Når er det ok at barna får hull i ørene? – Lurt å gjøre seg kjent med komplikasjoner, råder lege.

1. Hvor gammelt bør barnet være før det får hull ørene?

– Det er et godt spørsmål! sier Kim M.A. Sandberg Endre. Han er overlege ved hudavdelingen på Rikshospitalet og hudlege ved Hudklinikken.

Den amerikanske barnelegeforeningen mener man bør utsette det til barna kan ta seg av etterstellet selv. Det mener Endre er en fornuftig holdning. Området må nemlig renses morgen og kveld i cirka to måneder etter at hullene er tatt.

– Om barnet kan gjøre dette selv, kan man redusere risikoen for infeksjon. Større barn skjønner også at de ikke skal ta seg så mye til ørene i starten. Det er jo et åpent sår det er snakk om, sier han.

Ifølge norsk lov er det ingen nedre aldersgrense for når et barn kan få hull, så lenge foreldrene er enige om det.

Men ulike studioer opererer med egne aldersgrenser. Alt ifra spedbarnsalder til åtte år, ifølge et raskt Google-søk.

Posh Piercing, hvor Sonja fikk hull, markedsfører seg som Norges første og største piercingstudio. De har satt grensen på fire år.

– For oss er det viktig at barna skal skjønne og ønske det selv, sier daglig leder Cecilia Kristensen.

Når man får hull i ørene, handler også om kultur, trekker hudlege Endre frem.

– Jeg vil ikke si det er feil å pierce babyer. Men om man vurderer det, må man gjøre seg kjent med komplikasjoner som kan oppstå. Deretter må man gjøre en vurdering på om det er noe man vil utsette barnet for nå, eller om man vil utsette det til barnet er større og mer robust.

Som et minimum bør man vente til barnet er over tre måneder og har fått vaksiner, mener han.

2. Hva med komplikasjoner?

– Det hender absolutt at både barn og voksne kommer til fastlegen med infeksjon i øreflippen eller andre steder de har tatt piercing, sier Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin.

Men det finnes ingen norske tall på hvor mange som får infeksjon.

Hudlege Endre trekker frem en amerikansk studie som viser at 35 prosent opplever komplikasjoner etter å ha blitt piercet i ørene. Mild infeksjon er det soleklart vanligste.

– De fleste kan nok behandles med godt stell. Noen trenger en antibiotikakur, sier han.

Andre komplikasjoner som kan oppstå, er blant annet blødninger, inngrodd øredobb, at øredobben blir revet av, kontaktallergi og store arrdannelser/keloid (sjelden).

– Barn med medfødt hjertefeil eller svekket immunforsvar bør heller ikke ta hull i ørene uten å rådføre seg med lege først, sier Endre.

Leder i Hudlegeforeningen, Ingeborg Margrethe Bachmann, oppfordrer uansett foreldre til å forberede barna godt.

– Foreldrene bør snakke med barnet om at det er en litt smertefull/ubehagelig prosedyre, og at det er viktig å sitte i ro når hullene skal tas, sier hun.

Om man gjør alt «riktig», er det likevel en viss infeksjonsrisiko, understreker legene.

3. Hva er best – piercingnål eller ørepistol?

Om man googler «ørepistol vs. piercing», dukket det opp flere piercingstudioer som fraråder foreldre å velge ørepistol. Blant annet Posh Piercing, hvor Sonja (8) tok hull.

Der tas hullene med sylskarpe nåler (kanyler). Ifølge Kristensen har det vært en stor økning i hvor mange barn som kommer til dem, de siste årene.

– Vi mener det er tryggere å ta hull hos noen som lever av å ta hull, enn hos noen som gjør det i tillegg til andre ting, for eksempel gullsmeder og frisører. Blant annet når det kommer til kunnskap, sterilisering og hygiene, sier daglig leder Cecilia Kristensen.

Det finnes flere typer ørepistoler. En type som er mye brukt i Norge, er utviklet av det svenskeide og ISO-sertifiserte selskapet Blomdahl.

De er svært opptatt av at hulltakingen skal være så trygg og sikker som mulig, ifølge merkevare- og utdanningssjef Athena Ollinen. Valg av materialer har vært nøye vurdert i samarbeid med hudleger, trekker hun frem.

– Personalet som skal utføre selve den medisinske hulltakingen med våre sterile engangskassetter, gjennomgår et heldagskurs med sertifisering. Kurset består av hvordan man tar hull, og viktigheten av hygiene. Vi har også utviklet egne egenkontroll-lister og bruksanvisning som hulltakerne følger, sier Ollinen. Hun understreker at hun kun uttaler seg om Blomdahl.

Helsedirektoratet har ikke kjennskap til om det er større risiko for infeksjon eller skade på vevet ved å bruke ørepistol kontra kanyle.

De har heller ingen anbefalinger når det kommer til hvilken metode man bør velge.

Det aller viktigste for foreldre som skal velge hvor og hvordan barna skal ta hull, er at utstyret er sterilt, og at hullene settes under gode hygieniske forhold, understreker samtlige leger som uttaler seg i denne saken.

Ifølge forskrifter skal tatovering- og hulltakingsvirksomhet kun skje i lokaler som er godkjent av kommunen, understreker Lars Erik Hansen, bydelsoverlege i bydel Grünerløkka i Oslo.

Andre aktører som tar hull i ørene, for eksempel gullsmeder og frisørsalonger, trenger ikke godkjenning. De har bare plikt til å informere kommunen før de starter opp virksomheten, ifølge Hansen.

– Vi anbefaler foreldre å sjekke om lokalene virker egnede. De fleste aktører bruker nå engangsutstyr til selve prosedyren, noe som reduserer infeksjonsfaren, sier han.

Sonja (8) og venninnen Emily (8) studerer hvilken øredobb Sonja skal velge. Som regel er øredobbene laget av titanium eller medisinsk plast, ifølge hudlege Kim M.A. Sandberg Endre.

4. Hvilke produkter bør man unngå?

En mulig komplikasjon av piercing er at barnet kan utvikle allergi mot innholdsstoffer i ørepynten.

– Da vil det utvikle seg rød, kløende eksem omkring hullet, og øret kan også hovne litt opp, sier Bachmann.

Dette var enda vanligere før, ifølge legen. Da inneholdt ørepynten ofte nikkel. Siden 2005 har dette vært forbudt i Norge og EU.

– Øredobber man kjøper utenfor EU, kan inneholde nikkel og gi kontakteksem. Det bør man være obs på, sier hun.

– Små, aktive barn bør også unngå ringer og hengende ørepynt som kan rives av, sier Endre.