Støre-regjeringen blokkerer ferdigstilling av det nye Vikingtidsmuseet

Osebergskipet har stått utstilt på Vikingskipsmuseet på Bygdøy siden 1926 – her avbildet i 2010 – og venter nå på nytt hjem. Foto: Anette Karlsen

For hver dag som går, blir museet dyrere og ytterligere forsinket.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Som museumsdirektør for Norges mest ikoniske kulturarv har jeg gjentatte ganger varslet om at byggeprosjektet på Bygdøy er på ville veier. Det er allerede forsinket med flere år og det er uavklart hvilket museum vi faktisk vil kunne åpne. De siste månedene har det dessverre gått fra vondt til verre.

Noe av det unike med det nye Vikingtidsmuseet er at vi ikke flytter fra det opprinnelige museet. Det fredede Arneberg-bygget blir gjenbrukt som en inngangsportal og vil sammen med nybygget være en viktig del av den helhetlige museumsopplevelsen.

Det var i det gamle bygget at vi skulle samle barn og unge til undervisning, opplevelser og aktiviteter, ha foredragssal, forskningssenter og kontorer. Det er bærekraftig bygningspolitikk. Men nå ser det ut til at museumsanlegget blir fragmentert med et nybygg som vil skinne, mens det eksisterende bygget vil leveres mer eller mindre som et råbygg.

Unødvendig lang og kronglete vei

Når vi har tatt opp dette, blir vi av dagens statsråd Oddmund Hoel (Sp) møtt med utsagn om at vi ikke kan få alle punkter på ønskelisten oppfylt, som om vi var uansvarlige barn som ville ha alle lekene i leketøysbutikken. Men vi er ikke uansvarlige, og vi kommer ikke med nye krav til utvidelser eller flere funksjoner enn det som prosjektet selv har planlagt og kvalitetssikret.

Statens målsettinger for det nye Vikingtidsmuseet har hele tiden vært at de enestående vikingskipene skal flyttes inn i ny klimaregulert bygning som sikrer kulturarven for fremtidige generasjoner. Samtidig skal det bli en verdensledende museums- og forskningsinstitusjon med publikumsattraksjoner som gir et unikt innblikk i vikingenes liv og samfunn.

Med kuttene som Støre-regjeringen gjennomførte i 2022, er disse målene satt i spill.

Undervisningsrom der 30.000 skoleelever årlig skulle få kunnskap og lære om vikingtiden, er kuttet ut. Gjenstandshåndtering, laboratorier og verksteder som er nødvendige for sikring og ivaretagelse av utstillingsobjektene, er borte, og det planlagte auditoriet leveres som et tomt råbygg. For å nevne noen av konsekvensene.

For å gjøre det mulig å tilbakeføre funksjoner som ble fjernet, har Universitetet i Oslo fått lov til å hente inn ekstern finansiering, slik at disse kunne realiseres i prosjektperioden. Vi forventet da at bygget ble levert med grunnleggende infrastruktur som gjorde denne tilbakeføringen mulig.

I sommer ble det klart for oss at kuttene er mer omfattende enn vi antok: Etablering av grunnleggende infrastruktur, som for eksempel ventilasjonsrom, vann, avløp, kabler, trapper, heis og rømningsveier i den gamle delen av museet, er kuttet ut av byggeprosjektet. Det gjør veien mot et verdensledende museum kronglete og lang, mens den kunne vært kort og enkel.

Løper ikke fra ansvaret

Universitetet i Oslo og Kulturhistorisk museum har allerede bidratt med opp mot 500 millioner kroner til Vikingtidsmuseet, hvorav 220 millioner er private gaver. Det er temmelig enestående i norsk sammenheng og et økonomisk forhold som burde være godt kjent for ministeren. Det er derfor ikke slik at vi løper fra noe ansvar når vi ber om mulighet til å fullføre det planlagte Vikingtidsmuseet. Tvert om gjør vi det fordi vi tar vår del ansvaret for å sikre for at det nye museet skal bli den formidlings- og læringsarena for nye generasjoner, som er det oppdraget staten har gitt oss.

Over lang tid har vi håpet situasjonen skulle løse seg gjennom en konstruktiv dialog med Kunnskapsdepartementet. For hver dag som går i denne fastlåste situasjonen, blir åpningen av Vikingtidsmuseet ytterligere forsinket, eller det nye museet må stenge etter åpning for ombygging. Begge alternativene er svært uheldige for publikum, for Norge som turistnasjon og for de inntekter som et nytt museum vil generere, spesielt med tanke på at byggeprosjektet allerede er flere år forsinket.

Med litt politisk vilje kunne i det minste de 50 millionene som infrastrukturen i det opprinnelige museet vil koste, vært hentet fra pengene som Stortinget har bevilget til byggeprosjektet. Det ville øke realismen i å kunne finne ekstern finansiering til noen av de øvrige funksjonene som er kuttet ut.