– Nesten utrolig at vi ikke gjør mer

Ane Fossum venter.

Igjen.

Hun er ikke alene om det.

– Det er nesten utrolig at vi ikke gjør mer, ikke minst fordi dette er noe vi har visst såpass lenge, sier Fossum til TV 2.

Menn banker kvinner.

En studie fra 2023 viser at mer enn 600.000 nordmenn har opplevd vold i hjemmet. Cirka 215.000 kvinner har opplevd alvorlig vold hjemme.

Det samme har 60.000 menn.

Innimellom kommer det en handlingsplan. Politikere ber eksperter om å evaluere.

– Ting tar veldig lang tid, sukker Fossum.

Hun er daglig leder for Krisesentersekretariatet og har ventet før.

STORT BEHOV: Krisesentrene i Norge får 20.000 henvendelser hvert år. Foto: Aage Aune / TV 2

Forslaget om omvendt voldsalarm kom til Stortinget i 2018. Lovendringen tredde først i kraft i fjor, altså seks år senere.

Nå venter Fossum på at Partnerdrapskommisjonen skal kunne starte sitt arbeid.

– Allerede i august 2023 var det klart hvem som hadde ansvaret for å nedsette kommisjonen. Så tok det et år før medlemmene ble presentert. Da føler jeg at dette ikke akkurat har høyeste prioritet, sier Fossum til TV 2.

Partnerdrapskommisjonen ble foreslått av Høyre i 2021, basert på råd fra et utvalg nedsatt i 2018, men den ble først opprettet i september i fjor.

– Det viktigste vi kan gjøre for å redde liv, er å forebygge at volden finner sted, uttalte daværende justisminister Emilie Enger Mehl den gang.

– Det er bra at det endelig kommer på plass nå, men det gjør vondt at det har tatt så lang tid, samtidig som vi ser at anmeldt partnervold øker, og vi får høre om stadig flere partnerdrap gjennom mediene. Dette haster å få på plass, sier Erna Solberg til TV 2.

Nå har det gått fem måneder, uten at kommisjonen har kunnet starte arbeidet sitt.

I mellomtiden har det vært rundt fem nye partnerdrap i Norge.

Venter på ny lov

Disse drapene er selvfølgelig ikke en konsekvens av at kommisjonens arbeid er i ventemodus, men de illustrerer hva som står på spill.

UTÅLMODIG: Jussprofessor Lena Bendiksen håper at den nye loven blir vedtatt før sommeren. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2

– Vi hadde forhåpning om at det skulle komme en lov som skulle bli vedtatt ved årsskiftet, sånn at vi kunne komme i gang med å jobbe med konkrete saker. Det skjedde ikke, sier Lena Bendiksen til TV 2.

Hun er jussprofessor ved Norges arktiske universitet og leder Partnerdrapskommisjonen. 

– Det har kommet en proposisjon 30, hvor det er et nytt forslag til lov som skal regulere vår jobb. Den har vært på høring, og det har også vært en offentlig høring, sier Bendiksen.

Justiskomiteen leverte sin innstilling 20. februar. Nå venter lovforslaget på behandling i Stortinget.

Lite tyder på at kommisjonens arbeid starter på denne siden av sommeren, med andre ord.

TETT PÅ: Hanne Stenvaag leder Tromsø krisesenter og er daglig i kontakt med mennesker som har vært utsatt for vold i hjemmet. Her i samtale med Lena Bendiksen (til venstre). Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2

Samtidig tar krisesentrene i Norge imot stadig flere ofre. Tallene viser imidlertid at de aller fleste ofre lever med dette i taushet. 

– Dette er et tabubelagt tema, som gjør at det er vanskelig å be om hjelp. Du gjør mye for å skjule hva du lever med, mener Hanne Stenvaag, som leder Tromsø krisesenter.

– Erfaringen vår er at veldig mange har levd med vold i lang tid før de tar kontakt med hjelpeapparat eller politi. En tredjedel av dem som bor på krisesenter, har levd med vold i over fem år, sier Stenvaag til TV 2.

Flytter taushetsplikten

Lovendringen som Partnerdrapskommisjonen venter på, er helt nødvendig for at den skal kunne komme i gang, forklarer Lena Bendiksen.

Kommisjonen skal gå igjennom partnerdrap etter at det foreligger en rettskraftig dom.

Lovendringen skal gi kommisjonen tilgang til alle dokumenter, samt sørge for at leger, advokater, psykologer og andre kan sette taushetsplikten til side for å snakke med kommisjonens medlemmer.

I stedet skal loven ilegge medlemmene streng taushetsplikt.

– Dermed skal vi bidra til å øke fenomenkunnskapen om partnerdrap, og bidra til å påpeke mulige forbedringspunkter. Vi skal komme med rådene som skal bidra til bedre forebygging, sier Bendiksen til TV 2.

Hun påpeker at kommisjonen ikke skal plassere skyld hos noen.

– Vi er ute etter forbedringspotensialet. Hva som kunne vært gjort annerledes for å forebygge at det som har hendt ikke hender igjen.

FOREBYGGER: Hanne Finanger i politiet har jobbet med forebygging i mange år. Nå skal hun også bidra gjennom Partnerdrapskommisjonen. Foto: Torstein Wold / TV 2

Politioverbetjent Hanne Finanger tror nettopp dette er viktig.

– Det at den skal ha læring og forebygging i fokus, og ikke ta høyde for straff eller skyld, tror jeg er et viktig premiss, sier Finanger, som også sitter i Partnerdrapskommisjonen.

Ønsker utvidet plikt

Ane Fossum er spent på hvordan den endelige loven vil se ut.

Blir den så effektiv at kommisjonen faktisk kan utgjøre en forskjell, eller så svak at hele prosjektet med Partnerdrapskommisjonen havner i bunken for mislykkede tiltak?

– I lovforslaget står det at politiet har plikt til å gi fra seg informasjon, mens andre etater oppfordres til det, forklarer Fossum.

– Vi har vært veldig tydelig at vi mener at flere etater må være pliktige til å gi fra seg informasjon, ellers frykter vi at det ikke vil skje, fortsetter hun.

– Vi vet at det er veldig høy arbeidsbelastning på dette feltet, og alt man ikke er nødt til å gjøre, risikerer man at enkelte ikke gjør, utdyper Fossum.

Hun mener at dette er såpass viktig for samfunnet at taushetsplikten ikke må stå i veien for at man skal kunne forebygge vold bedre.

Mindre vold vil også spare samfunnet for enorme summer, viser en utredning som Menon Economics gjorde i 2023.

Deres anslag landet på at vold i nære relasjoner bare i 2021 hadde en samfunnsøkonomisk kostnad for Norge på 92,7 milliarder kroner.

– Vi må sette inn kraftigere tiltak og ikke minst putte penger inn i dette feltet, konstater Ane Fossum.

BER OM PENGER: I fjor ble ett krisesenter nedlagt. I år ryker trolig ett til. Samtidig vokser behovet. Foto: Aage Aune / TV 2

Utålmodige

Kommisjonens leder, Lena Bendiksen, er heller ikke begeistret for ventetiden.

– Vi er selvfølgelig utålmodige og har lyst til å komme i gang med den jobben vi har sagt ja til å gjøre. Samtidig tar lovgivningsprosesser tid og det har jeg respekt for.

Hun merket seg også tallene som Kripos la frem i januar: I hele 24 av fjorårets 37 drap i Norge, var det en nær relasjon mellom gjerningspersonen og offeret.

– Det er jo ikke lystig lesing. Det er bekymringsfullt, erkjenner Bendiksen.

Kommisjonen skal gå bak disse tallene og se på hva som skjedde før drapene.

Hvilke hjelpeapparat har vært involvert eller burde vært involvert, og hvordan har de samhandlet?

– Det er en rekke ulik ting som vi kan gå inn og se på, men vi må ha tilgang til materialet for å gjøre det. Når vi får det, har vi selvfølgelig en stor jobb foran oss. Vi skal komme ut med offentlige rapporter, sier Bendiksen.

Ane Fossum gjentar at ting tar for lang tid.

– Vi lever i et av verdens rikeste og mest likestilte land, og likevel har vi såpass store problemer med vold i nære relasjoner og vold mot kvinner. Det er et paradoks.