Når sex blir justismord. Hvordan kan dette skje?

En fordomsfull og kunnskapsløs kjønnsmaktsforståelse utgjør en trussel mot menns rettssikkerhet, mener Kristin Spitznogle. Illustrasjonsfoto: Olav Olsen

Kan vår iver etter å ivareta kvinners rettigheter gå på bekostning av menn?

God sex er definert som sikker, sunn og samtykkende. I henhold til disse prinsippene skal seksuell aktivitet utføres på et vis som ikke utgjør risiko for helsemessig skade, aktørene skal være mentalt aktsomme og ikke påvirket av substanser i en slik grad at de ikke vet hva de gjør, og all aktivitet skal skje frivillig.

Som rettssakkyndig psykolog og sexolog vet jeg imidlertid mye om hvordan en hel del sex neppe lever opp til idealet. Noen ganger havner man i gråsoner som virkelig utfordrer forholdet mellom kart og terreng. Og hvor går egentlig grensene mellom det klønete, det kritikkverdige og det kriminelle?

Feilmarginer

Saken om «Martin», som ble dømt for sovevoldtekt, er dessverre lik altfor mange saker som jeg selv har bistått. Jeg har sittet med både kvinner og menn på mitt kontor og lyttet til deres historier.

Ofte handler beretningene om at man har møttes i gjensidig begeistring og flørt. Typisk nok har det vært både høy stemning og høy grad av rus. Ofte vil begge parter huske at man har lagt seg i samme seng, dette etter begges ønske. Så langt er det meste greit. Hendelsesforløpet derfra og frem til man våkner neste morgen, er dog gjerne mer uklart.

Uansett hva som har skjedd, rent objektivt sett, kan du være ganske sikker på at de to vil kunne sitte med to ulike oppfatninger i etterkant. Som terapeut vil jeg alltid anerkjenne personens opplevelse og gi støtte til hvordan den kan erfares. La det ikke være tvil om dét.

Som psykolog med kunnskap om kognisjon og vitnepsykologi vet jeg imidlertid også noe om hvordan vår hukommelse på ingen måte er ufeilbarlig, selv når vi kan tro at våre erindringer er helt nøyaktige. Man kan altså handle i god tro, men likevel huske feil og gi en feilaktig fremstilling.

Om hendelser innkodes mens vi er påvirket av rus, og i tillegg kanskje veksler mellom våken og sovende tilstand, er feilmarginene gjerne desto større når vi skal dekode og gjengi de fragmenterte erindringene.

I vår bearbeidelse av det som har skjedd, vil vi kunne ønske å sette det sammen til et narrativ som gir mening, og helst noe som stemmer overens med vår oppfatning av oss selv og vår egen rolle i det hele. Dette er høyst menneskelig, men levner ingen tvil om at begge parters vitnesbyrd kan ha svakheter ved seg.

Vår tids justismord

Så er spørsmålet, hvem skal vi tro på når to menneskers gjengivelse av en felles erfaring ikke stemmer overens? Ikke minst, hva kan komme til å farge vår oppfatning av hvem vi skal stole på dersom en kvinne påberoper seg en offerrolle? I hvilken grad lar vi oss påvirke av kjønn?

Vi lever i en tid hvor overgrep mot kvinner er noe vi tar på høyeste alvor, takk og pris for dét. Men noen ganger kan vår iver etter å ivareta kvinners rettigheter komme til å gå på bekostning av menns rettigheter.

I saken mot «Martin» kom man frem til at det var bevist utover enhver tvil at han var straffeskyldig etter tiltalen. Forsvarsadvokat Mette Yvonne Larsen har advart om at visse sovevoldtektssaker kan være vår tids justismord. Hun beretter om domfellelser hvor det er stilt for lave krav til bevisene, og det er betimelig å stille spørsmål ved hva det er som ligger bak vurderingene i slike saker.

Personlig vil jeg hevde at en fordomsfull og kunnskapsløs kjønnsmaktsforståelse utgjør en trussel mot menns rettssikkerhet. Jeg ønsker en videre debatt velkommen.