Nationaltheatret på Rockefeller? Det er som å foreslå fotballkamper på en tennisbane.

Med rundt 300 forestillinger og opp mot 250.000 besøkende i året er ikke dette noe man flytter rundt på til scener som tilfeldigvis skulle stå ledig noen dager, skriver teatersjef Kristian Seltun. Foto: Annika Byrde, NTB

Nationaltheatret på Rockefeller? Det er som å foreslå fotballkamper på en tennisbane.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Reaksjonene har vært mange etter at kulturminister Lubna Jaffery (Ap) la frem Statsbyggs rapport «Videre utredning Nationaltheatret». Ikke uventet er det mye motstand mot løsningen som innebærer et teateranlegg under bakken og i tilknytning til Nasjonalgalleriet på Tullinløkka. Videre reageres det på hvor lang tid hele prosjektet vil ta, og ikke minst prislappen.

Vi ser at flere av debattantene i sin iver etter å lansere alternativer strever med å begripe kompleksiteten i saken. Det forstår vi, for det er krevende.

Å lese Statsbyggs rapport grundig heller enn bare å avfeie den som «poetisk svada» (Peter Butenschøn) eller «et luftslott» (Ellen Horn) er et godt sted å starte.

I denne sakens flere tiår lange historie har vi aldri sett en så samlet og uttømmende utredning som den Statsbygg nå har levert.

Enkle løsninger uten rot i virkeligheten

Et vanskelig spørsmål er hvor teaterkompaniet skal ha tilhold i alle de årene det gamle teateret vil være stengt under rehabiliteringen.

Her må man nå slutte å lansere enkle løsninger som ikke har rot i virkeligheten.

Når det påstås at det finnes en «overflod av teaterseter i Oslo og omegn» (Eilif Holte og William Nygaard), så sporer det hele av. I hvert fall all den tid de som skal ta viktige beslutninger i saken, skulle tro på dette.

Nationaltheatret har selvfølgelig kartlagt dette grundig. Scenene som finnes, er i bruk av andre. Og selv om de ikke skulle være i bruk av andre, så er det få av dem som kan møte Nationaltheatrets praktiske og fysiske behov.

Når Peter Butenschøn topper laget med å føye Sentrum Scene og Rockefeller til på listen, er parodien komplett.

Som å foreslå fotballkamp på tennisbane

Å foreslå scener uten teatermaskineri som spillested for et stort teater er på linje med å foreslå at en fotballklubb kan spille sine kamper på en tennisbane.

Ikke at det er noe galt med hverken Rockefeller eller tennis, men slike forslag fører ingen steder hen, og en debattant som signerer med yrkestittelen arkitekt, burde vite bedre.

Av Nationaltheatrets 280 ansatte har om lag 230 den gamle teaterbygningen som sin fysiske arbeidsplass. Her finnes over 50 arbeidsbenker for ulike fag – som betjenes av langt flere medarbeidere fordi mange jobber i skift – i tillegg til 50 skuespillergarderober og mange kontorplasser.

Med rundt 300 forestillinger og opp mot 250.000 besøkende i året er ikke dette noe man flytter rundt på til scener som tilfeldigvis skulle stå ledig noen dager.

En rekke sikringstiltak

Enn så lenge blir vi i det gamle teateret. Det lever vi fint med, frem til en helhetlig løsning er vedtatt og teaterkompaniet kan flytte ut og fortsette sin virksomhet et egnet sted mens rehabiliteringen pågår.

For at teateret ikke skal forfalle ytterligere i denne perioden (som vi også ser at mange er urolige for), er det gjennomført og igangsatt en rekke sikringstiltak i fjor og i år.

Her handler det om publikums og de ansattes sikkerhet og om å ta vare på det som skal rehabiliteres, slik at det ikke blir enda mer ødelagt (både bygning og inventar) og ikke minst å sikre oss mot driftsstans i teatermaskineriet.

Vi tar ansvar for dette.