidere fra Norge og Norwegian Aid Comitee (Norwac) jobbet side om side med palestinske helsearbeidere på sykehuset.

I dette intervjuet gir han et innblikk i:

arbeidshverdagen som lege i en av verdens farligste krigssoner,
hvordan krisen på Gaza har utviklet seg,
hvordan han vurderer sikkerheten til det norske teamet
og hva som har gått mest inn på de norske helsearbeiderne.

– Pasienter overalt

Store deler av Khan Younis, som ligger sør på Gazastripen, er helt utslettet av de israelske styrkene.

Før krigen var dette Gazas nest største by, med over 200.000 innbyggere.

Nå forsøker Israel å tvinge rundt én million mennesker til å flykte sørover mot Khan Younis-området og Mawasi, hvor Israel hevder det er en trygg «humanitær sone».

– Det er ikke plass til én million mennesker. Det er ingen som forstår hvordan det fysisk er mulig, sier Andreassen.

Allerede er det vanskelig å holde oversikt på sykehuset, sier han, og anslår at det nå opererer med et overbelegg på mellom 200 og 300 prosent.

– Det er pasienter overalt, og det er svært vanskelig og uoversiktlig. Mange pasienter ligger på madrasser på gulvet.

– Den første uken har vært travel, med et stort antall pasienter. Vi har spesielt sett mange som har blitt skutt under matutdeling, hvor flere av dem har pådratt seg alvorlige skader.

– Bombingen fortsetter

I tillegg ser helsearbeiderne skader knyttet til trailere som kommer over grensen med mat og nødhjelp.

– Desperate mennesker forsøker å klatre opp lasteplanene for å få tak i mat. Noen blir skutt, mens andre faller og får ulike fallskader.

– Samtidig fortsetter bombingen, og mange kommer inn med splintskader på forskjellige steder på kroppen.

Mens TV 2 snakker med ham, blir vi avbrutt av en beskjed over en høyttaler i bakgrunnen.

– De ber blodgivere melde seg. Hver dag roper de ut slike meldinger, sier Andreassen når beskjeden er over.

– Den største utfordringen

Så langt har ikke sykehuset merket noen økt pågang av pasienter som følge av evakueringsordren, men sykehuset forbereder seg på dette, forteller den norske ortopeden.

Det gjøres ved å bygge ut midlertidige sengeplasser under provisoriske teltduker.

Til tross for at situasjonen ved sykehuset preges av «stor tilstrømming av pasienter», er ikke dette det som skaper mest hodebry, ifølge Andreassen.

– Den største utfordringen er knyttet til manglende eller mangelfullt utstyr. Dette gjør operasjonene både mer krevende og tidkrevende.

Dårlig hygiene og renhold fører også til mange infeksjoner, noe pasientene er svært utsatt for på grunn av dårlig ernæring og svekket immunforsvar, ifølge Andreassen.

Sykehusangrep

Samtidig som Israel nå forbereder en offensiv mot sentrale deler av Gaza by, rammes også områdene i sør av israelske angrep.

– Bombing og skyting pågår dag og natt rundt oss, med uendret styrke, sier Andreassen.

I slutten av august ble 20 mennesker drept, inkludert fem journalister og flere helsearbeidere, da Israel angrep Nasser-sykehuset. Israels statsminister Benjamin Netanyhau beklaget hendelsen, og kalte det en «tragisk feil».

– Angrepet var rett ved operasjonsstuen, sier Andreassen.

Han har snakket med helsepersonell som var på jobb da det skjedde. De måtte avbryte operasjonene og begynne å behandle sårede fra angrepet, sier han.

Fredag skjedde det igjen, sier ortopeden. En ambulansearbeider ble ifølge Andreassen drept da den parkerte ambulansen han satt i, ble truffet av skudd fra en israelsk drone inne på sykehusområdet.

– Hendelsen viser hvor uforutsigbar situasjonen er, og samtidig hvor viktig det er for oss å ta alle forholdsregler.

Holder sammen

For de norske helsearbeiderne må forholde seg til sikkerhet i enda større grad nå enn ved tidligere opphold.

Andreassen forteller at de både snakker mye og holder seg samlet.

Tre av de totalt fire i det norske teamet har vært på Gazastripen tidligere under krigen.

Det er viktig å holde seg opptatt, og ikke gå alene og la tankene ta overhånd, medgir Andreassen, som nå er på sin femte tur i løpet av krigen.

– Ser ikke for meg gjenoppbygging

Utviklingen fra første gang til nå, er vanskelig å forstå, sier han.

– Det er et sjokk å se hvor utradert alt er her nå. Første gang var Rafah intakt. Da ble vi hentet i vanlige personbiler. Nå ble vi hentet av en kolonne med pansrede FN-biler og kjørt gjennom den såkalte røde sonen til den «trygge sonen».

– Hvordan ser du for deg fremtiden for menneskene på Gaza etter krigen?

– Tidligere har innbyggerne sagt at de skal gjenoppbygge Gaza. Men nå er nesten alt ødelagt. Helsevesenet har kollapset og infrastrukturen er helt ødelagt. Det er nesten ingen bygning i Gaza som er uskadet.

Israel fortsetter å ødelegge bygninger og infrastruktur på Gazastripen, den siste tiden har de bombet en rekke høyblokker i Gaza by. Totalt 78 prosent av alle bygninger på Gazastripen er nå ødelagt, ifølge FNs satellittbyrå UNOSAT.

– Jeg kan ikke se for meg at alt dette skal gjenoppbygges. Mange av kollegene mine er nå opptatt av hvordan de kan få en jobb i utlandet – men de har utdannelse, tenk på alle uten utdannelse og penger.

– Det første som nå må skje, er å få på plass en våpenhvile, og så må trailere med nødhjelp inn.

– Det gjør mest inntrykk

For fremdeles slippes langt fra nok nødhjelp inn til Gazastripen. Bare rundt halvparten av det daglige behovet kom i snitt inn i august.

Store deler av dette er blitt tatt av grupper med sultende mennesker langs veien, og i noen tilfeller også plyndret av kriminelle gjenger, ifølge FN.

Nødhjelpen er sårt trengt. I slutten av august erklærte FN at hungersnød hadde brutt ut i Gaza by, og at denne var ventet å spre seg utover Gazastripen den kommende tiden.

Prisene på matvarer fortsetter å stige, noe New York Times også rapporterte om i slutten av juli.

– Det som kanskje gjør sterkest inntrykk, er å møte kolleger som nesten ikke er til å kjenne igjen på grunn av et betydelig vekttap, sier Andreassen.

Ifølge ham har alle de møter gått ned i vekt.

– Og alle pasientene er avmagret. De er utslitt og redde, men likevel er det utrolig å se hvordan de klarer å holde motet oppe, smiler og spøker.

Han forteller at menneskene de møter uttrykker oppriktig glede over å se dem.

– De gir uttrykk for at de setter veldig pris på at vi kommer i en situasjon hvor de føler seg forlatt i denne vanskelige situasjonen.

Merker det på kolleger

Andreassen sier at han og de norske helsearbeiderne merker situasjonen i Gaza by godt på kollegene ved Nasser-sykehuset.

Israel har intensivert bombardementet mot byen og en forestående bakkeinvasjon står på trappene. Flere av kollegene på sykehuset har familie i Gaza by, sier Andreassen.

– Vi merker at de er to steder samtidig når de er på jobb. De vet ikke hva de skal gjøre. De er ukonsentrerte fordi de ringer til familiene, og de er engstelige når det bombes.

– Slik har de hatt det i to år. Det er utrolig slitsomt å ha ansvar for en familie og ikke være sammen med dem.

– Vi må være forsiktige

Som teamleder for gruppen er det Andreassens jobb å holde dem samlet og sammensveiset.

– Det høres kanskje rart ut, men du blir vant til bombing og skyting. Jeg føler ikke noen redsel i gruppen.

– Men vi vet at det er farlig å være i Gaza.

Andreassen beskriver stemningen på sykehuset som veldig spent.

– Vi må hele tiden være forsiktige. Vi kan ikke gå omkring på egen hånd. Tidligere kunne vi det, men nå er det frarådet.

Norwac-teamet holder seg stort sett i fjerde etasje, hvor de både bor og utfører operasjoner. Når de beveger seg til andre bygninger i området, gjør de det alltid sammen med lokalt ansatte.

Det er Verdens helseorganisasjon (WHO) som har ansvar for de norske helsearbeidernes sikkerhet.

– De vet til enhver tid hvor vi er og rapporterer til IDF. Foreløpig har ikke israelske styrker såret noen internasjonale helsearbeidere, sier han.

Read Entire Article