2 hours ago
1
Inas Abu Maamars niese og ni andre familiemedlemmer ble drept i et luftangrep dager etter at Israel startet krigføringen i Gaza. Nå ønsker hun bare at blodbadet skal stoppe.
Publisert 07.10.2024 21:08
Med ansiktet begravd i den tildekkede kroppen, tok Inas Abu Maamar farvel med sin fem år gamle niese, Saly.
Bildet, tatt av en Reuters-fotograf, ble et symbol på sivilbefolkningens lidelser i Gaza.
Saly ble drept 10 dager etter at Israel startet sin militæroffensiv i Gaza, som svar på Hamas-angrepet 7. oktober.
Også femåringens mor, lillesøster, besteforeldre, onkel, tante og tre søskenbarn ble drept i det samme angrepet.
Siden da har Abu Maamar også mistet søsteren, som ble drept sammen med sine fire barn i et luftangrep i Nord-Gaza.
Graven ikke trygg
37-åringen har måttet flykte tre ganger for å unngå bombingen, og bodde på et tidspunkt i telt i fire måneder.
I dag er hun tilbake i hjemmet sitt i Khan Younis, sør i Gaza.
Sprekker går gjennom det bølgeblikkbelagte taket, og et dusjforheng dekker et stort hull i veggen.
Nå som hun er tilbake i hjemmet, føler ikke Abu Maamar at det er noe poeng i å flykte mer.
– Vi opplevde fordrivelse – én, to, tre og fire ganger – fra sted til sted, vi vet ikke hvor vi skal dra. Sist gang de fortalte oss at vi måtte forlate, dro vi ikke, sier hun til nyhetsbyrået Reuters.
– Vi tenkte, la oss bare dø der vi er nå. Vi vet ikke hvor vi skal dra, vi har ingen steder å dra til.
Hun sitter blant ruinene på den lille kirkegården ved familiehuset. Salys grav er under bygningsmassen.
– Selv ikke graven var trygg, sier tanten.
Nevøen Ahmad er den eneste overlevende fra familien sin. Ifølge tanten spør han ofte etter søsteren Saly.
– Han spør: «Hvor er hun? Vi vil dra til henne i himmelen». Han drømmer om henne. Han våkner opp fra søvnen og sier: «Jeg så henne. Hun leker med meg, og så drar hun. Hvorfor drar hun? La henne bli hos meg».
– Han savner søsteren sin veldig, forteller Abu Maamar.
Fant niesen på likhuset
Helt siden Hamas tok over makten i Gaza i 2007, har det palestinske området stått overfor en omfattende israelsk blokade.
Abu Maamar forteller at det var lite arbeid og at import var strengt begrenset, men familien hadde i hvert fall et sted å bo.
Hun bodde med ektemannen sin i nærheten av broren Ramez’ familie, noe som gjorde at hun kunne tilbringe mye tid med niesene sine, Saly og Seba, og nevøen Ahmed.
– Saly pleide å fylle huset med sin lek, væremåte og ord. Ordene hennes var alltid større enn alderen hennes, sier Abu Maamar om niesen.
Da bombingen tiltok i området rundt huset etter 7. oktober, søkte broren og familien tilflukt hos svigerfamilien, omtrent en kilometer unna.
Dagen etter ble huset truffet i et luftangrep.
Da Abu Maamar hørte det, dro hun rett til Nasser-sykehuset i Khan Younis.
Der så hun Ahmed, da 4 år, og tok ham i hånden. Hun fant Saly død på likhuset.
– Jeg prøvde å vekke henne. Jeg kunne ikke tro at hun var død, sier hun.
Det var der Reuters-fotograf Mohammed Salem tok bildet av Abu Maamar som holdt rundt sin døde niese. Kroppen hennes var pakket inn i et hvitt laken.
Bildet ble kåret til Årets bilde av World Press Photo og vant Pulitzerprisen sammen med andre Reuters-bilder fra angrepet 7. oktober og krigen i Gaza.
Klarer ikke å gi slipp
Israels krigføring i Gaza, med det uttalte målet om å utslette Hamas, har siden drept nesten 42.000 mennesker, de fleste sivile, ifølge tall fra det Hamas-kontrollerte helsedepartementet i Gaza.
Hamas-angrepet 7. oktober 2023 drepte rundt 1200 mennesker i Israel, de fleste sivile. Om lag 250 mennesker ble tatt som gisler.
Både Hamas og Israels statsminister Benjamin Netanyahu og regjeringen hans er urokkelige. Begge parter skylder på hverandre for at det ikke har vært mulig å komme til enighet om en våpenhvileavtale.
Ett år etter hjemsøkes Abu Maamar av minnene.
– Det har gått et år siden krigen begynte. Etter all lidelsen vi opplevde i starten, martyrdøden til Saly, og det å ha henne i armene mine - tenkte vi at verden ville se på dette med sympati; at krigen skulle ta slutt. Men lidelsen bare økte.
Hun plukker opp Salys favorittantrekk, en svart kjole med tradisjonelt, rødt palestinsk broderi, og presser den mot ansiktet.
– Dette er det eneste som er igjen av Saly. Hun pleide alltid å ta den på seg og si til meg: «Tante, ta bilder av meg». Ett eller to bilder var ikke nok for henne. Hun ville ha flere. Jeg klarer ikke å gi slipp på den.
– Vi venter bare på at blodbadet skal stoppe, sier Abu Maamar.
English (US)