Eldrebølgen og sykehjem: – Mange med innvandrerbakgrunn kjenner på skam og skyldfølelse

I årene fremover blir det mange flere eldre med innvandrerbakgrunn i Norge. De kan bli nødt til å bo på sykehjem og ikke hjemme hos storfamilien.

Nå er Abdifataah Mohamed Mahamud i innspurten på en master ved Universitetet i Oslo for å bli profesjonell samtalepartner og sjelesørger. Foto: Olav Olsen

Abdifataah Mohamed Mahamud er Norges første og hittil eneste sykehjemsimamsykehjemsimamImam er en islamsk tittel med flere betydninger, blant annet bønneleder. Imam er arabisk og betyr «leder», «anfører» eller «den som står først i rekken». Mahamud er Norges første sykehusimam.. Han bekrefter at tanken skremmer flere.

– Absolutt. Det henger sammen med at de kommer på et sted som er ukjent for dem, de vet ikke hva som møter dem. Jeg hører flere ting de er redde for, sier han.

Han har 50 prosent stilling i Sykehjemsetaten i Oslo kommune. Den andre halvparten jobber han som sykehusimam ved Oslo universitetssykehus. Han møter mange eldre innvandrere og deres pårørende fra land som Pakistan, Somalia, Indonesia, Marokko, Tyrkia og Irak.

Alt var fremmed for de første innvandrerne i Norge: språket, klimaet, maten, menneskene og kulturen. Kvinnene var mye alene mens mennene ofte arbeidet lange dager i fabrikkene, byggebransjen og i oppvasken i restauranter og kantiner.

Mange tenkte å reise tilbake til hjemlandet etter en stund, men årene gikk. De kommer fra kulturer der barna tar seg av sine gamle foreldre. Men hvordan blir det her?

Abdifataah Mohamed Mahamud er Norges første og hittil eneste sykehjemsimam. Han er også sykehusimam. Siden han startet i 2021, har stillingene økt fra 15 prosent i takt med økende behov. Foto: Olav Olsen

Eldrebølge med andre behov

Andelen innvandrere over 60 år utgjør syv prosent. Men ifølge SSBs beregninger vil det ha tredoblet seg i 2060.

De har andre behov og utfordringer enn eldre i resten av befolkningen.

De bor oftere hjemme med en storfamilie som teller mer enn fem personer, viser studier.

Dessuten:

• De har dårligere selvrapportert helse enn resten av befolkningen.
• Flere sliter mer psykisk enn andre eldre.
• De bruker i mindre grad offentlige helse- og omsorgstjenester.
• Langt flere i alderen 60–66 år er uføretrygdede sammenlignet med jevnaldrende i den øvrige befolkningen.
• Det er en langt høyere andel minstepensjonister blant kvinnene fordi de har hatt lav eller ingen tilknytning til arbeidslivet.

Sykehjemsimam Mahamud møter flere innvandrere på sykehjem nå enn da han startet i jobben for fire år siden. Han forteller at de fleste er over 70 år og har bodd her i 30–40 år.

Noen sliter med språket

Imamen får høre hvorfor eldre innvandrere er redd for å havne på sykehjem.

– Det ikke å kunne være med storfamilien, ikke være med på alle begivenhetene, ikke være en del av barnas og barnebarnas liv. Dessuten er det forskjell på å få behandling av sine barn og av helsepersonell. De eldre er på siste stasjon i livet, som i seg selv er krevende å stå i.

Mange av dem han møter, snakker flytende norsk. Andre har språkproblemer etter et langt liv i Norge. Selv om mange sykehjemsansatte har minoritetsbakgrunn, kan det være vanskelig å bli kjent med andre beboere.

– En sa til meg at hun hadde lyst til å si noe til noen av de andre beboerne, men ordene kom ikke ut. De vil gjerne være en del av samtalen, men når språket ikke er der, kan man føle seg litt liten, sier han.

– Innvandrere er en del av eldrebølgen, det kommer til å bli flere av dem på sykehjem fremover. Det blir en trend, sier sykehjemsimam Abdifataah Mohamed Mahamud i Oslo kommune. Foto: Olav Olsen

Deler opplevelsen av skam

Imamen ber sammen med de eldre, men ikke bare det. Han forteller dem at han har taushetsplikt og opplever at de deler private tanker og følelser som de kanskje ikke deler med noen andre.

– Noen gamle forstår hvorfor de må bo på sykehjem. Men de som ikke har familie her, føler på skam. De bekymrer seg over hva andre skal si om at de ikke bor hjemme, men på et sykehjem.

Også pårørende deler bekymringer med sykehjemsimamen.

– Mange med innvandrerbakgrunn kjenner på skam og skyldfølelse når foreldrene må flytte til et sykehjem. De fleste innvandrere har en kulturell eller religiøs tradisjon for å ta seg av foreldrene i hjemmet, sier han.

Men så kommer det til et punkt der barna ikke greier å ha pleietrengende foreldre hjemme fordi begge er i jobb, eller fordi foreldrene trenger medisinsk oppfølging.

Imamen forteller at det er tungt for pårørende å forklare, for eksempel for familiemedlemmer i hjemlandet, at moren eller faren er blitt flyttet ut av hjemmet til et sykehjem. De frykter å bli sett på som noen som svikter foreldrene.

– Barn kan fortelle andre at «mamma og pappa er på sykehus». Sykehus høres bedre ut enn sykehjem, sier han.

– Ikke bare-bare å bygge egne sykehjem

De fleste eldre innvandrere bor i Oslo og Viken.

Men det finnes ingen statistikk over hvor mange som bor på sykehjem. Beboeres etnisitet eller religiøs retning registreres ikke i pasientjournalen.

Kan det komme egne sykehjem for innvandrere?

Neppe. Eldre innvandrere kommer fra 197 land med ulike kulturer, tradisjoner, språk og religiøs tro.

– Det er ikke bare-bare å bygge egne sykehjem for innvandrere. De har så mange ulike bakgrunner og religioner. De er blant annet hinduer, samer, pakistanere, tamiler og somaliere, sier Tone Spieler.

Hun er kommunikasjonsrådgiver i Sykehjemsetaten i Oslo kommune. Hun opplyser at de gjør tilpasninger med for eksempel mat, åndelige og andre eksistensielle behov.

I tillegg til egen sykehjemsimam, har sykehjemsetaten en avtale med Oslo bispedømme om sykehjemsprester.