Netanyahu blåser i truslene: – Makten til de høyreekstreme er en myte, sier professor

Det satt tilsynelatende langt inne for Benjamin Netanyahu å gå med på våpenhvilen med Hamas.

Og verden skal ikke ta freden for gitt, sa han i en tale lørdag – kvelden før våpenhvilen etter planen trer i kraft.

– Hvis vi må gå tilbake til krigingen, så vil vi gjøre det på nye, kraftige måter, sa Netanyahu i en videotale.

Han sa at han hadde full støtte fra både USAs påtroppende president Donald Trump og avtroppende president Joe Biden hvis Israel mener våpenhvilens andre fase er «nytteløs».

Men faktum er at Netanyahu har trosset sine høyreekstreme regjeringspartnere, som sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir og finansminister Bezalel Smotrich. De er arge forkjempere for å fortsette Gazakrigen.

Politiske ringrever lenger mot sentrum, som opposisjonsleder Yair Lapid og Benny Gantz, har ønsket våpenhvilen velkommen, ifølge avisen The Times of Israel. Lapid lovet Netanyahu et politisk «sikkerhetsnett» til alle gislene er løslatt.

– Dette (våpenhvilen) er et tilbakeslag for de høyreekstreme.

Det sier professor Gideon Rahat, leder for Institutt for statsvitenskap ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem.

Vitner det om en ny kurs mot sentrum for Netanyahu?

– Handlet aldri om de høyreekstreme

Rundt 100 israelske gisler holdes fortsatt på Gazastripen, 15 måneder etter det Hamas-ledede angrepet mot Israel. Nesten 50.000 palestinere er drept i krigen, ifølge palestinske myndigheter.

Lørdag sa Ben-Gvir at han vil gjøre alvor av trusselen om å gå av som følge av våpenhvilen, melder Haaretz. Sikkerhetsministeren sier han kan vurdere å komme tilbake hvis krigen gjenopptas.

Itamar Ben-Gvir leder partiet Jødisk makt. Han ble ansett som så ekstrem at den israelske hæren fritok ham fra den obligatoriske militærtjenesten i 1995.

Ben-Gvir er kjent for å ha fått med seg noen av de mest ultrakonservative, religiøse partiene i Israel da de gjorde et brakvalg i 2023, og sikret seg 14 plasser i det israelske parlamentet, Knesset.

Professor Rahat understreker at selv om sikkerhetsministeren trekker seg, og finansministeren skulle følge etter, så er ikke det slutten på Netanyahus regjering.

Skal regjeringen felles, må opposisjonen ha et alternativ klart. Dette prinsippet kalles «konstruktiv mistillit». Et slikt alternativ har ikke ytre høyre-partiene.

– Makten til de høyreekstreme er en myte, sier Rahat til NRK.

Han mener at det aldri var partiene på Netanyahus høyreflanke som stoppet statsministeren fra å gå med på en våpenhvile.

– Vi ser det nå. Det handlet aldri om de høyreekstreme. Netanyahu ønsket ikke en avtale.

Den israelske professoren tror Netanyahu har hatt ett mål: Å hale ut tiden og sikre at han forblir ved makten.

Så hva endret seg? USAs påtroppende president Donald Trump, mener Rahat.

– Det kan godt være at Netanyahu hadde foretrukket å fortsette krigen for alltid. Men tilsynelatende satte Trump en stopper for det, fordi han vil gjøre ting annerledes.

Så kom Trump

Forrige gang Trump var president ble han regnet som en god støttespiller for Netanyahu. Han flyttet blant annet USAs ambassade til Jerusalem.

Vennskapet ble imidlertid mer lunkent da Netanyahu anerkjente Bidens seier ved forrige valg.

Men Trumps ønske om våpenhvile viser ikke nødvendigvis at han er mindre vennlig innstilt overfor Netanyahu og Israel, ifølge Rahat. Trump har for eksempel utnevnt den evangeliske pastoren Mike Huckabee til Israel-ambassadør. Huckabee støtter blant annet at Israel tar kontroll over palestinske områder, skriver Haaretz.

– Vi kan kanskje anta at Netanyahu er skuffet. Men la oss vente å se, sier Rahat.

Han påpeker at man ikke aner hva Trump kan ha lovet Netanyahu i bytte mot at han går med på våpenhvilen.

– Til syvende og sist handler dette om Netanyahu og Trump. Det er en forferdelig verden der to personer kan bestemme skjebnen til borgere som ble kidnappet, og soldater som ble kidnappet.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: