Norge skal bruke 1624 milliarder på forsvar. Det har knapt vært tema i valgkampen.

– Det er kanskje slik at norske politikere er mer bekvemme med å diskutere kjøttkaker, sier valgforsker.

Blant Norges største investeringer i forsvar de neste årene blir kjøpet av britiske fregatter for 135 milliarder kroner. Denne uken møttes den britiske forsvarsministeren John Healey og Norges forsvarsminister Tore Sandvik (Ap) for å signere kontrakt om anskaffelsen. Foto: Carina Johansen / NTB

Det skjer dramatiske endringer i den globale sikkerhetspolitikken. Russlands fullskalakrig mot Ukraina har pågått i tre og et halvt år.

Nå har europeiske ledere har fått hastverk. Forsvarsinvesteringene skal økes. Det pågår hyppige toppmøter med europeiske statsledere og regjeringssjefer.

I fjor lovet regjeringen et «historisk forsvarsløft» for Norge.

De neste 12 årene vil regjeringen samlet bruke 1624 milliarder kroner på forsvar. Det vil gi et forsvarsbudsjett som er nesten dobbelt så stort som i dag, ifølge regjeringen.

Likevel har sikkerhetspolitikk knapt vært et tema i årets valgkamp.

– Mer bekvemme med kjøttkaker?

Jonas Stein er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Norges arktiske universitet (UiT) i Tromsø. Han mener det er oppsiktsvekkende hvor lite sikkerhetspolitikk er blitt lagt vekt på i de politiske debattene rundt valget.

– Det har skjedd store endringer i den globale sikkerhetspolitikken siden forrige valg i 2021. Russland har gått til fullskalainvasjon av Ukraina. USA har fått en president med åpenbare autoritære trekk. Han sår også tvil om USA vil stille opp som sikkerhetsgarantist for oss i Europa, sier valgforskeren.

– Men det er kanskje slik at norske politikere er mer bekvemme med å diskutere kjøttkaker? spør Stein.

Under NRKs siste partilederdebatt før valget, som ble avholdt denne uken, ble partilederne plassert langs en såkalt «kjøttkakeindeks».

Den var ment å illustrere holdninger og verdier knyttet til tradisjoner, verdier og nasjonal identitet. Mye av debatten ble preget av temaer med tilknytning til dette.

Forsvar og sikkerhet har ikke vært et stort tema på noen av årets partilederdebatter. Valgforskere mener det skyldes at partiene i stor grad er enige. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Stein påpeker at norske politikere kanskje føler seg mer på hjemmebane når de debatterer helse, skole, formuesskatt og klima.

– Sikkerhetspolitikk er nok noe de fleste ikke har satt seg grundig inn i, sier han.

– Kan det være slik at den brede politiske enigheten i Norge om bruk av penger på Forsvaret og Ukraina er årsaken til mangelen på debatt?

– Ja, det kan nok helt sikkert spille inn. Vi har sett at det i løpet av valgkampen har vært en del fokus på Gaza og Midtøsten, selv om dette ligger geografisk langt fra oss, svarer Stein.

– Alle er enige

Også valgforsker Åsta Dyrnes Nordø tror grunnen til at forsvar og sikkerhet ikke har fått stor oppmerksomhet, er at partiene stort sett er enige.

– Alle er enige om at vi må støtte Ukraina. Alle unntatt Rødt er for Nato. Så hvis du skal tenke valgkamp og hvordan fremme mitt parti, så er ikke sikkerhetspolitikk det saksfeltet som er best egnet, sier Nordø.

Selv om det er blitt reist noen spørsmål om Norges kjøp av fregatter fra Storbritannia denne uken, har ikke saken fått stor oppmerksomhet, understreker valgforskeren.

– Det er en utfordring for dette politikkfeltet at det ikke er så lett å skille partiene fra hverandre. Så er det heller ikke denne saken mediehusene har valgt å trekke frem. Gaza har fått mye større plass, påpeker Nordø.

Hun skulle gjerne sett mer fokus på faktiske saksområder i denne valgkampen.

– Generelt synes jeg valgkampen kunne handlet mer om faktisk politikk og litt mindre om meningsmålinger og hvem som skal samarbeide med hvem. Det er jo de politiske sakene velgerne bør orientere seg etter, sier Nordø.

17 prosent mest opptatt av forsvar

Nordø viser til at folks holdninger til forsvar, sikkerhet og utenrikspolitikk har endret seg siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022.

Siden den kalde krigens slutt har velgerne vært lite opptatt av disse temaene, men de siste årene har saken seilt opp på agendaen.

I en måling gjort for Aftenposten i august, ble folk bedt om å oppgi hvilke saker de er mest opptatt av.

17 prosent av de spurte oppga forsvar og sikkerhet som den viktigste saken for dem.

På spørsmål om hvilket parti som har den beste politikken på forsvar og sikkerhet, svarte majoriteten Arbeiderpartiet. Høyre kom på annenplass, etterfulgt av Frp.