Nekter å svare på hvor ofte politiet går undercover

I august fortalte VG historien om Aslak (79) som hadde en undercover-agent fra politiet boende hos seg i åtte måneder.

Dette fikk han aldri vite. Han fikk heller ikke vite at mannen som flyttet inn, var en politimann. 

Nå mener flere av landets fremste jurister at Aslak har krav på erstatning på grunn av urettmessig straffeforfølging.

Hvor mange som kan befinne seg i samme situasjon som Aslak, er det ingen som vet. 

Les også: Elden krever avhør av undercover-agent

Nekter å svare

VG har forsøkt å få svar på hvor mange ganger politiet har gått undercover de siste 15 årene. 

Men hverken Riksadvokaten, politiet eller Justisdepartementet vil svare.

Oslo politidistrikt, som har ansvaret for undercover-agentene i Norge, mener at det kan ødelegge for politiets etterforskning om tallet blir kjent.

Politihøgskolen svarer at de ikke har kompetanse til å gi ut tall på undercover-operasjoner.

Justis- og beredskapsdepartementet ber VG om å kontakte Politidirektoratet.

Politidirektoratet viser VG til Riksadvokaten.

Men Riksadvokaten vil heller ikke svare.

– Det er så mye hemmelighold at det ikke har vært noe å hente for oss som har prøvd å forske på dette, sier professor i kriminologi Paul Larsson til VG.

Han har forsket på organisert kriminalitet og politiets metodebruk.

– Kunnskapen på dette feltet er så liten. Vi vet rett og slett lite, sier han.

Les også: Eks-etterforsker forsvarer bruk av undercover-agent: – Aslak ble renvasket

Advokat: Mer enn dere tror

Det nærmeste VG har kommet et tall, er en masteroppgave fra 2010.

Der står det at metoden - som på fagspråket kalles infiltrasjon - ble brukt i 16 saker i 2007, og i seks saker i 2008 og 2009. Tallene er hentet fra Oslo politidistrikt.

Hvis tallene i oppgaven er riktige, er gjennomsnittstallet ni saker per år. I et tiårsperspektiv utgjør dette nesten hundre saker.

<-Marius Dietrichson

Advokat

Advokat Marius Dietrichson tror tallet er langt høyere.

– Undercover-agenter brukes mye mer enn dere tror. Både verden og kriminaliteten har endret seg på de årene, sier han til VG.

– Det er bare om politiet er litt slurvete med hemmeligholdet sitt, at det kommer frem i dokumentene. Eller ved at agentene sitter på smoking gun-beviser som legges frem i retten, mener han.

VG har også spurt Oslo politidistrikt om hvor mange ganger deres undercover-agenter har flyttet inn i samme hus som den de forsøker å infiltrere. Heller ikke dette har de svart på. 

Forsvarsadvokat Olle Nohlin er ikke i tvil om at det kan finnes flere som Aslak.

– Ja, det går jeg ut fra. Politiet har ikke et slikt verktøy uten å bruke det, sier han til VG. 

<-Olle Nohlin

Advokat

Til VG skriver Riksadvokaten at det er gode grunner til å være tilbakeholden med å gi ut tall, blant annet fordi det kan føre til at kriminelle grupperinger gjør risikovurderinger ut fra dem:

«både lave og høye tall er med på å rette fokus på om politiet i det hele tatt har kapasitet til å drive med infiltrasjon», skriver førstestatsadvokat Esben Kyhring.

Les også: Elden: – Aslak har krav på erstatning

Advokat: - Naiv tilnærming

Han legger til at også generelle opplysninger om bruken av metoden er underlagt taushetsplikt.

– Begrunnelsen for denne strenge taushetsplikten om infiltrasjon er hensynet til å beskytte etterforskningsmetoden (metodevern) og at det for denne metoden er særlig viktig at politiets kapasitet og fremgangsmåter ikke blir kjent, skriver førstestatsadvokat Esben Kyhring. 

<-Esben Kyhring

Førstestatsadvokat

Dette er en naiv tilnærming, mener advokat Nohlin.

– Disse metodene er ikke så avanserte, sier han.

Nohlin viser til undercover-aksjonen mot Johny Vassbakk, som i fjor ble frikjent for drapet på Birgitte Tengs. 

Operasjonen startet med at to kvinner bulket bilen hans. Etter ulykken prøvde kvinnene å holde kontakten med Vassbakk. 

– Å kjøre på en bil for å se hvordan Vasbakk reagerer er ikke særlig high tech. Jeg blir ikke imponert, sier Nohlin.

Det ville stilt seg annerledes om det dreide seg om en avansert teknisk kompetanse, mener Nohlin. 

Derimot er populærkulturen full av filmer og serier som kaster lys over de ulike måtene politiet går undercover på, understreker han.

Les også: Politiet gransker seg selv etter undercover-operasjonen mot Aslak (79)

UTEN SVAR: Ingen vet hvor mange som befinner seg i samme situasjon som Aslak. John Christian Elden, som har blitt Aslaks advokat, planlegger nå et erstatningssøksmål. Foto: Tore Kristiansen / VG

– Må kontrollere

Fordi undercovervirksomhet er en ulovfestet metode, avgjør politiet og påtalemyndigheten selv om metoden skal brukes. 

Når politiet vil bruke andre inngripende metoder, som for eksempel telefonavlytting og ransaking, må domstolen godkjenne på forhånd. 

– Bør omfanget av metodebruken være offentlig?

– Det er et vanskelig spørsmål. Myndighetene bør følge med på bruken, noen må kontrollere kontrollørene. Men om det bør være fullstendig åpenhet, er et annet spørsmål. 

– Derimot mener jeg at alle bør få innsyn i hva de har vært utsatt for, etter at operasjonen er avsluttet, eller i det minste så de kan forberede et effektivt forsvar, basert på materialet, sier Nohlin. 

Les også: Var drapsmistenkt i ni år - vil henlegge etter VG-avsløring

Hemmelig operasjon

Igjen viser Nohlin til undercover-operasjonen mot Vassbakk.

– Han ble utsatt for omfattende etterforskning som kunne styrket hans sak. Det burde han fått innsyn i, slik at han også kunne nyte godt av den etterforskningen.

Under rettssakene mot Vassbakk, ble operasjonen ble holdt hemmelig - selv om hovedregelen sier at alle sakens dokumenter skal legges frem. 

Da Vassbakk senere ble frikjent for drapet fikk politiet og påtalemyndigheten kritikk for å ha gått i den såkalte «bekreftelsesfellen». 

Nohlin mener Vassbakk-saken er et godt eksempel på hvorfor det er galt å holde undercover-operasjoner hemmelige før hovedforhandlingen i retten. 

– En forsvarer og en siktet vil kunne se helt annerledes på hva som er relevante bevis og ikke. Vi ser på det med forsvarerbriller, og vi kan ha stor nytte av et dokument retten syns er irrelevant. Det skjer ofte. Poenget er at vi skal ha tilgang på dokumentet, slik at vi kan vurdere selv. 

Selv om noe etter loven kan holdes hemmelig, bør det ikke være sånn, mener Nohlin. 

– Lovverket er ikke perfekt, og det er alltid under utvikling. Jussen er som regel litt bakpå, sier han. 

Les også: Advokat om undercover-aksjon: – Vanskelig for å tro at brevet er borte

LETTET: Aslak er glad for at sannheten har kommet frem, og håper hans sak vil bidra til at ingen blir utsatt for det samme. Foto: Tore Kristiansen / VG