Norge har brukt ni milliarder på å redde regnskog i Brasil. Oljefondet har investert det dobbelte i selskapene bak dette.

– Vi vet allerede hvordan vi ikke skal kutte ned trær, sa Jens Stoltenberg.

Under klimatoppmøtet på Bali i 2007 gikk Stoltenberg og Norge i bresjen for en historisk, global satsing på bevaring av regnskog.

Norge lovet milliardstøtte til regnskogland som klarte å bremse avskoging. Dette er en billig og effektiv måte å bevare viktig natur og kutte store klimagassutslipp på – uten behov for ny teknologi.

Siden da har Norge brukt over 9 milliarder kroner for å stoppe hugging i Amazonas.

Samtidig har Oljefondet investert nesten det dobbelte i to selskaper som planlegger å gjøre nettopp dette.

Gruveselskapet Mineração Rio do Norte (MRN) planlegger massive utvidelser av sin bauksittgruvebauksittgruveBauksitt, et råstoff funnet i varme klimasoner, er et viktig mineral for produksjon av aluminium. midt i hjertet av Amazonas.

Oljefondet hadde aksjer til en verdi av 17 milliarder kroner i gruveselskapene Rio Tinto og South32, som til sammen eier 55 prosent av MRN.

Fondet har i det siste solgt seg noe ned. I fjor sommer hadde fondet aksjer til en verdi av 27 milliarder kroner i selskapene.

Gruven ligger i Pará, i et vernet område der bærekraftig bruk av naturressurser er tillatt. Spørsmålet er hvor bærekraftig planen er:

Minst 64 kvadratkilometer intakt regnskog skal fjernes helt. Over 100 kvadratkilometer regnskog vil bli påvirket av utvidelsene.

Disse satellittbildene gir et inntrykk av størrelsen mellom området i Amazonas og Oslo-området. Foto: Google Maps/TMOS

Bildet under viser hvordan MRN planlegger å utvide gruven. Gule felt viser eksisterende gruveområder. De rosa feltene er de planlagte utvidelsene selskapet har fått godkjent. De brune områdene skal vise planer lenger frem i tid.

Skjermdump fra Etikkrådets rapport. Foto: MRN

Etikkrådet anbefalte utestengelse

Etikkrådet mente allerede i desember i fjor at det er uakseptabel risiko for at de to gruveselskapene er ansvarlige for alvorlig miljøskade.

Deres klare anbefaling er at Oljefondet selger seg ut. Storebrand har solgt sine aksjer i selskapene av samme grunn.

Men hovedstyret i Norges Bank, som tar den endelige beslutningen, kom i mai til en annen konklusjon:

I stedet for å selge aksjene, ba de Oljefondet følge opp de to selskapene gjennom særskilt eierskapsutøvelse. Det betyr at fondet skal ha jevnlige samtaler med selskapene i et forsøk på å begrense skaden.

Men målet for samtalene er ikke å stoppe gruveutvidelsen og dermed huggingen. Dette bekrefter Norges Bank i en e-post til Aftenposten.

Flytter dyr og sparer jord

«Hovedstyret ønsker at Oljefondet følger opp at selskapene gjennomfører sine planlagte tiltak, og at driften holder tritt med utviklingen av god praksis på miljøområdet», skriver kommunikasjonsrådgiver Helene Meegard i Norges Bank.

MRN lister opp en rekke tiltak det skal gjøre for å begrense skaden mest mulig:

• Dyr flyttes ut av området.
• Selskapet tar vare på jorden og legger den tilbake etter at mineralene er hentet ut.
• Så planter de igjen med lokale trær og vekster.

De merkede områdene viser hvor det er plantet ny skog:

Men det holder ikke, mener Etikkrådet og Regnskogfondet.

– Regnskog er ikke en fornybar ressurs. Man kan fjerne den på mer eller mindre forferdelige måter. Men selv om man revegeterer, får du ikke tilbake skogen du har nå. Og vi får et enormt karbonutslipp, sier Ingrid Tungen i Regnskogfondet.

«Lite» inngrep – stor risiko

Etikkrådet la i sin tilrådning vekt på at det de siste årene er kommet flere studier som viser at Amazonas er langt mer sårbar for påvirkning enn tidligere antatt.

Regnskogen kan nærme seg et vippepunkt hvor avskoging og klimaendringer omgjør den til en tørr savanne. Det ser man tendenser til i området gruven ligger.

Rundt 10 prosent av alle verdens typer dyr, insekter og planter finnes i Amazonas. Likevel kjenner man bare til en liten brøkdel av artene som lever der. Den store tropiske regnskogen spiller også en avgjørende rolle for klimasystemet både regionalt og globalt.

Rådet mener de planlagte inngrepene gir stor risiko for irreversible endringer i den sørlige delen av Amazonas.

«Etikkrådet har derfor konkludert med at selskaper ikke bør delta i aktiviteter som påvirker fortsatt intakte deler av regnskogen i Amazonas,» skriver de i tilrådningen.

MDG: – Absurd

Det har ikke lykkes Aftenposten å få svar på om, og i så fall hvorfor, Hovedstyret mener de planlagte tiltakene er nok til at hugsten ikke utgjør «alvorlig miljøskade».

Une Bastholm i MDG mener investeringen i gruvedrift i Amazonas er et klart brudd på Oljefondets etiske retningslinjer. Hun er svært kritisk til at banken ikke følger Etikkrådets klare anbefaling.

– Det er absurd at våre felles sparepenger nå forvaltes på en mer kynisk måte enn i andre finansielle institusjoner, sier hun.

– Dette er nok et eksempel som viser at skandalene rundt eierskap i Israelsk krigsmaskineri dessverre ikke var et hendelig uhell i et system som ellers virker.

– Alt tyder på at fondet har en ekstremt høy terskel for uttrekk, sier hun.

Hun sier saken viser at Etikkrådet bør gjøres om til et tilsyn med mer makt.

Finansdepartementet: «I tråd med rammeverket»

Finansminister Jens Stoltenberg ønsker ikke å stille til intervju om denne saken.

Finansdepartementet svarer ikke konkret på spørsmålene Aftenposten har stilt, men sender to mer generelle uttalelser fra statssekretær Ellen Reitan på e-post.

«At Norges Bank i enkelte saker har besluttet et annet virkemiddel enn Etikkrådet har gitt råd om, er i tråd med det politisk fastsatte rammeverket,» skriver hun.

Hun skriver at det vil være behov for å se på det etiske rammeverket for fondet på nytt i lys av nye utfordringer og utviklingstrekk. Men det er ikke bestemt når en slik gjennomgang skal gjøres.

Hun understreker at målet for investeringene til Oljefondet er høyest mulig avkastning til en akseptabel risiko.

– Pensjonsfondet skal forvaltes ansvarlig. Men pensjonsfondet skal ikke være et klimapolitisk verktøy, skriver hun.

Departementet svarer ikke på spørsmål om i hvilken grad investeringene i gruvedrift i Amazonas slår beina under Norges milliardsatsing på skogbevaring.

De svarer heller ikke på om det har vist seg vanskeligere enn ventet å la være å hugge trær.

Satellittbilder tatt fra 1984 til 2022 viser hvordan anlegget har spist stadig nye deler av regnskogen. Foto: Google Earth