Norges utslippsgap øker: - Vanskelig og dyrt å kutte i Norge

– Vi har jo det utslippsgapet som dessverre blir større og større.

Det sier forsker i Cicero, Borgar Aamaas.

Norge har satt seg flere mål for å få ned klimagassene fram mot 2030, både alene og i samarbeid med EU.

Aamaas understreker at selve målene er ambisiøse, men at vi ikke ligger an til å nå dem.

Ifølge en rekke Cicero-forskere vil regjeringens forslag til statsbudsjett forsinke den norske klimaomstillingen.

13,3 millioner tonn

I et samarbeid med EU har Norge lovet å kutte 50 prosent utslipp innen 2030, sammenlignet med 2005. Utslippene skal tas innenfor sektorer som blant annet landbruk, transport og avfall.

Norge må dermed forholde seg til et utslippsbudsjett, en plan for hvor mye klimagasser vi kan slippe ut i perioden 2021 til 2030.

Men med klimatiltakene Norge allerede har vedtatt, og tiltakene som er planlagt, er det dobbelt så store utslipp som i fjor hvor det mangler en plan for å kutte.

Utslippsgapet er på 13,3 millioner tonn CO₂.

Det er en stor økning fra fjorårets plan. Da var gapet på 5,4 millioner tonn.

– Det har vært vanskelig og dyrt å kutte her i Norge, sier Aamaas.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sier at regjeringen jobber med å tette gapet.

– Vi har selvfølgelig som mål at det kortsiktige gapet i den klimaavtalen vi har med EU, at vi skal tette det med nasjonale utslippskutt der man kan.

– Men så må vi planlegge for å samarbeide med andre EU-land, kanskje kjøpe noen kvoter av andre EU-land for å håndtere det gapet, sier Eriksen.

– Et mageplask

– Dette er et mageplask for regjeringens klimaambisjoner.

Det sier Tale Hungnes, leder i Framtiden i Våre hender.

Også hun peker på gapet mellom målene regjeringen setter og hva de leverer.

– Gapet vokser, mer enn dobles fra i fjor til i år, og det er ikke et budsjett som gir trygghet for framtiden, som er slagordet for både regjeringen og statsbudsjettet.

Hungnes sier at arbeidet går altfor sakte.

– Den nødvendige klimaomstillingen som verden må gjennom, den bidrar ikke Norge nok til. Her må det gires opp. Hele statsbudsjettet mangler politisk initiativ for hvordan man skal nå klimamålene.

– En stor skuffelse

– Dette er jo et budsjett som sørger for at Norge fortsetter å stå i en enorm klimagjeld. Det sier klima- og energipolitisk talsperson i MDG, Frøya Sjursæther.

Hun mener klimabudsjettet er en stor skuffelse.

– For at MDG skal støtte et budsjett som kommer fra Arbeiderpartiet, er det avgjørende at Støre er blitt grønnere, og gjennomfører en politikk som faktisk kutter utslippene, sier Sjursæther.

Hvorfor har gapet økt?

Regjeringen har gjort flere justeringer i klimapolitikken sammenlignet med fjorårets plan. I tillegg er det noen tiltak som vil føre til mindre kutt enn man anslo i fjor.

– Utslippene i 2035, når vi ser 10 år fram i tid, de går ned omtrent like mye som vi anslo i fjor at de kom til å gjøre.

– Men på kort sikt trapper vi opp biodrivstoffbruken litt mindre enn det vi hadde tenkt. Det er fordi vi ser at det ikke har så god global effekt som vi hadde tenkt, og ikke har vært i tråd med kravene som gjelder. Det er Norge opptatt av at reflekteres i klimaplanen vår, sier klima- og miljøministeren.

Opptrapping av CO2-avgiften

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen trekker fram at det skal bli dyrere å slippe ut klimagasser med regjeringens budsjett.

– Det viktigste tiltaket er at vi foreslår å fortsette opptrappingen av CO2-avgiften, etter 2030 fram mot 2035.

Det sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Han forklarer at det gjør det dyrere å slippe ut CO₂, og vil også føre til at det er mer konkurransedyktig å velge utslippsfrie alternativer.

Forsker i Cicero Borgar Aamas er enig i at CO₂-avgiften er bra, men ellers mener han at det stort sett er gammel klimapolitikk i årets statsbudsjett.

Når det gjelder mer kjøp av kvoter er han redd for at vi i det lange løp satser på feil hest. I 2050 når store deler av verden har omstilt seg er det kanskje ikke kvoter igjen, eller de som er igjen er veldig dyre.