1 day ago
13
Da hjertekirurgen David Stephens døde, tydet ingenting på at noe kriminelt hadde funnet sted.
Publisert 19.04.2025 06:01
Det er tirsdag 1. mai 2001 i byen Hattiesburg i den amerikanske delstaten Mississippi.
Nødetatene mottar et anrop klokken 10.30 fra sykepleieren Stephanie Stephens (36). Hun har nettopp våknet og funnet ektemannen – hjertekirurgen David Stephens (59) – livløs i sengen.
Når ambulansen ankommer, går personellet inn på soverommet og ser at David er død.
De tar en rutinemessig blodprøve av David, og kobler ham fra en insulinpumpe han sov med på grunn av diabetes. Deretter fraktes kroppen hans ut til ambulansen.
Stephanie gråter, og forteller at David var mye syk på grunn av diabetes og leversykdommen hepatitt C.
Siden det ikke er mistanke om noe kriminelt, obduseres han ikke. Fem dager etter dødsfallet gravlegges han.
Mistenkelig blodprøveresultat
Etter Davids begravelse begynner myndighetene å reagere på Stephanies oppførsel. Hun ringer jevnt og trutt til rettslegen for å få en kopi av dødsattesten, og reagerer med irritasjon når hun får vite at den ikke er klar ennå.
Rettslegen vil nemlig ikke sette dødsårsaken før toksikologirapporten fra blodprøven kommer tilbake fra analyse. Når Stephanie får vite at det ble tatt blodprøve av ektemannen, blir hun tydelig opprørt.
Når blodprøveresultatet er klart, kommer det frem at Davids blod inneholder legemiddelet Etomidate – et ikke-dødelig bedøvelsesmiddel med en virkningstid på 10 til 15 minutter.
Rettslegen varsler politiet og ber om at dødsfallet må etterforskes.
Avhører Stephanie
For politiet er det naturlig å starte etterforskningen med kona Stephanie. I en samtale rundt hennes kjøkkenbord, blir hun fortalt at dødsfallet etterforskes etter at bedøvelsesmiddelet Etomidate ble funnet i blodet.
Stephanie trekker på skuldrene og sier at hun aldri har hørt om Etomidate – noe politiet anser som merkelig, siden hun jobber som operasjonssykepleier.
Hun spekulerer dermed i at David kan ha tatt sitt eget liv. Stephanie forklarer at Davids sykdommer gjorde at han måtte slutte i jobben som hjertekirurg, og over natten gikk han fra å ha en formidabel lønn til å leve på uføretrygd. Dette gjorde ham deprimert og suicidal, ifølge Stephanie.
Åpner Davids grav for å obdusere
Det blir etter hvert klart at David må obduseres for å finne ut hvor og hvordan bedøvelsesmiddelet kom inn i kroppen hans.
En grytidlig morgen – for å unngå å vekke oppsikt – graves kisten opp fra kirkegården, og kroppen sendes til obduksjon.
Patologer saumfarer Davids kropp først og fremst etter nålemerker hvor bedøvelsesmiddelet kan ha blitt satt, men de finner ingenting. Det eneste injeksjonsstedet på Davids kropp, er hvor insulinpumpen var.
De sjekker inngangen til diabetespumpens injeksjonssted veldig nøye, og der finner de en konsentrert dose av Etomidate. Det gir dem to streker under svaret på spørsmålet om hvor og hvordan bedøvelsesmiddelet kom inn i Davids blod.
Og ikke nok med det; patologene finner enda et bedøvelsesmiddel i kroppen hans: Atrakurium. Dette middelet er langt mer potent enn Etodiamate, og ved høye nok doser kan det stanse hjertet og all muskelaktiviteten.
Politiet begynner å utvikle en teori om at Davids død enten er drap – eller et assistert selvmord, med hjelp av sykepleierkona Stephanie.
Etterforskerne snakker så med Davids venner og tidligere kolleger. Samtlige rapporterer om at David var veldig positivt innstilt til livet, og at han gledet seg til en levertransplantasjon som ville øke livskvaliteten hans betraktelig. Flere forteller også at David hadde planer om å skille seg fra Stephanie.
Politiet legger nå assistert selvmord-teorien til side, og fokuserer på at det er drap.
Deres eneste mistenkte er Stephanie – og det er flere grunner til dette. Men den største grunnen er at hun er sykepleier, og har kunnskap om insulinpumper og hvordan man kan manipulere dem, for eksempel å erstatte insulinet med et annet medikament.
Verdifull pensjonsplan med mistenkelig signatur
Stephanie er alt annet enn en sørgende enke den første måneden etter dødsfallet. I løpet av 30 dager svir hun av 80.000 dollar på ferie, festing og moro. Hun reiser blant annet til Las Vegas for å gifte seg med en mann hun har kjent i bare noen uker.
Når politietterforskerne forsøker å finne ut hvor pengene kommer fra, oppdager de at David hadde en utsatt pensjonsplan verdt 700.000 dollar. Hvert år måtte David signere et skjema hvor han selv kunne bestemme om pengene skulle utbetales, eller om de fortsatt skulle stå på pensjonskontoen.
David hadde aldri tatt ut penger fra kontoen. Men når politiet ser at David fikk sitt årlige skjema tilsendt 1. mai – samme dag han døde – hadde han signert og krysset av for å få pensjonspengene utbetalt.
Men det er noe som skurrer. Davids signatur er nemlig datert 30. april, samme dag forsikringsselskapet sendte ut skjemaet. Det er med andre ord umulig for David å ha signert dokumentet den dagen, og innen neste morgen var han død.
Davids signatur på pensjonsdokumentet sammenlignes av håndskrifteksperter med Stephanies håndskrift. Ekspertene slår fast at Stephanie har forfalsket Davids signatur på dokumentet.
Stephanie arresteres
I september 2002 arresteres Stephanie for drapet på ektemannen David. Hun er stille og har steinansikt under arrestasjonen. I det påfølgende politiavhøret bedyrer hun sin uskyld.
Rettssaken mot Stephanie i 2003 varer i under en uke. I løpet av rettssaken henter påtalemyndigheten inn et overraskelsesvitne: En venninne som var i Las Vegas med Stephanie og hennes nye ektemann. Kvinnen forteller, under ed, at Stephanie tilsto drapet overfor henne.
Juryen bruker bare halvannen time på å komme frem til kjennelsen: Skyldig.
Stephanie dømmes til livstid i fengsel. Tre år senere – i oktober 2006 – dør hun, 39 år gammel, av lungebetennelse.
Denne historien fra virkelighetene er hentet fra true crime-serie «Accident, Suicide or Murder?», som er tilgjengelig på strømmetjenesten TV 2 Play.
English (US)