Nå snakker ukrainske politikere høyt om å oppgi land. Hvor realistisk er det?

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er åpen for å diskutere landområder, hvis Putin går med på ubetinget våpenhvile. For ukrainere er det særlig ett krav som er avgjørende.

Unge rekrutter fra Ukrainas militære deltar på en øvelse i Kiev-regionen 4. april i år. Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

Fredag kveld sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at han er åpen for å diskutere landområder. Men bare hvis Putin går med på ubetinget våpenhvile.

Tidligere samme dag sa ordføreren i den ukrainske hovedstaden Kyiv, Vitalij Klitsjko, til BBC at Ukraina kan bli nødt til å gi fra seg land for å oppnå midlertidig fred med Russland, over tre år etter at Putin gikk til fullskala angrep på nabolandet.

USAs president Donald Trump har forsøkt å ta en lederrolle i fredsmeglingen. Han har presset på for at Krymhalvøya skal forbli under russisk kontroll. Lørdag møtte han Volodymyr Zelenskyj i Peterskirken i Roma, under pave Frans sin begravelse.

– Vi fikk gjennomgått mye ved å møtes én til én, sa Zelenskyj i en uttalelse etter dette møtet, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

I mars 2025 gjennomførte Det internasjonale instituttet for sosiologi i Kyiv (KIIS) en undersøkelse om eventuelle forslag til fred. Den viser at det er særlig ett krav ukrainere flest stiller i forbindelse med en fredsavtale.

Men før vi ser på hva som skal til for en mulig fredsavtale, la oss ta en gjennomgang på status over områdene om hva som har skjedd.

I KIIS-undersøkelsen ble ukrainerne spurt om de ville akseptert en våpenhvile langs den nåværende frontlinjen, og at Russland samtidig beholder kontrollen over de nåværende okkuperte områdene.

Dette er noe Trump har foreslått i sin fredsplan.

60 prosent mener dette kan aksepteres hvis det samtidig er vestlige fredsbevarende styrker stasjonert i Ukraina.

Krever sikkerhetsgarantier

Samtidig mener 62 prosent at det er uakseptabelt dersom Ukraina ikke får bli Nato-medlem, ikke får våpenstøtte og heller ikke fredsbevarende styrker.

Oleksandra Deineko er sosiolog og Ukraina-forsker ved Kharkiv-universitetet, By- og regionforskningsinstituttet NIBR og Oslo Met. Hun skriver i en e-post til Aftenposten at ukrainere ikke støtter å gi fra seg landområder. Zelenskyj representerer folks meninger om dette, ifølge henne.

– Folk opplever russiske angrep hver dag i forskjellige regioner. Familier får beskjed om at de som er ved fronten er skadet eller døde. Folk sliter økonomisk. Og den psykiske tilstanden er under konstant press. Til tross for disse forholdene er det en klar enighet blant ukrainere om at Ukraina må fortsette kampen, skriver Deineko.

Ifølge KIIS er dette en trend som gjenspeiles i alle regionene i landet. Dersom våpenhvilen er uten sikkerhetsgarantier, vil flertallet være imot.

I undersøkelsen er ukrainere bedt om å svare detaljert på hvordan de ser på ulike scenarioer for en våpenhvile som innebærer at Russland beholder kontroll over dagens okkuperte områder.

Vil fortsette kampen, også uten USA

82 prosent av de spurte svarte at de må fortsette kampen. Også selv om USA stanser støtten.

Deineko tror at Russland kan angripe landet på nytt, og at ingen kan være sikker på at støtten fra de allierte blir så sterk som nødvendig.

– Ingenting stoppet Putin i 2022. Så hva kan stoppe ham etter ett år eller to når Russland bruker svekkede sanksjoner svekkede sanksjoner Mange vestlige land har innført omfattende sanksjoner mot Russland på grunn av krigen, men Trump har foreslått at lette på disse ved en våpenhvile eller fredsavtale.for å ruste opp og angripe igjen? skriver Deineko.

Ingen fred uten rettferdighet

Michael Gentile er Ukraina-forsker ved Universitetet i Oslo (UiO). Han sier at ukrainere er massivt negative til å gå med på russisk suverenitet over ukrainsk territorium.

– Politisk er det eksplosivt å mene at Ukraina skal oppgi land for å oppnå midlertidig fred. Ifølge fredsplanen som er lagt frem, tvinges ikke Russland til å gi opp noe som helst.

Han mener det ikke vil bli fred uten rettferdighet.

– Det handler ikke bare om territorium, men om krigsforbrytelser. I den nåværende fredsplanen står det ingen ting om Russlands krigsforbrytelserRusslands krigsforbrytelserUkrainske myndigheter har registert over 183.000 russiske krigsforbrytelser. Det er hendelser som utenomrettslige henrettelser, voldtekt og angrep på sivile mål.. Det er som om det ikke har skjedd. Det kan man ikke bygge fred på, mener han.

Han påpeker også at det må følge med sikkerhetsgarantier, som USA skal stå for.

– I fredsplanen står det at USA ikke skal stå for sikkerhetsgarantiene. Det betyr at Russland kan starte opp krigen igjen når som helst, så det er i praksis ingen garantier.

Ikke lov å gi bort land, ifølge konstitusjonen

Men hva om Ukraina skulle gå med på å gi bort okkuperte landområder til Russland?

Gentile tror ikke noen vet hvordan det skulle foregå.

– Når man mister territorium, har man tapt krigen. Hundretusentalls har kjempet, og mange har dødd, for at nettopp det ikke skal skje. Det vil være politisk selvmord, noe både Zelenskyj og alle andre vet.

Det er ikke mulig å gi bort land, ifølge Ukrainas konstitusjon. Rent hypotetisk kan landets nasjonalforsamling endre konstitusjonen, men det ville ikke ha skjedd uten store protester, ifølge Gentile.

– Det ville blitt omfattende politiske omveltninger og innslag av vold.

Gentile har ingen tro på en fredsavtale nå.

– Selv en våpenhvile virker langt unna. Det ville dessuten bare gitt Russland en sjanse til å lade batteriene, før de gjenopptar krigen.