3 hours ago
3
Valgåret 2021 kom Riksrevisjonen med en knusende rapport som fastslo at mange psykisk syke ikke får hjelp når de trenger det.
I et innlegg i Psykologisk Tidsskrift fra juni samme år lovte Jonas Gahr Støre et krafttak for psykiatrien om han kom til makta.
TV 2 har undersøkt noen av de mest sentrale utfordringene Støre pekte på knyttet til hjelp og behandling, og hva regjeringen har fått til – tre år ut i regjeringstiden.
Vedlagt er også listen over ambisjonene til helseminister Jan Christian Vestre (Ap).
1. Døgnplasser
«Ja, nedbyggingen av døgnplasser innenfor det psykiske helsevernet har gått for langt. Derfor fikk vi i februar et flertall i Stortinget med på et viktig vedtak hvor helseministeren instrueres om å «umiddelbart stanse» nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern. Det blir en viktig oppgave for en ny helseminister å følge opp dette vedtaket og snu utviklingen de neste årene.»
Støre, Psykologisk Tidsskrift, juni 2021
Mellom 2020 og 2023 har det vært en samlet økning på tre døgnplasser, ifølge tall fra Helsedirektoratet.
Ser man det i sammenheng med befolkningsvekst gikk derimot antallet døgnplasser ned.
Svar fra helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap):
– Etter over ti år med nedgang i døgnplasskapasiteten i psykisk helsevern, har nedgangen stoppet opp. Vi øremerker midler til døgnplasser og pålegger sykehusene å fortsette økningen framover.
2. Ventetider
«Der det er mulig, skal hjelpen til mennesker som sliter med rus eller psykisk sykdom, gis tidligere.»
Støre, Psykologisk tidsskrift, juni 2021
Våren 2024 lanserte regjeringen «Ventetidsløftet», som skulle få ned ventetidene i spesialisthelsetjenesten i 2024 og 2025.
Det har vært en tydelig økning i ventetider siden 2019.
I fjor var ventetiden over 50 dager for både voksne og barn og unge. Ingen av helseforetakene klarte å nå målet for ventetider – som er under 40 dager for voksne og 35 dager for barn og unge.
Tallene så langt i 2024 viser at ventetiden for voksne ligger på 57 dager for voksne og 56 dager for barn og unge.
Svar fra helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap):
– Ventetidene er likevel fortsatt for lange, derfor har jeg lansert Ventetidsløftet, hvor vi samarbeider med både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og de regionale helseforetakene for å snu trenden. Målet er å sørge for en markant nedgang i ventetidene i løpet av 2024 og 2025.
3. Avvisninger
«Særlig alvorlig er det at altfor mange unge mennesker blir avvist av barne- og ungdomspsykiatrien …»
Støre, Psykologisk tidsskrift, juni 2021
I 2020 ble 1 av 4 avvist av spesialisthelsetjenesten.
Hva slags hjelp har du rett på?
- Befolkningen skal ha lik tilgang til psykiske helsetjenester av god kvalitet.
- Kommunene skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige psykiske helsetjenester, og skal etter samhandlingsreformen ta et større ansvar enn tidligere for behandling og oppfølging av pasienter med psykiske plager og lidelser.
- Pasienter som har behov for mer spesialiserte tjenester, skal henvises til psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten.
- Psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten består i hovedsak av distriktspsykiatriske sentre for voksne (DPS) og poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge (BUP). I tillegg kommer døgnopphold på sykehusene.
Kilde: Riksrevisjonen
TV 2 har fått ferske tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) som viser at flere voksne blir avvist i 2024.
I 2024 har nesten 1 av 3 voksne avvist.
Fortsatt blir over 1 av 5 barn avvist.
Les saken om avvisninger her.
Svar fra helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap):
– Med en så kraftig økning i henvisninger etter pandemien har det vært viktig å kunne tidlig gi en god avklaring hvis barn og familier uroer seg for at noe er galt når det ikke er det. Mange sykehus har også laget lokale samarbeidsmodeller for å hjelpe barn og unge med psykiske lidelser eller rusproblemer. Vi har gradvis innført vurderingssamtaler for barn og unge i sykehusene. Regjeringen planlegger også å starte med tidlig avklaring gjennom ulike former for vurderingssamtaler for voksne, og har foreslått 45 millioner kroner til dette i neste års statsbudsjett.
4. Lavterskeltilbud
«Veldokumenterte lavterskeltilbud som rask psykisk helsehjelp er tilbud vi trenger i alle kommuner, ikke bare i noen.»
Støre, Psykologisk tidsskrift, juni 2021
Et lavterskeltilbud skal gi folk direkte helsehjelp uten henvisning.
Regjeringens egne tall fra 2023 viser at kun 26 prosent av kommunene har et eget tilbud for Rask psykisk helsehjelp.
Rundt halvparten av kommunene har et annet type lavterskeltilbud.
Svar fra helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap):
– Vi har økt kommunenes rammer med 150 millioner over to år for å legge til rette for det. Inn mot 2023 så vi en økning i antall årsverk i kommunal rus og psykisk helse. Imidlertid ser vi med bekymring på at flere kommuner etter siste kommunevalg har valgt å kutte i slike tilbud. Derfor utreder Helsedirektoratet nå også en mulig lovfesting av lavterskeltilbud.
– Nådd en smertegrense
Tove Gundersen er generalsekretær i Rådet for Psykisk helse.
– Ventelister og rapportering om stadig sykere pasienter ved akuttavdelingene gjør at vi mener at vi har overtrådt en smertegrense for hva som er akseptabelt i psykisk helsevern, sier hun.
Hun mener at psykisk helsevern er, og har vært, underfinansiert og ikke er dimensjonert rett.
– Psykisk helsevern har over mange år hatt en lavere vekst enn somatikken, fastslår hun.
Hun kommer nå med en bønn til Helseministeren:
– Vi må bygge ut kommunehelsetjenesten og psykisk helsevern med blant annet flere lavterskeltilbud og døgnplasser, og gi mer tid til å bygge tillit og relasjoner, sier hun.
– Mange får først hjelp når man har blitt for syk
Gundersen trekker fram viktigheten av forebygging og lavterskeltilbud, men at innsatsen er mangelfull.
– Rask psykisk helsehjelp bør være tilgjengelig for alle. Det er det ikke nå. Mange får først hjelp etter man har blitt for syk, sier hun.
Hun påpeker at dette er ekstra problematisk i psykisk helsevern.
– Det er et paradoks, for jo sykere du blir innen for psykisk helse, jo mindre ønsker du hjelp. Det er motsatt i somatikken, sier hun.
Hun sier at når hjelpen ikke kommer på et tidligere stadium, kan dette gi utslag i vedvarende psykisk strev.
– Dette vil slå ut i at folk trenger mer omfattende hjelp og ende opp som langvarige problemer, som vi ser igjen i antallet henvisninger, påpeker hun.
Gundersen trekker fram at det er behov for flere døgnplasser.
– Mangelen på døgnplasser viser en helt tydelig mangel på dimensjonering av psykisk helsevern, sier hun.
English (US)