Nobels fredspris går til Nihon Hidankyo

Atomvåpen har kun blitt benyttet i konflikt ved én anledning, da USA slapp to atombomber over Hiroshima og Nagasaki i august 1945.

– Denne grasrotbevegelsen En bevegelse som starter og drives av vanlige folk, ikke av politikere eller store organisasjoner. bestående av overlevende av atombombene i Hiroshima og Nagasaki, også kjent som HibakushaJapansk ord som betyr «atombombe-overlevende». Overlevende av atombombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki under andre verdenskrig., mottar fredsprisen for sitt arbeid for en verden fri for atomvåpen, sier Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes.

Les også: Fredsprisen går til Nihon Hidankyo: – Veldig fortjent

I begrunnelsen fra Nobelkomiteen heter det videre at deres arbeid har bidratt til å generere og konsolidere motstand mot atomvåpen gjennom personlige historier, utdanningskampanjer og advarsler mot bruk av atomvåpen.

– Atomvåpen bør absolutt avskaffes, sier organisasjonens leder Toshiyuki Mimaki på en pressekonferanse i Tokyo.

Samtidig sier han at situasjonen for Gazas barn nå ligner den i Japan på slutten av andre verdenskrig.

– Det er som i Japan for 80 år siden, sier han.

Mimaki omtaler videre tildelingen som en «kraftig appell til verden om at avskaffelse av atomvåpen kan oppnås».

– Det har blitt sagt at atomvåpen skaper fred i verden. Men atomvåpen kan brukes av terrorister, sier Mimaki.

– For eksempel: Om Russland bruker dem mot Ukraina, eller Israel mot Gaza, så vil det ikke ta slutt der. Politikerne bør vite disse tingene, legger han til.

– Overraskende

Direktør ved fredsforskningsinstituttet Prio, Henrik Urdal, sier vinneren er «litt overraskende, men svært gledelig»

– Organisasjonen jobber jo med en tematikk som stadig kommer tilbake i fredsprissammenheng: NedrustningÅ redusere antallet eller kraften av våpen, spesielt atomvåpen. av atomvåpen og kampen mot atomvåpen, sier han til VG.

<-Henrik Urdal

Direktør, Prio

Sist gang en pris gikk til en organisasjon som jobber med dette var i 2017, til Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN), minner han om.

– Dette er en pris som både peker mot vitnesbyrdene rundt den humanitære katastrofen som atombombene i Hiroshima var, men også er svært aktuell fordi vi nå har et Russland som sier de er villige til å bruke et atomvåpen i konflikt. Det er en rivende utvikling rundt autonome våpensystemerVåpen som kan operere og velge mål uten menneskelig kontroll. nå, og frykten for at våpen kan lastes med atomsprenglandinger, tar tankene til et mørkt sted, sier Urdal.

Prio-direktøren sier han også tolker dette som en kritikk til japanske myndigheter.

– Det er nok et spark til Japan, som driver med betydelig opprustning, og ikke vil underskrive avtaler om atomnedrustning, sier Urdal til VG.

Årets fredspris er en påminner om den humanitære katastrofen atombombene i Hiroshima i 1945 var, mener Prios Henrik Urdal. Foto: STR / AFP / NTB

«Outsider»

Urdal lager hvert år en kortliste med kandidater han mener har gjort et arbeid som er fredsprisen verdig. I år la han frem sin syvende liste, etter at han ble PRIOInstitutt for fredsforskning, et senter som forsker på årsaker til konflikt og fredelige løsninger.-direktør i 2017.

I år sto blant andre FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), Den internasjonale domstolen (ICJ) og den afghanske aktivisten og Taliban-kritikeren Mahbouba Seraj (75) på listen.

Flere år har Urdal truffet blink, men i år sto ikke fredsprisvinneren på hans rangering.

– Jeg er jo ikke så opptatt av å ha rett eller feil, men vil fremme gode kandidater. Og dette er en veldig strålende kandidat, en outsider. Så jeg er veldig fornøyd med å ha tatt feil når det er en så god kandidat som vinner!, sier Urdal.

Dette er kriteriene

• Ifølge Nobels testamente skal fredsprisen gå til den «som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minsking av stående armeer samt bildande och spridande av fredskongresser».
• Alle levende personer og aktive organisasjoner eller institusjoner kan foreslås som mottagere av Nobels fredspris.
• Nobels fredspris har blitt utdelt til et bredt spekter av fredskonsepter og fredsarbeid, men også blitt droppet 19 ganger. Det er særlig i perioder med store kriger. Begrunnelsen har vært at det ikke var noen verdige saker eller kandidater blant de nominerte.
• I det 21. århundre har Nobels fredspris også blitt tildelt for arbeid mot miljøtrusler og menneskeskapte klimaendringer.

(Kilde: Nobelinstituttet )

Nihon Hidankyo sto ikke på ekspertlistene for mulige vinnere i år. På spørsmål om hvorfor akkurat de vant, svarer Nobelkomiteens leder:

– Vi ser hvor nødvendig det er å opprettholde et atomvåpentabuEn sterk sosial regel mot bruk av atomvåpen., å opprettholde en norm rundt at atomvåpen aldri skal bli brukt igjen. Nihon Hidankyo og HibakushaJapansk ord som betyr «atombombe-overlevende» er helt sentrale i denne konteksten. Alle stater har et ansvar for å ikke ta atomvåpen i bruk, og disse historiene er viktig i det arbeidet.

Han sier det er mange rundt verden som «ser de mørke skyene i horisonten», med konflikter flere steder.

– Nye land ser ut til å forberede seg på å anskaffe atomvåpen, og det fremsettes trusler om å bruke atomvåpen i pågående krigføring, sier han og legger til:

– I øyeblikket av verdenshistorien vi befinner oss i nå, er det derfor verdt å minne oss om hva atomvåpen er: Det mest ødeleggende våpenet verden noen gang har sett.

Overlevde atombombene

– HibakushaOverlevende av atombombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki under andre verdenskrig. hjelper oss å beskrive det ubeskrivelige, å tenke det ufattelige, og forstå den uforståelige smerten og lidelsen forårsaket av atomvåpen.

Neste år er det 80 år siden to amerikanske atombomber drepte rundt 120.000 innbyggere i de japanske byene Hiroshima og Nagasaki.

– Et sammenlignbart antall døde som følge av brann- og stråleskader i månedene og årene som fulgte. Skjebnene til dem som overlevde infernoene i Hiroshima og Nagasaki var lenge fordekt og forsømt, sier Watne Frydnes.

Han sier de ikke har kommet i kontakt med vinnerne selv ennå.

VG møtte i 2017 den da 92-år gamle Sunao Tsuboi som overlevde Hiroshima-bombingen. 8:15 om morgenen 6. august 1945 slapp B-29-bombeflyet «Enola Gay» atombomben som var kalt «Little Boy» over Hiroshima. Rundt 350.000 mennesker er antatt å ha oppholdt seg i Hiroshima da bomben eksploderte.• Mellom 60.000 og 80.000 mennesker døde momentant.• Ifølge et dokument sendt til FN fra administrasjonen i Hiroshima i 1976, hadde 140.000 mennesker omkommet som følge av bombene i Hiroshima og Nagasaki ved utgangen av desember 1945.

HIROSHIMA-OFFER: Sunao Tsuboi overlevde atombomben i Hiroshima i 1945 og ble et viktig tidsvitne og forkjemper mot atomvåpren. I 2016 møtte han Barack Obama i Japan. Foto: Carolyn Kaster / AP / NTB

– Menneskene rundt meg så ikke lenger ut som mennesker, sa Tsuboi.

Morgenen 6. august 1945. 20 år gamle Sunao Tsuboi var på vei til universitetet i Hiroshima. Han husker fortsatt lyden av eksplosjonen da USAs «Little Boy» eksploderte 580 meter over bakken, cirka én kilometer fra ham.

– Kroppen min ble kastet mellom ti og 20 meter bortover bakken av trykkbølgen. Da jeg kom til meg selv så jeg at alle bygningene rundt meg var knust. Det lå et tykt lag støv over hele byen. Jeg kunne ikke se lenger enn 100 meter foran meg. Jeg var sikker på at jeg hadde kommet til et helvete på jord, fortalte han til VG.

Huden på armene og over pannen smeltet. Smertene var enorme.

Se mer fra intervjuet her:

Les også: Hiroshima-offer: Kim Jong-un er gal

Menneskene som ble påvirket av atombombene kalles i dag Hibakshua i Japan.

– Vi vil fortelle til vi dør, sa den aldrende aktivisten.

Sunao Tsuboi ble et viktig tidsvitne og en fremtredende atomvåpenmotstander livet ut. Han døde 96 år gammel i 2021. 

VG var også i Hiroshima og Nagasaki 70 år etter at atombombene falt:

Les også: 70 år siden atombombene: De overlevde

Hvorfor deler Norge ut Nobels fredspris?

Nobelprisene ble opprettet på grunnlag av testamentet Et dokument som forteller hva som skal skje med en persons eiendeler og ønsker etter at de dør. til den svenske oppfinneren, forretningsmannen, skribenten og pasifistenEn person som er imot krig og vold og som arbeider for fred. Alfred Nobel, som ble svært rik etter å ha oppfunnet dynamitt.

Nobelprisen deles ut i kategoriene medisin, fysikk, kjemi, litteratur, økonomi og fred.

Foto: JONATHAN NACKSTRAND / AFP / NTB

Alle prisene med unntak av fredsprisen deles ut av Sverige. Hvorfor akkurat Norge har fått ansvaret for fredsprisen, er det ingen som vet med sikkerhet.

– Nobel etterlot ingen forklaring på hvorfor fredsprisen skulle deles ut av en norsk komité mens de andre prisene skulle forvaltes av svenske komiteer. På dette punktet må vi altså nøye oss med kvalifiserte gjetninger, skrev tidligere direktør ved Det Norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad i 2001.

Disse sitter i Nobelkomiteen

Komiteens medlemmer velges av Stortinget for seks år av gangen med mulighet for gjenvalg. Hvert tredje år er henholdsvis to og tre medlemmer på valg.

Plassene fordeles etter Stortingets sammensetning. Nobelkomiteens medlemmer i dag er:

• Jørgen Watne Frydnes (Ap). Komiteens leder fra 2024. Valgt inn i komiteen for perioden 2021–2026.
• Asle Toje (Frp). Komiteens nestleder fra 2021. Medlem av komiteen fra 2018, gjenvalgt for perioden 2024–2029.
• Anne Enger (Sp). Medlem av komiteen fra 2018, gjenvalgt for perioden 2021–2026.
• Kristin Clemet (H). Valgt for perioden 2021–2026.
• Gry Larsen (Ap). Valgt for perioden 2024–2029.

Komiteen har tre vararepresentanter, som alle er valgt for perioden 2024-2026:

• Geir Flikke (H).
• Inger Skjelsbæk (SV).
• Trine Skei Grande (V).

Komiteens sekretær er Nobelinstituttets direktør Olav Njølstad. Han er ikke del av komiteen. Njølstad, som har hatt stillingen siden 2015, går av med pensjon ved nyttår og blir etterfulgt av Kristian Berg Harpviken.

(Kilde: Nobelinstituttet)

Alle prisene deles ut 10. desember hvert år, på Alfred Nobels dødsdag. Fredsprisen deles ut i Oslo, og de øvrige i Stockholm.

I fjor gikk Nobelprisen for litteratur til den norske forfatteren Jon Fosse:

Fjorårets vinner fengslet

I fjor var det den iranske kvinnerettsaktivisten Narges Mohammadi som ble tildelt prisen. Mohammadi vant fredsprisen for hennes kamp mot undertrykking av kvinner i Iran, og hennes kamp for menneskerettigheter og frihet for alle. Kampen har kostet henne dyrt, og til sammen har hun blitt arrestert 13 ganger.

Les også: Iransk nobelprisvinner ble nektet å dra i farens begravelse

Mohammadi ble sist fengslet i november i 2021. Hun har ikke sett ektemannen, som bor i Paris, og sine tvillinger på flere år.

I nobelforedragetEn tale som vinneren av Nobels fredspris holder når de mottar prisen. ba den iranske fredsprisvinneren verden reagere. Hun sa vestlige regjeringer ikke må forsinke demokrati og menneskerettigheter ved å vedta strategier som bidrar til å videreføre det iranske regimets styresett.