3 hours ago
3
Det norske totalforsvaret må planlegge for krig, mener regjeringen.
«I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen og trusselbildet mot Norge ser regjeringen behov for at planlegging for å møte et væpnet angrep mot Norge gis fornyet oppmerksomhet», heter det i Forsvarsdepartementets forslag til statsbudsjettet for 2025.
«Vi må være bedre forberedt på et farligere og mer uforutsigbart Russland», sier regjeringen om trusselbildet mot Norge.
Skal gi trygghet
Regjeringen ser det som «nødvendig at alle sektorer med ansvar i totalforsvaret har planer for støtte til militære styrker i krig og når krig truer».
«Dette er like relevant for Norges sikkerhet i dag som da konseptet ble utviklet etter andre verdenskrig», skriver Forsvarsdepartementet i budsjettforslaget.
Økningen i forsvarsbudsjettet skal gi trygghet for Norges befolkning, opplyste departementet da statsbudsjettet ble presentert mandag.
Budsjettet økes med 19,2 milliarder kroner. Totalt betyr det 110 milliarder kroner. Forsvaret skal få flere ansatte og soldater, skriver NTB.
– Med dette budsjettforslaget tar Norge større ansvar for egen og alliert sikkerhet, i tråd med den nye langtidsplanen for forsvarssektoren, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i en pressemelding.
– Helt nødvendig
Kommandørkaptein Lasse Elvemo ved Sjøkrigsskolen sier at satsingen er en helt nødvendig tilføring av ressurser for å sikre finansiering av politisk besluttet struktur, og en økning av både kapabiliteter og forhåpentligvis kapasitet.
– I dette er det viktig å huske på at Forsvaret har vært kuttet med både ostehøvel og kakespade gjennom 20-30 år, sier Elvemo til TV 2.
Budsjettforslaget legges frem samtidig som regjeringen offentliggjør Natos vurdering av Norge.
Natos forsvarsministre har bedt Norge prioritere forsvar av norsk territorium i nord, men dette lar vente på seg.
Ifølge årets Nato-rapport er Norge minst åtte år forsinket med å utvikle en tung infanteribrigade i nord.
Det forventes ikke operativ evne før tidligst i 2032, åtte år senere enn avtalt.
Svekket kampkraft
Dette svekker Hærens kampkraft og Norges evne til å forsvare seg selv, mener Nato.
Brigade Nord, som skulle være ferdig oppgradert i 2024, er fortsatt svekket med mangler som utgjør «en risiko for gjennomføringen av SACEURs planer for avskrekking og forsvar», heter det i rapporten som er oversatt og gjengitt i budsjettdokumentet.
SACEUR er Natos militære øverstkommanderende i Europa.
Blant manglene som listes opp er ildkraft, panserbekjempelse, CBRN-beskyttelse og ammunisjon.
Elvemo sier at det er tidkrevende å bygge beredskap og kapasiteter.
– Oppbyggingen av en tung infanteribrigade tar tid, og krever tilgang på mye kompetent personell. Moderne krigføring er svært komplekst, og det tar tid å bygge opp kompetanse, sier han.
– Kompetanse og logistikk har vært gjenstand for kutt og besparinger gjennom
mange år, og når en nå ønsker å satse, så tar satsingen tid, sier kommandørkapteinen til TV 2.
Kritiske mangler
Det er ikke bare landstyrkene i nord som har mangler som svekker kampkraften.
Ifølge Nato-rapporten er det kvantitative og kvalitative mangler også i Marinen og Luftforsvaret.
De første Seahawk-helikoptrene blir tilgjengelige for Forsvaret i 2026. Regjeringens Seahawk-kjøp får kritikk av Nato, fordi disse helikoptrene ikke skal utstyres med våpen for anti-ubåtkrigføring (ASW).
Norge kommer ifølge Langtidsplanen ikke til å ha maritime helikoptre med ASW-kapabilitet på plass før i 2029.
Kystvakten har stått uten helikopterberedskap etter at skandalehelikopteret NH90 ble skrotet i juni 2022. Det amerikanske Seahawk-helikopteret var i 2012 Luftforsvarets eneste anbefalte alternativ til NH90.
Ifølge Nato forverrer Norges helikopterbeslutning en kritisk mangel i forsvarsalliansen, og Norge «oppfordres derfor sterkt til å utstyre de planlagte helikoptrene med hele ASW-pakken og operere dem fra fregattene i Nansen-klassen for å støtte hele spekteret av NATO-oppdrag».
«Fare for utilsiktet tap»
Norge oppfordres dessuten sterkt til å følge opp planene om å skifte ut den aldrende flåten av Bell 412-helikoptre, som skaper begrensninger for norske spesialstyrker.
«Bell 412 SOF og taktiske lufttransporthelikoptre er ikke fullt ut kapable for Nato-oppdrag, og er i fare for utilsiktet tap fra egne og bare til nytte når de opererer i et godartet miljø», skriver Nato.
Ifølge regjeringen gjennomføres det nå en oppgradering av Bell 412 for å forlenge helikoptrenes levetid, frem til nye helikoptre er anskaffet.
Nato-rapporten sier også at Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret lider av kritiske mangler i stridsavgjørende ammunisjon.
I regjeringens budsjettforslag for 2025 heter det at ammunisjonslagrene skal bygges opp ved at det settes av nok midler til å dekke det faktiske forbruket, og at det settes av enda mer for å bygge opp lagrene igjen.
Forsvarets langtidsplan er omtalt som et historisk forsvarsløft for å trygge Norge, og skisserer hvordan man vil løse manglene som Nato påpeker.
Regjeringen vil i første omgang hente inn etterslep og få dagens forsvar til å virke.
Nylig avdekket NRK at det ikke var nok våpen til alle Norges kampfly.
I 2023 skrev en tidligere forsvarstopp at Norge «møter en global og alvorlig sikkerhetskrise med nesten tomme lager av stridsviktig ammunisjons- og reservedeler».
Elvemo, som er ekspert på militær logistikk, sier at 2025-bevilgningene er en form for bøting på mange års manglende grunnfinansiering.
– Det er bare deler av strukturen som har vært delvis klar, inkludert til internasjonale operasjoner. Når vi nå skal ha reell nasjonal beredskap og Nato-beredskap, så må vi ha en mye mer solid grunnberedskap. Det inkluderer reservedeler, personell, ammunisjon i større kvantum enn det som «forbrukes» årlig i fredstid, sier han.
Elvemo synes at budsjettet representerer en
riktig justering.
– Reell kampkraft og beredskap koster penger og
bygges over tid. Dessuten bidrar det til troverdig avskrekking og reell
kampkraft og utholdenhet, sier militæreksperten.
English (US)