Nå vokter Norge luftrommet over Polen. Nye russiske droneangrep kan koste dyrt.

Hvis norske kampfly må skyte ned droner over Polen, kan det bli dyrt. – Men vi kan gjøre jobben, forsikrer skvadronsjefen.

Et Amraam-missil avfyres fra et norsk F-35. Et slik missil kan koste mer enn 20 millioner kroner. Det er vesentlig mer enn prisen for en liten drone. Foto: Helge Hopen / Luftforsvaret

Fire F-35 kampfly og omkring 100 piloter, teknikere, vaktpersonell og andre fra Norge installerer seg i disse dager på en base ved den militære flyplassen Krzesiny nær Poznan i Polen.

Det er andre gangen i år at Norge er på skarptskarptFullt bevæpnet oppdrag i Polen. Nato-oppdraget går på rundgang i alliansen og består i å beskytte alliansens og Polens luftrom. Det betyr at inntrengere, enten det er russiske kampfly eller dronesvermer, kan bli skutt ned.

– Vi skal være der i åtte uker. Første del av oppdraget løser vi sammen med Nederland, sier skvadronsjef Morten Hanche til Aftenposten.

Hverken han eller de andre nordmennene ønsker å oppleve det nederlenderne opplevde sist måned. Det skapte bølger i hele Europa.

Skjøt og bommet på billige droner

Natten mellom 9. og 10. september fløy minst 19 russiske droner inn i polsk luftrom. Mest sannsynlig kom de fra Belarus. Senere ble antallet anslått til 21, og enkelte polske medier skrev om inntil 23 droner.

Både nederlandske F-35 og polske F-16-fly skjøt ned droner, hevder de to lands myndigheter. Det finnes ikke offisielle tall for dette, men Reuters rapporterte om tre til fire bekreftede treff.

Én av pilotene skal til og med ha festet et «kill mark»«kill mark»Et merke som festes, eller graveres inn, på utsiden av flyet for å vise hvilke ting flyet, eller dets flyvere, har truffet og uskadeliggjort utenfor cockpiten formet som en russisk drone.

Et nederlandsk F-35 kampfly med et såkalt kill mark for å vise at et mål er truffet og uskadeliggjort. Foto: Nederlands luftforsvar (Koninklijke Luchtmacht)

Ingen har offisielt bekreftet hvilke typer ammunisjon som ble brukt, men utvalget er begrenset. Mest sannsynlig skjøt nederlenderne med missilet AIM-9x Sidewinder. Ett slikt missil kan koste omkring 5 millioner kroner (prisen varierer mye).

Sidewinder er langt billigere enn det kraftigste missilet i F-35-arsenalet, nemlig Amraam. Det kan koste mer enn 20 millioner kroner.

Billige narredroner

Ett hus ble truffet under dronehendelsen. Først sa polske myndigheter at en drone var synderen. Senere er det funnet rester av et Amraam-missil, skutt fra et polsk fly. Bomskuddet regnes nå som en sannsynlig årsak.

I ettertid er det mye som tyder på at alle dronene var «narredroner» av typen Gerbera. Uten sprengladning. De er laget av kryssfinér og plast for å lure. De koster noen titusener kroner hver.

Bildet skal vise et AIM-120C-7-missil som ble brukt for å skyte ned russiske droner. Missilet kan koste mer enn 20 millioner kroner, mens russiske narredroner kan lages for en brøkdel av dette – gjerne under 100.000 kroner stykket.

– Vi har fulgt med i timen

Morten Hanche vil ikke kalle oppdraget for et rutineoppdrag.

– Vi møter mål vi ikke jobber med til daglig. Men vi har fulgt med i timen, og vi har trent på dette i forkant – på å finne og skyte ned små mål. Vi har en veldig god simulator som vi har brukt mye, sier han.

I simulator kan det trenes på alle flyets våpen og ulike taktikker for bruk av dem.

Men Hanche ser på dronetrusselen mest som en vri på oppdraget.

– Små, saktegående droner er tross alt ikke en motstander som skyter tilbake. Det gir oss et stort handlingsrom, i motsetning til å møte russiske jagerfly, for eksempel.

Norsk kampfly (F-35) lander på den militære flyplassen Krzesiny ved Poznan i Polen 2. oktober. Et varmestyrt Sidewinder-missil kan tydelig ses under den ene vingen. Foto: Luftforsvaret

Sandvik: «Vi skyter dem ned»

Forsvarsminister Tore O. Sandvik er overfor Aftenposten ikke i tvil om at dronetrusselen er reell.

– Hva gjør norske F-35-piloter hvis de står overfor en slik trussel?

– Vi skyter dem ned med det vi har tilgjengelig. Vi har også NasamsNasamsNorskprodusert luftvernsystem som har Amraam som standard-missil. der nede, og andre systemer. Vi kommer jo til å beskytte det polske luftrommet, og da vil man ta ut de truslene som kommer, sier Sandvik.

Men han understreker at det slett ikke pågår noe vedvarende angrep på Nato.

Sandvik tror det vil finnes billigere måter å håndtere droner på. Han peker på at Ukraina åpenbart har lært mye om dette.

– Det lærer vi av. Og det blir en viktig del av det luftvernet vi skal bygge i Nato og Norge fremover, sier statsråden.

Den glemte maskinkanonen

Et våpen på norske kampfly nevnes sjelden – og er vesentlig billigere å avfyre. Den heter Gatling GAU-22/A. Det er en fastmontert intern maskinkanon som kan avfyre mer enn 3000 skudd i minuttet. Den er plassert over luftinntaket på venstre side av flykroppen på F35A-modellen – som Norge har.

Men denne regnes som en siste utvei eller som støttevåpen når målet er for nært til å bruke missiler og det trengs øyeblikkelig ildkraft mot et mål piloten kan se.

Men å skyte med dette våpnene over befolkede områder, regnes som risikabelt. Og det tar bare noen sekunder å tømme hvis man ikke er sparsommelig. Det har nemlig bare 181 skudd.