Nordmenn velger bort teater etter pandemien – kulturministeren gir likevel mer penger

Går du like mye på konsert som før pandemien, men mindre på teater? Da er du ikke den eneste.

– Tallene er tydelige, sier seniorforsker Bård Kleppe i Telemarksforskning.

– Flere av kulturaktivitetene er tilbake på samme nivå som før pandemien. Kinoene har noe nedgang, men teatrene opplever en stor nedgang.

Han har vært med på å kartlegge kulturbruken før og etter pandemien gjennom undersøkelsen Norsk Kulturindeks.

– Vi har sett på alle teatrene i Norge som får tilskudd over statsbudsjettet. Totalt 45 teatre og operahus. Så har vi sammenliknet besøkstallene i årene før pandemien, helt tilbake til 2013, med første hele normalår etter pandemien, altså i fjor, forklarer Kleppe.

Undersøkelsen viser at teaterbesøket er betydelig lavere enn før pandemien. Fra 2013 til til 2019 var samlet teaterbesøk på om lag 1,7 millioner billettsalg årlig.

Men i 2023 hadde besøket sunket over 20 prosent – med rundt 400 000 solgte billetter.

Mer tid

NRK viser tallene til direktør for Norsk teater- og orkesterforening (NTO), Morten Gjelten. Han er ikke bekymret for utviklingen. Gjelten er tvert imot optimistisk.

– Tallene viser en positiv utvikling. Jeg tror det tar lengre tid å få folk tilbake i teatersalen etter pandemien, sammenlignet med en del andre kulturaktiviteter.

– Hvorfor tror du folk oppsøker festivaler, konserter og museer som før – men i mye mindre grad teater?

– Det kan være sider ved scenekunsten som tar lengre tid å vende seg til. Konserter, kino, museer og utstillinger kan være lettere tilgjengelig og kan kreve mindre forberedelser og tid.

Mer penger

Tildelingen over statsbudsjettet, altså pengene, til de 18 største teaterinstitusjonene i Norge har gått noe ned de siste ti årene. Justert for pris- og lønnsvekst i denne perioden har tildelingen gått ned med rundt fem prosent.

Men kulturministeren forteller om økte bevilgninger for neste år.

– Jeg opplever ikke at teatrene har mindre publikumsinteresse en tidligere. Det tar tid å få alle publikummerne tilbake etter pandemien. Det handler også om dyrtid og folks lommebok, sier kulturminister Lubna Jaffery.

– Men selv om folk har en trangere lommebok, så prioriterer de andre kulturaktiviteter nesten like mye som før. Men teater nedprioriteres vesentlig mer enn før. Er da riktig å øke støtten til et felt som folk i mindre grad benytter seg av?

– Teater er en del av norsk kulturarv og vi skal selvfølgelig ha et mangfoldig teaterliv i hele landet vårt. Teatrene jobber godt med å få folk inn i salene. Og tallene er på vei oppover.

Mer tall

Landets tre største teatre og de eneste som er fullfinansiert over statsbudsjettet – Den Nationale Scene, Det Norske Teatret og Nationaltheatret – ble i fjor i snitt subsidiert, altså støttet, med rundt 1200 kroner per kjøpte teaterbillett.

Det er mer per billett enn før pandemien, hvis man sammenligner årene 2017–2019 med 2023. Fordi: I den perioden har besøkstallene på Den Nationale Scene og Det Norske Teatret blitt vesentlig lavere, henholdsvis 25 og 30 prosent.

Nationaltheatret har noenlunde samme besøk som før pandemien, men har fått mer i offentlig støtte.

Teatersjef Erik Ulfsby ved teateret som har hatt størst nedgang i denne perioden, Det Norske Teatret, skriver dette til NRK:

– Det er litt svakt å peke på tendenser gjennom å sammenligne et teaterår med et annet. Det kan og vil svinge. Utslagene er avhengige av mange ulike faktorer; repertoaret, tallet på forestillinger, konkurransesituasjonen, andre tilbud og prikkene på terningen som visse kritikere lander på.

NRK har vært i kontakt med alle de tre største teaterinstitusjonene. Hverken Nationaltheatret eller Det Norske Teatret forventer flere publikummere i inneværende år. Den Nationale Scene forventer noe oppgang.