Når landbruket blir digitalt, mister dyrene sin verdighet

Der hvor de virtuelle gjerdene er installert, meldes det nå om løshunder som går på dyrene, skriver Tore Stubberud. Illustrasjonsfoto: Stein Bjørge

Staten subsidierer digitale gjerder som sender støt til dyr. Er dette fremskritt – eller industrialisert landbruk forkledd som innovasjon?

Det virtuelle, usynlige gjerdet for beitedyr, ku, sau og geit finnes nå der ute i naturen, noe uventet, en oppfinnelse vi urbane er lite innsatt i.

Bøndene ønsker slike gjerder fordi de ser seg tjent med det. Mindre arbeid, mer penger. Flere bønder kan også ta seg arbeid utenom gården. Og staten støtter opp gjennom store tilskudd.

Hvordan kunne det skje? Mattilsynet sa nei i 2016. Etter hvert sa de ja. Det er forunderlig, for strøm på dyr liker hverken dyr eller dyrevenner.

Elektriske støt styrer

Det trengs bare datakraft, en app hvor det raskt legges inn et virtuelt gjerde, og et GPS-halsbånd som piper hvis dyrene nærmer seg. Ungdyr og de helt små slipper unna: De kan få gnagsår rundt halsen. Og vet ikke dyrene sitt eget og bondens beste etter pipelydene, kommer et elektrisk støt i kroppen. Det smerter. Da skal de lystre, blindt.

Jeg har skrevet en ny roman, «Kuene om kvelden», etter nesten 30 år som småbruker med kuer i beitene, kilometerlange strømgjerder, aldri en ku var utenfor. Det tok lang tid å skrive om kuenes vakre og ubegripelige liv. Det virtuelle gjerdet gjør meg nå urolig. Dette er maksimert industrilandbruk. Pengene fra staten vil gjøre dyr enda mer til dyr. De blir utestengt fra vår menneskelighet.

Produsenter av virtuelle gjerdesystemer i Norge er Nofence og Monil. Nylig hentet Nofence inn ferske 350 millioner kroner fra markedet.

Slik får beitedyrene det nå: Hvis kua ikke lystrer blindt, melder systemet at dyret anses som rømt. Stedet hvor dyret befinner seg, kan avleses til ettermiddagskaffen. De unnslipper aldri: Innen en radius på 20 km kan du se dem på appen. Mennesker kan nekte bruk av GPS. Dyrene kan ikke. Dyret er tilbakestående og nå blindt. Dyret vet ikke at det ikke vet.

Kan kjøttkvaliteten påvirkes?

Ute i beitene tror du ikke dine egne øyne, for det er ingenting å se, og dét er poenget: Som i en magisk verden kjenner kuene hva du ikke ser. Blindhetens fellesskap forener deg og kuene. Men det er en forskjell. Kuene vil kjenne det på kroppen, men tilskueren slipper unna: Her er et usynlig gjerde, og dyr vil snart sanse det gjennom lyd og kropp og deretter adlyde blindt.

Ved strømgjerder kan du sette opp gjerder hvor dyrene beiter avgrenset gjennom stripebeiting. Ved virtuelle gjerder ser ikke dyrene hva som skjer. Plutselig er det flyttet, uten forvarsel, her kreves ny og blind lystring gjennom signaler. Hva føler de da? Går det ut over kjøttkvaliteten gjennom stresshormoner?

Er ulven glemt? Kostbare rovviltgjerder mot ulv, betalt av staten, vil snart forfalle og forsvinne. For staten tenker nå annerledes, staten gjenoppfinner sin evige rolle som ulven mot samfunnet og sårbarheten. Staten mot oss og lammene. Ulvepolitikken med alle sine forskere, skal de forsvinne?

Små dyr uten halsbånd kan forville seg utenfor de usynlige gjerdene og angripes av hunder. Det kan også skje tekniske feil i halsbåndet, som rammer dyrene.

Hva med moral?

Om mennesket har moralske forpliktelser overfor dyr, er et teoretisk spørsmål som faller utenfor kalkulatoren. Bondens og økonomenes argument er at dette ikke er verre enn et vanlig strømgjerde.

Er det riktig?

Elektriske gjerder er først og fremst synlige og vekker respekt. Kalven får sitt første støt, kvekker og søker puppen etter trøst. Dyr kan identifisere stedet. For det elektriske gjerdet står rolig. Det er forutsigbart. Terrenget rundt gjerdet gjør at dyret husker og lærer. Virtuelle gjerder trikser med sansningen.

Mens virtuelle gjerder virker i det usynlige, og bonden utvider plutselig området. Er de hormonelle endringer ved dette sjokket blitt målt? Posttraumatisk stressyndrom (PTSD) kan hos mennesker oppstå etter traumatiske hendelser. De opplever det smertelig uventede eller en truende flyktighet.

Kan et dyreliv også rammes? Du kan studere dem, og du vet ikke, de kan ikke svare. Så spør du om de føler seg fobiske, om de ser usynlige streker i gresset. De svarer ikke på det heller. Er dyrene blitt de nye idiotene?

Menneskenes liv blir også forandret. Subsidiepolitikken er en avtale mellom bøndene og samfunnet. Bøndene leverer ikke bare produkter. De steller kulturlandskapet. Gjennom år har hender og hester og redskap utformet det. Nå kan bonden feie over jord og skog med motorsag og beitepusser etter traktoren, og lage datagjerde. Så slippes dyrene løs.

Fellesskapet mellom dyr, turgåere og bonde endres

Det største tapet ved at de tradisjonelle gjerdene forsvinner, er at omsorgen er tatt fra deg og overført til din dataverden. Du har husdyr og landskaper som tilhører deg. De skal stelles. Dette er gleden ved en verden som ikke er bare tall og penger.

Du går midt iblant dyr, du har slitt med å gjerde for dem, gjerder som er synlige for alle, de står rolig. Du ser nøye over dyrene, ser om de halter, henter små kalver som har kommet seg ut, bærer dem tilbake til mødrene. Når du går hjem, vet du at de har det bra.

Vi har allemannsretten, en unik rett i norsk lovverk som gir allmennheten rett til å ferdes og oppholde seg i naturen. Den er lovfestet i friluftsloven og gir deg rett til å plukke bær og sopp og overnatte i telt i utmark.

Det som nå skjer i den virtuelle verden, er at turgjengere, sopplukkere og bærplukkere kan gå rett inn i et gjerdeløst område og plutselig i panikk stå inne i en oppskremt kuflokk.

Endelig vil turfolk lære at kuer ikke er snille. Særlig eldre mennesker og barn kan skade seg. Har de hund med seg, også hunder i band, vil det raskt vekke kuenes aggresjon. Bonden kan sette opp lapper hvor de naturinteresserte på en app kan se hvor kuene er. Men kan man med eiendomsretten i hånden forlange at turgåere må beherske en app?

Natur og marked møtes

Også i hytteområdene kan det skje forandringer. Det er varslet at bøndene kan tjene penger på virtuelle gjerder, de gleder seg i det stille. Det kan bli slutt på dyremøkk på verandaen og i gresset rundt. Mot betaling kan det lages et virtuelt gjerde rundt eiendommen din for å holde dyrene vekk. Men dette vil koste.

Men hva skjer når du, sammen med barnebarna, beveger deg utenfor gjerdet og dit hvor dyrene er frie? Det kommer an på hva dyrene synes om deg og barnebarna. Hva dyrene føler for. Markedet vil innta nye deler av den norske naturen.

For kommer det farlige dyr på beite, øker nok bestillingene fra hyttefolket raskere. Og hvorfor skulle ikke økonomiske lover gjelde også i landbruket? Det er jo nettopp hva storsamfunnet i lengre tid har ivret for. Okser over seks måneder er foreløpig forbudt.

Det er bare rundt 10.000 heltidsbønder i Norge. Men hva bøndene eier, er det synlige Norge, det vakreste. Det er veldige områder som berører enkeltmenneskers liv og samfunnet rundt oss. Mer makt ligger nå hos bøndene. Med staten attåt.

Det er sluppet løs noe vi bare ser begynnelsen på. Fjernvirkningene av dette synet på landbruk kan vi bare ane.