Nå synes flere nordmenn det er greit å være hjemme fra jobb selv om man er frisk nok til å jobbe

Særlig blant unge øker aksepten for å bli hjemme. – Urovekkende, mener NHO.

Flere NHO-bedrifter vil ha karensdag. Fra venstre arbeidslivsdirektør Nina Melsom, sjeføkonom Øystein Dørum og adm.dir. Ole Erik Almlid. Foto: Dan P. Neegaard

NHO har oppdaget endringen i Norsk Monitors verdiundersøkelse. Der er et representativt utvalg nordmenn stilt spørsmål «om det kan godtas å være hjemme selv om man strengt tatt er frisk nok til å gå på jobb».

– Det er påfallende at holdningene til sykefraværet har endret seg ganske mye de siste ti årene, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.

Undersøkelsen viser at frem til for cirka ti år siden svarte 30 prosent at de godtok å være hjemme når man var frisk nok til å gå på jobb. Da er kategoriene «godtar» og «godtar under tvil» slått sammen. Nå er det over 40 prosent som svarer dette.

Det er klart større aksept for slikt fravær i de yngre aldersgruppene:

• 21 prosent i alderen 15–24 år mener det kan godtas med sykefravær selv om man strengt tatt er frisk nok til å jobbe.
• Til sammenligning mener kun 4 prosent i aldersgruppen 40–59 år det samme og kun 1 prosent for 60+.

Den tydeligste endringen finner vi i aldersgruppen 25–39 år.

– Viser holdningsendringen at terskelen for å holde seg hjemme senkes?

– Alle velferdsordninger hviler på at de ikke misbrukes. Da må man stramme til ytelse eller tilgang. Hvis flere synes det er greit å være hjemme når man kan gå på jobb, og gjør det, er det dårlig nytt for en tillitsbasert ordning, sier Dørum.

Kan smitte andre

Dørum understreker at vi ikke vet hvor mange av disse som selv velger å være hjemme når de skulle vært på jobben. Hvis alle som svarer at de kan «godta» å være hjemme når de egentlig er friske, faktisk gjør det, ville trolig det registrerte sykefraværet vært mye høyere.

Samtidig mener Dørum at det er interessant å se at denne endringen i holdning faller sammen i tid med et økende sykefravær.

En forklaring kan være at pandemien har gjort folk flest mer bevisste om at vi kan smitte andre. Og at leger har bedt folk om å holde seg hjemme når de kan smitte andre selv om de strengt tatt er friske nok til å jobbe.

Digitaliseringen og økt bruk av hjemmekontor kan også spille inn på folks holdninger. Det er lavere terskel for å holde seg hjemme når man likevel får gjort litt arbeid.

I disse dager forhandler partene i arbeidslivet og regjeringen om en ny IA-avtale.

Den forrige fra 2018 skulle redusere sykefraværet med 10 prosent. I stedet har det økt med 20 prosent.

Nordmenn ikke sykere

Norge har full lønn under sykdom det første året. Norge har også det høyest sykefraværet blant sammenlignbare land som Sverige, Danmark, Island, Finland, Nederland og Tyskland.

– Og der sykefraværet i andre land, som Sverige og Danmark, er på vei ned, øker det altså fortsatt i Norge, heter det i en NHO-rapport som presenteres tirsdag.

Det er vanskelig å sammenligne befolkningens helse og kvaliteten på helsevesenet i ulike land.

– Vi har ikke grunnlag for å si at vi i Norge er sykere eller har dårligere helsevesen enn andre. Men vi kan konstatere at i mange land gikk fraværet ned etter pandemien, mens det i Norge har fortsatt å øke.

– Det urovekkende. Men vi kan ikke påvise en direkte sammenheng, sier Dørum.

Flere vil ha karensdag

NHO har i en egen undersøkelse spurt 3000 medlemsbedrifter om hva de synes er de tre viktigste tiltakene for å få ned sykefraværet.

To av tre svarer at endringer i dagens sykepengeordning er viktigst. Deretter følger endringer i legenes rolle, større bruk av graderte sykmeldinger og bedre samhandling mellom bedrift og lege.

– Det kan være at bedriftene sikter til innføring av karensdag karensdagKarensdag er en eller flere dager som går før man har krav på en rettighet. Hvis man innfører en eller flere karensdager på sykejønn, vil man ikke ha krav på sykelønn den første dagen eller de første dagene man er syk.. Individuelle svar viser at mange mener karensdager. Andre kan mene at kompensasjonen beholdes, men at bedriftene tar mer ansvar for langtidsfraværet og mindre ansvar for korttidsfraværet, slik sysselsettingsutvalget foreslo.