Norges Bank tar kronegrep:– Litt overraskende

Det skjer etter flere måneder med uendrede kjøp.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

I november skal Norges Bank nettoselge 24 millioner kroner per dag, ifølge en pressemelding.

Sentralbanken endrer til at det nå skal selges 150 millioner kroner per dag. I oktober ble det kjøpt kroner for tilsvarende beløp, slik at inntekter i utenlandsk valuta kan brukes over statsbudsjettet.

Samtidig skal det som tidligere kjøpes 126 millioner kroner for å overføre utbytte til staten.

Kronen svekker seg etter nyheten. Euroen koster 11,66 kroner ved 10.30-tiden, mot 11,64 kroner like i forkant.

– Kronen svekker seg marginalt på dette, og det styrker synet om at markedene var beredt på at man skulle bli nettoselgere av kroner, sier sjefstrateg i SEB, Erica Dalstø.

Hun forklarer at endringen fra Norges Bank kan være koblet til at det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet antas å bli lavere i 2025 enn hva man trodde i revidert budsjett.

– Midlertidig endring

Dalstø sier også at dette ikke ventes å påvirke utsiktene for kronekjøp i 2026. Det er forventet at Norges Bank kommer til å øke kronekjøpene ganske kraftig neste år. Primært på grunn av lavere oljeinntekter.

– Hvis det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i år er litt lavere så vil ikke det påvirke utsiktene. VI tror fortsatt at Norges Bank vil ha et gjennomsnittsbehov som tilsvarer kronekjøp på minimum 650 millioner kroner per dag gjennom 2026. Så dette er en midlertidig endring, det er hovedpoenget.

Hun legger til at det er viktig å tenke på at beløpene vi snakker om er «relativt små».

– Det skal ikke være avgjørende for kroneutviklingen, sier hun.

– Litt overraskende

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Carnegie hadde ventet at Norges Bank ikke ville selge, men tvert imot kjøpe kroner i november. Hans anslag var kronekjøp på 450 millioner hver dag i den kommende måneden.

– Det er et veldig stort avvik, sier han.

Han sier det ikke er noen tall i meldingen fra Norges Bank som gjør at han forklare hvorfor anslaget var feil.

– Men det første som er verdt å merke seg er at selv om det gjøre små endringer i anslagene på årsstørrelsene, for eksempel det oljekorrigerte budsjettunderskuddet eller skatteinntektene fra oljevirksomhet, så vil selv små endringer kunne gi ganske store utslag i de daglige kjøpene siden det er få handledager igjen av året.

– Sånn sett er jeg ikke veldig bekymret selv om vi bommer ganske mye på de daglige kjøpene fordi det ikke nødvendigvis betyr at årsanslagene har blitt veldig feil.

Han sier likevel at det var «litt overraskende at det gikk den veien». Aamdal sier at DNB Carnegies anslag er basert på tallene i nasjonalbudsjettet. Men ikke alle tallene som behøves for å lage anslag er oppdatert, slik at noe må gjettes på også, påpeker han.

– Det kan også være at Norges Bank har fått noe mer informasjon enn det vi hadde.

Valutatransaksjonene er ikke det samme som valutaintervensjon, som betyr at sentralbanken selger eller kjøper kroner med mål om å påvirke kronekursen.

Norge har oljeinntekter i både kroner og annen valuta, og en del av disse blir hvert år brukt til å dekke et planlagt underskuddet planlagt underskudddet oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Resten spares i Oljefondet.