Det har hele tiden vært tydelig at regjeringen har handlet på grunn av press, ikke som reaksjon på det vi er vitne til.
Publisert: 04.09.2025 17:31
Aftenpostens debattredaksjon har invitert ungdomspartilederne til å skrive om det de selv mener er viktigst nå før valget. Hver enkelt har også svart på fem konkrete spørsmål. Se nedenfor.
Arbeiderpartiet har gjort for lite for sent i møte med folkemordet som nå utspiller seg på Gazastripen. Alle som ikke har bodd under en stein eller har et hjerte av samme sort, kjenner godt til det som skjer.
På under to år er over 60.000 palestinere bekreftet drept, minst 18.500 av dem er barn. 60 prosent av alle palestinere i Gaza har mistet ett eller flere familiemedlemmer. Over 100.000 mennesker er skadet, og Gaza er det stedet i verden som har flest barn som har måttet amputere.
Sykehus, skoler og FN-bygg er bombet. Hjelpearbeidere utsettes for målrettede angrep, og aldri før er så mange journalister blitt drept i krig på så kort tid.
Det mangler hverken tall eller historier som kan få oss til å forstå hvor grusomt folkemordet egentlig er. Det eneste som mangler, er nok politisk handlekraft til faktisk å gjøre noe med det.
Månedsvis med hardt press
Tallene er så store at vi blir numne mot det som skjer. Artikkelen om at 1760 mennesker er drept i forsøk på å få tak i nødhjelp siden april måtte raskt vike plassen for saker som handler om hvorvidt frokosten kickstarter forbrenningen eller ei.
At Israel begår massedrap på folk i matkø, burde ikke kunne passere uten sterke politiske reaksjoner, selv i dagens veldig raske mediebilde. Derfor er det aller mest skuffende som har skjedd, at den samme nummenheten har strukket seg helt inn i regjeringskontorene.
Det er blitt gjort for lite for sent. Det tok månedsvis med hardt press fra palestinabevegelsen og SV før regjeringen anerkjente Palestina som stat.
Det var SV som måtte presse gjennom at Norge skulle innføre forbud mot handel med selskaper som bidrar til å opprettholde den ulovlige okkupasjonen av Palestina.
Forbudet vi fikk gjennomslag for, er historisk av to grunner. Den første og viktigste grunnen er at det er Europas første økonomiske sanksjon av Israel, den andre er at utenrikspolitikken for første gang ble styrt fra Stortinget, et ansvar som vanligvis ligger hos regjeringen. At det i det hele tatt var nødvendig, er et skammelig bilde på hvor lite eget initiativ regjeringen har tatt for å stoppe folkemordet.
Det har hele tiden vært tydelig at regjeringen har handlet på grunn av press, og ikke som reaksjon på det vi er vitne til.
De trakk ikke oljefondet ut da FN lagde en liste over selskaper som bidrar til brudd på folkeretten, og de har stemt imot å gjøre det samme hver gang SV har foreslått det for Stortinget, senest 4. juni i år.
Blod på hendene
Vi har flere hundre milliarder kroner investert i selskaper som bidrar til å fordrive palestinere og ta livet av barn. Norge har blod på hendene.
Jeg kan ikke med samvittigheten i behold stå inne for en ny rødgrønn regjering som ikke gjør alt den kan for å stoppe det vi ser skje på Gaza.
En forutsetning for at SV skal forhandle med Arbeiderpartiet i høst må være at Oljefondet trekker alle investeringer som støtter opp om Israels krigsforbrytelser, okkupasjon og folkemord.
Hvis Arbeiderpartiet heller vil samarbeide med andre partier enn å stoppe folkemordet, får det stå for deres egen regning. Norge skal ikke være medskyldig i folkemord.
Boikott Israel, fritt Palestina!
Les flere bidrag i valgserien: