4 hours ago
3
Foto: DYLAN MARTINEZ/AP/NTBNRKs innslag om terrorangrepet i London var grovt misvisende.
Publisert: 08.07.2025 13:46
16. juni la regjeringen frem en Strategi for å styrke samfunnets motstandskraft mot desinformasjon. I dokumentet pekes det strengt på sosiale medier, mens redaktørstyrte medier løftes frem og bør styrkes. Strategien foreslår til og med et eget «Senter for kildebevissthet».
Kritikken kom raskt. Det mest tungtveiende argumentet er at ingen aktør bør få monopol på å definere hva som er sant. Sannheten nærmer vi oss gjennom et bredt, åpent og opplyst ordskifte – ikke ved at én institusjon får siste ord.
IRA?
Mandag 7. juli, på dagen 20 år etter terrorangrepene i London i 2005, ble strategiens svakhet avslørt i NRKs egne sendinger. Gjennom morgenen gikk et innslag på NRK Alltid Nyheter og NRK TV som beskrev angrepet. I Dagsrevyen samme kveld var innslaget byttet ut, men skaden var allerede gjort.
NRK opplyste korrekt hvor og når angrepet fant sted, samt antall drepte og skadede. Men beskrivelsen av gjerningsmennene og motivet deres var grovt misvisende. Reporteren viste til at London tidligere hadde vært mål for den irske nasjonalistbevegelsen IRA, konstaterte at «jakten på eventuelle bakmenn lyktes ikke», at «ingen ble dømt», og at de involverte var «vanlige britiske borgere».
Seere og lyttere satt igjen med inntrykket av at terroren fortsatt er et uløst mysterium – kanskje til og med IRA-relatert.
Grundig dokumentert
Fakta er entydige og kjent: Selvmordsbomberne het Mohammad Sidique Khan, Shehzad Tanweer, Hasib Mir Hussain og Germaine Maurice Lindsay. Sistnevnte var en britisk konvertitt til islam. To av dem hadde spilt inn martyrvideoer der de hyllet Osama bin Laden og Al-Qaida. Motivet var jihadistisk ideologi, og de fire unngikk dom fordi de døde i selvmordsaksjonen. Dette er grundig dokumentert i de britiske etterforskningsrapportene.
Alt dette ble utelatt i NRKs innslag. I stedet fikk publikum en vag IRA-referanse og et inntrykk av at gjerningsmenn og motiv fortsatt er uavklart.
Når hensikten med slike historiske tilbakeblikk er å friske opp hukommelsen til dem som husker, og å informere unge mennesker som kanskje ikke var født i 2005, er slik fordreining svært uheldig.
Forskere ved Institutt for Samfunnsforskning har beskrevet en kobling mellom synkende tillit til hovedstrømsmedier og mangelfull dekning av islam og innvandring. Det er grunn til å tolke veksten i alternative medier som reaksjon på at noe mangler. NRKs innslag viser at også etablerte medier trenger kritisk gransking hvis målet er et reelt opplyst ordskifte. Ironisk nok fikk sosiale medier denne gangen rollen som faktasjekker og korrektiv.
Regjeringens strategi mot desinformasjon bør derfor begynne med en erkjennelse: Feilinformasjon kan oppstå alle steder – også i redaktørstyrte medier som finansieres av staten. I stedet for å opprette nye byråkratiske sentre, bør myndighetene styrke den åpne debatten, transparensen og kildekritikken overalt. Troverdighet er ikke noe man vedtar, den må fortjenes gjennom presisjon, fullstendighet og vilje til å rette feil når de oppstår.
English (US)