– Norge gir ikke en brøkdel av det vi kan

2 hours ago 2

– Enkelt sagt. Vi burde bidra mer, sier forbundsleder Eirik Bornø i Negotia til TV 2.

Han har nettopp kommet hjem fra Ukraina. Turen har gjort store inntrykk. Nå håper han at både sivilsamfunnet og regjeringen skal gjøre mer for Ukraina.

Norge ble tidlig ansett som en av de største donorlandene til Ukraina, på grunn av det langsiktige Nansen-programmet.

Men nå har land som Danmark gått kraftig forbi oss – og både opposisjonen, aktivister og økonomer har bedt Norge gi mer. Det er blitt anslått at Norge har hatt over 1500 milliarder i økte inntekter som følge av krigen.

Krever svar fra Støre: – Det er ille

Samtidig gir Norge mindre enn land som Danmark både i rene kroner og øre – og i forhold til brutto nasjonalprodukt.

Ville gjøre noe

I fagbevegelsen begynner det å vokse fram en misnøye med regjeringen – og et ønske om å ta saken i egne hender.

Det fikk YS-forbundene Negotia og Delta til å kjøpe inn en spesialbygget varebil for rullestoltransport, og kjøre den ned til Ukraina.

– Vi ser jo et land i krig på vårt kontinent, som er angrepet av Putin. Og vi ser at de trenger hjelp. Det vi hadde lyst til å gjøre, var å gjøre noe konkret. Det var viktig for oss, sier generalsekretær Tore Hansen i Negotia.

Sterke opplevelser

Han var sjåfør da bilen ble kjørt ned til Busk kommune like ved Lviv. Der ble bilen overlevert til det lokale sykehuset. Ordføreren deltok også og takket for det norske bidraget.

I Lviv fikk den norske delegasjonen også se æresgravplassen for soldatene som er drept i krig. Der så de gravene til over 1000 drepte soldater.

– Det var sterkt å oppleve, sier Hansen.

– Vi har også grense mot Russland. De kjemper en kamp for oss også. For demokratiet. Vi kan ikke bare sitte og se på det, sier han.

Krigen i Ukraina har vart siden Russland i 2014 tok Krim-halvøya og sendte soldater inn i Øst-Ukraina. I 2022 gikk landet til fullskala krig. Ifølge anslag fra vestlige myndigheter er minst 80.000 ukrainske soldater drept.

Forbundsleder Bornø sier at tankene gikk til hans egne barn da de besøkte gravplassen. De er i samme alder som mange av dem som har falt i forsvaret av Ukraina.

– Det var tøft. Vi må stå på og hjelpe. Jeg tror vi kan gjøre mye mer, både som fagforeninger, som enkeltpersoner og som myndighetene og staten, sier Bornø.

– Dårlig av Norge

Han synes ikke noe om at Norge – som er ett av få land i Europa som faktisk har hatt store ekstrainntekter som følge av krigen – ikke lenger er i front på giverlistene.

De skandinaviske landene – som har langt mindre overskudd – går forbi oss.

– Jeg tenker at det er dårlig. Norge tjener mye penger på krigen. Vi gir ikke en brøkdel av det vi kan gi, sier Bornø.

Han vil ikke uttale seg om hvor mye støtten bør økes med, men mener det må gis mer. På Stortinget har partier som Venstre og Miljøpartiet De Grønne foreslått å mangedoble støtten.

Får tårer i øynene

Bornø sier det var vanskelig å ta inn over seg de sivile lidelsene i Ukraina.

– Du må nesten være der for å se det og for å føle på det. Har du unger selv, så blir det noe helt annet. Det er ikke ofte jeg får tårer i øynene, men bare av å tenke på det nå, så er det tøft, sier forbundslederen.

Både han og Hansen mener det er naturlig at fagbevegelsen stiller opp.

– Vi har et ansvar, for vi representerer mange medlemmer. Dette er et prosjekt med Delta og Negotia, og vi er 120.000 medlemmer, sier Hansen.

– Fagforeninger har jo solidaritet i bunnen av alt vi driver med. Dette er noe som treffer oss også, så det er helt naturlig at vi bidrar, sier Bornø.

Norges ansvar

Administrerende direktør Gisle Salem i Delta sier det var naturlig for dem å bli med på å finansiere turen.

– Vi er glade for at vi har vært med på å støtte det ukrainske folket og bidra på en positiv måte inn i noe som er veldig vanskelig for mange, sier Salem.

– Synes du Norge bør gi mer?

– Det er jo et vanskelig spørsmål. Vi gir mye, og det er jo egentlig et veldig stort behov for mer, sier Salem.