Norges mest forsøplede elver: – Sjokkerende!

– Vi har sett så mye søppel og plast langs norske elver de siste årene at vi har blitt vant til synet av det.

Det sier Gaute Velle, professor ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen og klima- og miljøforsker ved Norce (Norwegian Research Centre).

Ordene treffer oss alle. Plastforurensning er nærmest et daglig syn. Vi er blitt vant til det. Kort sagt: Søpla flyter.

– Så nå har vi kartlagt hvor mye plast som finnes i elvene i Norge, forteller Velle.

Har kartlagt 1000 kvadratkilometer på jakt etter plast

Forskerteamet har – igjen – padlet, snorklet og saumfart elver over hele norgeskartet.

• Den første tellingen i 2019 kartla forskerne plastmengden i 43 elver på Vestlandet.
• I 2022/2023 undersøkte de 11 av de samme elvene som i første telling.

I den nye oppfølgingsrapporten har et representativt utvalg av elver fra Varangerhalvøya til Kristiansand blitt undersøkt:

84 elver, tilsvarende 500 kilometer elv på kartet eller drøyt 1000 kvadratkilometer i terrenget.

– Til sammen så har vi jo vært i hundrevis av elver. Men i denne studien som vi nå har gjort, så har vi undersøkt hvor mye plast det finnes i 84 elver, sier Velle.

I enkelte elver er det svært lite forekomst av plast. Bortimot ingenting, viser funnene.

– Mens i andre elver så er det veldig nedslående med store mengder plast. Nærmest fyllinger som er dyttet rett ut i elven, som består stort sett av plast.

Hovedfunnet i rapporten blir nettopp det: Varierende. Fra bitte lite eller ingenting, til store mengder.

Fisk eller plast?

Fra Portvinbekken i Finnmark i nord...

... til Otra, elven som renner ut i Kristiansand i sør, har forskerne kartlagt plast.

Fisken svømmer i plast enkelte steder.

Langs elva Lygna i Lyngdal fant forskerne en dukke i lyngen.

I Akerselva stikker det opp en plastsåle.

Store fyllinger med plast

Rapporten slår fast at den 46 kilometer lange Lierelva i Buskerud kommer dårligst ut med nesten én meter plast per meter elvelengde. På andreplass er Sandnesbekken i Kirkenes.

– I Lierelva er det flere elvestrekninger som nesten ikke har plast. Men så kommer man til noen utsatte steder. Det ser ut som det er landbruksplast som er skjøvet ut fra jordbruksarealer og rett ut i elva. Der er det altså store fyllinger som kun består av plast, svarer Velle.

Den totale mengden plast er vanskelig å anslå, men Norce skriver at det i gjennomsnitt for Lierelva er omtrent én meter plast per meter elvestrekning.

– Da er det først og fremst disse fyllingene som bidrar til at det blir såpass mye plast. For der ligger det tusenvis av meter plast som er dumpet ut mot elva, påpeker Velle.

Han kaller plastmengden «gamle syndere». Den har ligget der lenge. Og den brytes ned svært sakte.

På spørsmål om hvordan det var å se plastmengden med egne øyne, svarer Velle:

– Det er sjokkerende. Det synes jeg er riktig betegnelse. Og det er flere andre elver som har sjokkerende mye plast.

– Miljøavgift er et gode

Anne Lene Malmer er leder av Lier bondelag.

Da NRK forteller at Lierelva er landets mest plastforurensede elv, svarer hun:

– Det er bekymringsverdig. Plasten tror jeg er «gammel moro». Men det er jo ikke mye moro.

Hun legger til at landbruket har tatt grep de siste årene for å redusere plastforsøplingen.

– Miljøavgifter er et gode. Det gjør at flere leverer tilbake plasten. Videre så bruker vi biofilm og nedbrytbart materiale i forbindelse med dyrking.

– Påvirker hele økosystemet

Velle og Norce har også undersøkt om det finnes mikroplast i et utvalg av elvene samt påfølgende miljøkonsekvenser.

I elver med moderate/mindre mengder plast, tror Velle at dette ikke vil ha store miljøkonsekvenser.

– Men i elver med mye plast påvirker det jo jordsmonnet på lokalitetene. Det påvirker plantelivet, dyrelivet og hele økosystemet langs elvene ramser han opp før han legger til:

– Elven vil være en transportåre for plast. Den vil hele tiden drive ned mot sjøen. Det gir miljøkonsekvenser. Plast brytes som kjent sakte ned – det er de langsiktige perspektivene vi må ta hensyn til.

Holdningsendring har gitt mindre plastforurensning

Den ferske rapporten viser likevel at den totale mengden plast i norske elver har minket betraktelig i løpet av de fire siste årene.

Faktisk med hele 35 prosent.

– Det ser ut til å være en reduksjon i enkelte av elvene vi har undersøkt to ganger, forteller Velle som mener det har skjedd en holdningsendring hos landbruket.

– Plastproblemet har vært mye omtalt i mediene, og det har nok bidratt til en holdningsendring.

Nå mener han industrien må ta grep for å redusere plastforsøplingen.

– Totalt sett forsøpler landbruket mest. Særlig rundballfolie fant forskerne i mange elver, men tettheten av plast er størst i elver med industri langs elven, sier Velle.

Han legger til at det finnes betydelig færre strekninger med industri langs norske elver sammenlignet med strekninger med landbruk.

– Bare 5 prosent av de undersøkte strekningene består av industri, men 16 prosent av all plasten er fra industri, og derfor bidrar industrien relativ sett mest til forsøplingen.

– Den som forsøpler har ansvaret

– Det viktige er at alle – næringsliv, landbruk og forbrukere tar ansvar for å hindre at plast havner i naturen og iverksetter tiltak slik at vi unngår dette. Rapporten er en god påminnelse om det, sier fagsjef i Norsk Industri, Gunnar Grini.

Se hele svaret her: