Nekter å gi opp drømmen om Europa

3 hours ago 2

Kortversjonen

I flere måneder har tusenvis av georgiere samlet seg hver kveld i Tbilisi for å protestere mot den russiskvennlige regjeringen.

* En ny bølge protester startet startet 28. november etter at statsministeren kunngjorde at Georgias EU-integrasjon var suspendert.

Til tross for voldelige reaksjoner fra politiet nekter demonstrantene å gi opp kampen.
Amnesty International har dokumentert omfattende overgrep mot demonstrantene.
Den nye presidenten Mikheil Kavelasjvili skaper splid med sine anti-vestlige holdninger.

Lyden av stein som dunkes mot metall skjærer mellom de høye byggene i Tbilisis hovedgate. Tusenvis av mennesker har samlet seg her utenfor parlamentsbygningen i Georgias hovedstad. Én etter én går demonstrantene opp til hovedinngangen og hamrer løs.

De nekter å gi opp drømmen om å bli en del av EU.

Denne kvelden vaier både Georgias- og EUs flagg høyt for 52. dag på rad, og det på tross av at den russiskvennlige regjeringen slår stadig hardere ned på protestene.

Menneskerettighetsorganiasjonen Amnesty har kommet med sterk kritikk av det georgiske politiets bruk av vold, tåregass og vannkanoner mot demonstrantene.

Lovene, som ble hastet gjennom i desember, gjør det i praksis straffbart å gjennomføre selv symbolske protesthandlinger, som å sette klistremerker på offentlig eiendom.

Tiltakene blir bevisst brukt for å ramme fredelige demonstranter og kvele kritiske stemmer, mener Amnesty.

De merker seg også en systematisk bruk av spesialstyrker som minner om taktikker brukt i Russland og Hviterussland.

Men de tusenvis her i gaten har ikke latt seg skremme.

Her er skoleelever, pensjonister, pønkere, småbarn. Noen har det georgiske flagget som en kappe rundt kroppen. Andre plystrer kampsanger med plastfløyter de har rundt halsen. Det er deres fremtid det gjelder, og den fremtiden vil de skal være i Europa.

Meningsmålinger viser at rundt 80 prosent av georgiere støtter EU-medlemskap. Likevel er det langt færre som deltar i demonstrasjonene.

Det er mange av de samme som mobiliserer hver kveld, forteller Mariam Japaridze (23). VG treffer henne og vennegjengen i folkemengden.

– For meg handler det om frihet og rettferdighet. Når disse verdiene blir truet av regjeringen, føler jeg at jeg må protestere. Det handler om Georgias historie og kultur, og kampen mot russisk innflytelse. Dette er verdier flere generasjoner av min familie har kjempet for, sier 23-åringen til VG.

Mariam Japaridze (23) deltar på sin 48. demonstrasjon siden 28.november. Foto: Gisle Oddstad / VG

Det ligger en lukt av popcorn, sigaretter og søt te i luften.

Rustaveli-gaten er stedet å være - i kveld som alle andre kvelder, egentlig. Denne pågående runden med demonstrasjoner startet 28.november, men både 2023 og 2024 var preget av uke etter uke med protester i det lille Kaukasus-landet:

* Våren 2024 tok folket til gatene da den såkalte «loven om utenlandske agenter" ble vedtatt - et forsøk på å undergrave sivilsamfunnet og pressefriheten, ifølge kritikere. I september kom loven om «familieverdier», som flere menneskerettighetsorganisasjoner betegner som LGBTQ-fiendtlig.

*Etter parlamentsvalget 26. oktober, hvor det regjerende partiet Georgisk drøm ble erklært som vinner, anklaget opposisjonen og mange borgere myndighetene for valgfusk, og folket tok igjen til gatene i tusentall.

*Da statsminister Irakli Kobakhidze den 28.november kunngjorde at Georgia ville utsette forhandlingene om EU-medlemskap til 2028, steg spenningen ytterligere, og en ny bølge med demonstrasjoner startet. Den pågår fortsatt.

På en murvegg rett ved parlamentet, skimtes såvidt en grafitti med «Fuck Putin». Pro-russiske krefter har klusset over meningsytringen med svart spraymaling.

Like før jul fikk regjeringen presset gjennom en hastelov der grafitti på bygningsfasader straffes med en bot på tilsvarende 4.000 kroner. Å dekke til ansiktet under markeringer ble også forbudt. De nye lovene blir av demonstrantene sett på som en måte å forsøke å kue dem på.

I en tid der verden virker stadig mer polarisert, frykter mange nå at Georgia igjen glir inn i Russlands innflytelsessfære.

Georgia ligger strategisk plassert mellom Europa og Asia. I 2008 utkjempet landet en kort krig mot Russland. To utbryterregioner, Abkhasia og Sør-Ossetia, er fortsatt under russisk kontroll.

Etter den russiske invasjonen av Ukraina, forventet mange at den georgiske regjeringen skulle fordømme Russland, men det skjedde ikke.

Ny president skaper splid

Like før nyttår ble tidligere fotballspiller Mikheil Kavelasjvili (53) innsatt som ny president i Georgia.

Han er kjent for sine anti-vestlige holdninger, og har tidligere hevdet at vestlig etterretning driver med konspirasjoner for å få Georgia i krig med Russland.

Opposisjonen og mange demonstranter mener valget var ulovlig. De støtter den avgåtte presidenten Salome Zurabisjvili, som nekter å gå av.

Tusenvis av demonstranter samlet seg utenfor presidentpalasset da Kavelasjvili ble tatt i ed. De viftet med røde kort.

– Kavelasjvili og hans parti er redd for å si noe som kan irritere Russland. Da vil Putin starte krig mot oss også, er deres retorikk, sier Japaridze.

Konflikten mellom Georgia og dets tidligere vestlige støttespillere ble ytterligere forverret like før nyttår, da USA kunngjorde at de innfører sanksjoner mot Bidzina Ivanishvili, en tilbaketrukket oligark og grunnlegger av partiet Georgian Dream, som i stor grad anses som Georgias skyggeleder.

Mariam Japaridze og vennegjengen beveger seg i menneskemengden for å holde varmen. Hun tar steget opp trappene til parlamentets inngang. Nå er det hennes tur å slå steinen i metallveggen i protest.

Ansvar

Utenfor parlamentet fortsetter demonstrasjonen til det går mot midnatt i kveld også. Tusenvis av georgiere står samlet.

I dette øyeblikket virker drømmen om et demokratisk Georgia fortsatt levende.

– Håpet om et fritt og rettferdig Georgia gir meg styrke til å fortsette. Jeg ønsker å leve i et land hvor jeg kan nyte frihet med mine nærmeste. Det er ikke bare et håp, men en ansvar jeg har for å kjempe for en bedre fremtid for Georgia, forteller Japaridze til VG.