Hvorfor vi bør være bekymret for fugleinfluensa

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Vaksineforskning er avgjørende med tanke på beredskap, men løser ikke problemet alene. Løsningen krever også omfattende endringer i global matproduksjon og handel samt en dypere forståelse av de underliggende årsakene til virusspredning.

Som et svar på fugleinfluensatrusselen etterlyser professor Gunnveig Grødeland og kolleger i en kronikk i Aftenposten mer forskning for å utvikle vaksiner som kan gi bedre beskyttelse mot ulike varianter av influensavirus. Teknologisk utvikling foreslås ofte som løsning på globale utfordringer, men vi trenger et mer helhetlig perspektiv. H5N1-viruset (fugleinfluensa) er en alvorlig trussel mot global folkehelse, biologisk mangfold og matforsyningen.

I en nylig publisert artikkel, der vi analyserer hvordan fugleinfluensa fremstilles i mediene i Norge og Danmark, viser vi at det ofte skrives om fugleinfluensa som et problem i fattige land. Grødeland og kollegers innlegg markerer en endring i denne måten å fremstille sykdommen på.

De viser at dette også er et problem her i Norge, hvor et betydelig antall villfugl er blitt smittet av viruset. Men det har også skjedd i fem tilfeller i kommersiell fjørfeproduksjon i Norge. I Danmark regnes utbrudd av fugleinfluensa i fjørfeproduksjon som den nye normalen, og dette medfører enorme kostnader.

Utbrudd av fugleinfluensa i Europa forårsaket mangel på kalkun rundt juletider i 2023 og forstyrret det europeiske eggmarkedet i 2024, inkludert i Norge. En artikkel publisert i Financial Times tidligere i år slår fast at den globale prisen på egg er 60 prosent høyere enn i 2019 på grunn av globale fugleinfluensautbrudd.

I kjølvannet av utbrudd av fugleinfluensa hos kyr i USA slår en lederartikkel i The Lancet fast at det er nødvendig å konfrontere en ubehagelig sannhet: Overføring av virus som smitter mellom mennesker og dyr, stammer i siste instans fra hvordan levevanene våre former og påvirker relasjonen mellom mennesker og dyr.

Den globale matproduksjonens sammenkobling med smittsomme sykdommer bør derfor stå høyt på forskningens prioriteringsliste.

Mariel Aguilar-Støen

Jostein Jakobsen

Ada Edelvik-Stjernqvist

Alle ved Senter for Utvikling og miljø, Universitetet i Oslo