1 week ago
12
Torsdag skal amerikansk høyesterett diskutere om en amerikansk president som forsøker å endre et valgresultat, har immunitet for straffeforfølgelse.
Publisert 25.04.2024 06:20
Amerikansk høyesterett møter torsdag til en ekstraordinær høring om Donald Trump kan bli stilt for retten for forsøket på å gjøre om på valgresultatet han tapte mot Joe Biden i 2020.
Det er ingen kameraer inne i retten, men man kan lytte til høringen direkte på supremecourt.gov fra klokken 16 torsdag ettermiddag.
Avgjøres én gang for alle
Dette blir en historisk dag for den amerikanske høyesteretten, som en gang for alle skal avgjøre om tidligere presidenter kan straffeforfølges for offisielle handlinger de gjør mens de innehar presidentembetet.
Ekspresidenten har flere ganger forsøkt å få saken avvist og hevder at han som daværende president kan påberope seg immunitet.
Lavere rettsinstanser har ikke gitt ham medhold i dette. Utfallet av høyesteretts beslutning kan avgjøre Trumps skjebne.
– Det var litt overraskende at høyesterett i det hele tatt tok saken, mener TV 2s USA-kommentator Eirik Bergesen.
Han påpeker at det gjør at de føderale rettssakene mot Trump blir utsatt, og trolig ikke kommer i gang før valget i november.
Fakta om amerikansk høyesterett
- Amerikansk høyesterett ble opprettet i 1789 og er den øverste føderale domstolen i USA.
- Jobben deres er i all hovedsak å sørge for at delstatene ikke lager lover som bryter med den 234 år gamle grunnloven.
- De ni dommerne utnevnes på livstid av presidenten og godkjennes av et flertall i Senatet.
- Seks av dommerne er oppnevnt av republikanske presidenter og tre av presidenter fra Demokratene.
- Donald Trump utnevnte hele tre høyesterettsdommere i sin tid som president.
- Mens en president maksimum kan sitte i åtte år, fratrer en høyesterettsdommer bare ved egen oppsigelse, død eller ved riksrettsdom.
- Domstolen har siste ord når det gjelder omstridte lover, og den behandler konflikter mellom delstater og den føderale regjeringen.
- I Norge og store deler av verden er det stort sett et nokså tydelig skille mellom juss og politikk. I USA havner ofte de mest kontroversielle politiske spørsmålene til slutt på høyesteretts bord og avgjøres av dommerne der.
Splid om motivet
– Det at de valgte å ta saken har ført til at noen mistenker at det konservative flertallet i høyesterett ønsker å få utsatt rettssakene mot Trump til etter valget. Men jeg vil tro tanken er at de vil ha dette kortet av bordet én gang for alle, sier Bergesen til TV 2.
USA-eksperten forklarer at amerikanske presidenter har veldig utvidede rettigheter, men han har vanskelig for å se for seg at høyesterett vil slå fast at presidenter har fulle rettigheter.
– Det kan i ytterste konsekvens få dramatiske konsekvenser, og det er greit å få på plass dette i valgkampen og før rettssakene, sier Bergesen.
Det forventes at høringen varer i minst to timer. Det er ikke kjent hvor lang tid det vil ta for høyesterett å komme med en offisiell beslutning.
Saken har kommet opp for høyesterett raskere enn vanlig, selv om det ikke har gått så raskt som spesialetterforsker Jack Smith ønsker.
Det er langt fra sikkert at det blir tid til å gjennomføre en eventuell rettssak før presidentvalget i november i år.
Høyesterett har allerede slått fast at Trump kan stille som presidentkandidat på tross av tiltalen som omhandler oppfordring til storming av Kongressen 6. januar 2021.
Spørsmålet høyesterettsdommerne må svare på nå, har de aldri før måtte ta stilling til. Det lyder som følger:
«Om - og i så fall i hvilken grad - nyter en tidligere president presidentimmunitet fra strafferettslig tiltale for påstått ulovlig opptreden som involverer offisielle handlinger under hans embedstid.»
Trumps advokater hevder at presidenter ville miste sin uavhengighet og være ute av stand til å fungere i embetet hvis de risikerer at deres handlinger kan føre til straffesiktelse etter de går av som president.
De advarer mot at saken kan utløse et skred av saker mot tidligere presidenter, for eksempel beordring av droneangrep som dreper amerikanske statsborgere, eller å gi feilaktig informasjon til Kongressen, som leder nasjonen inn i krig.
– På den andre siden kan man si at hvis presidenter har fulle rettigheter, kan en sittende president i ytterste konsekvens beordre rivaler pågrepet, påpeker Bergesen.
Nixon spøker i bakgrunnen
For nesten 50 år siden gikk Richard Nixon av som president i skam i stedet for å måtte møte i riksrett etter Watergate-skandalen.
Navnet til Nixon vil trolig komme opp flere ganger under høringen.
Trumps advokater vil vise til Nixon mot Fitzgerald fra 1982, der høyesterett med en 5-4-stemme fastslo at tidligere presidenter ikke kan saksøkes i sivilrettslige saker for deres handlinger mens de er i embetet.
Saken handlet om oppsigelsen av en sivil analytiker i flyvåpenet, A. Ernest Fitzgerald, som vitnet foran Kongressen om kostnadsoverskridelser i produksjonen av transportflyet C-5A.
Smith påpeker at det er stor forskjell mellom sivile rettssaker og de langt tyngre føderale strafferettssakene.
Påtalemyndigheter påpeker også at under president Gerald Fords benådning av Nixon, og Nixons aksept av benådningen, ligger en «forståelse av at den tidligere presidenten sto overfor potensiell strafferettslig ansvarlighet.»
Høyesteretts håndtering av saken er under et sterkt tidspress.
Trump ønsker å utsette rettssaken til etter valget. Vinner han valget, kan han beordre justisdepartementet til å droppe saken, ifølge AP.
Påtalemyndigheten presser derfor på for en rask avgjørelse fra høyesterett slik at klokken kan starte på nytt med forberedelser til rettssaken.
Juss og politikk
I Norge og store deler av verden er det stort sett et nokså tydelig skille mellom juss og politikk. I USA havner ofte de mest kontroversielle politiske spørsmålene til slutt på høyesteretts bord og avgjøres av dommerne der.
Den amerikanske høyesteretten består av ni dommere. Hele tre av dem ble utnevnt av Trump: Amy Coney Barrett, Neil Gorsuch og Brett Kavanaugh.
Men den som vekker mest kontrovers er høyesterettsdommer Clarence Thomas.
Thomas kone, Virginia «Ginni» Thomas, gikk nemlig aktivt ut og støttet Trumps krav om å gjøre om på valgresultatet i 2020, og var med på marsjen mot kongressen 6. januar 2021.
Mange krever at Clarence Thomas må trekke seg fra sakene som omhandler Trump og opprøret 6. januar. Men lite tyder på at han vil gjøre det. Han trakk seg ikke fra saken som handlet om stater kan stryke Trump fra stemmesedlene på grunn av de pågående straffesakene.
Hysjpengesaken
Trump er tiltalt i fire straffesaker, og de neste ukene må Trump møte i retten i New York i den såkalte hysjpengesaken.
Dette er den minst alvorlige av de fire straffesakene Trump må møte i, men saken får mye oppmerksomhet, i og med at det kanskje er den eneste som blir ferdig før presidentvalget.
Fakta om sakene mot Donald Trump
Dette er de viktigste sakene der Donald Trump er saksøkt, tiltalt eller dømt. Totalt omfatter sakene 91 tiltalepunkter.
Kongresstorming/valgpåvirkning
* Trump er tiltalt på fire punkter: Sammensvergelse for å bedra USA, sammensvergelse for å hindre en offisiell prosess, hindring og forsøk på hindring av en offisiell prosess, sammensvergelse for å hindre noen i å utøve grunnlovsfestede rettigheter.
* Ifølge tiltalen utnyttet Trump og hans hjelpere kaoset rundt stormingen av Kongressen 6. januar 2021 til å komme med usanne påstander om valgfusk og forsøke å få Kongressen til å utsette godkjenningen av valgresultatet.
* Ifølge tiltalen var mange av demonstrantene villedet av Trump til å tro at visepresident Mike Pence kunne sette valgresultatet til side.
* Ifølge tiltalen løy Trump bevisst da han i tiden etter valget i november 2020 kom med gjentatte påstander om omfattende valgfusk. Han la aldri fram dokumentasjon for påstandene og visste godt at han hadde tapt, ifølge tiltalen.
* Tiltalepunktene om å hindre en offisiell prosess har en strafferamme på 20 års fengsel. Punktet om å hindre noen i å utøve rettighetene sine kan gi ti års fengsel.
* Trump har erklært seg ikke skyldig på alle punktene.
* Rettssaken ble berammet til 4. mars, men er utsatt på ubestemt tid.
Undergraving av valgresultatet i Georgia
* Donald Trump er tiltalt i delstaten Georgia for forsøk på å undergrave valgresultatet i 2020. Flere andre omfattes også av tiltalen.
* Etterforskningen ble utløst av en telefonsamtale til delstatens valgansvarlige, Brad Raffensperger, i januar 2021. Der ba Trump ham «finne» det antall stemmer han trengte for å vinne.
* Rettssaken i Georgia er ekstra interessant, fordi presidenten i USA kun kan gi benådninger i føderale saker. Det er altså ikke mulig her. Heller ikke guvernøren i Georgia har makt til å benåde noen. Det gjøres av et eget panel, men en straffedømt kan uansett ikke benådes før vedkommende har sonet fem år.
* Høyesterett skal avgjøre hvorvidt Trump som president har immunitet mot anklagene i denne saken.
Besittelse av hemmeligstemplede dokumenter
* Trump er tiltalt for brudd på spionasjeloven for å ha tatt med seg 102 hemmeligstemplede dokumenter etter at han gikk av og flyttet ut av Det hvite hus.
* Dokumentene ble funnet hjemme hos Trump på Mar-a-Lago i Florida.
* Rettssaken var berammet til 20. mai 2024 i Florida, men er utsatt til juli.
* Trump har erklært seg ikke skyldig i saken.
Hysjpenge-saken
* Trump er tiltalt for regnskapslovbrudd i forbindelse med betaling av hysjpenger til pornoskuespilleren Stormy Daniels, og to andre personer forut for valget i 2016.
* Hysjpengene ble ifølge tiltalen betalt for at påstander om utenomekteskapelige forhold og et barn utenfor ekteskap ikke skulle komme ut.
* Aktoratet mener Trump har gjort seg skyldig i brudd på 34 punkter i regnskapsloven, og ønsker å bevise at triksingen er brudd på valgkampfinansierings-lovgivningen.
* Trump nekter straffskyld. Saken er pågående.
Sivil sak: Dømt for bedrageri i New York
* Trump ble dømt til å betale en bot på nærmere fem milliarder kroner i en bedragerisak i New York 16. februar.
* Trump ble dømt for å ha manipulert verdiene av eiendelene sine for å oppnå bedre betingelser hos banker og forsikringsselskaper. Han blåste opp verdiene for å få bedre betingelser på lån og reduserte dem for å betale mindre skatt.
* Trump ble også fradømt retten til å lede selskaper i New York i tre år.
Sivil sak: Dømt i injuriesak
* Skribenten E. Jean Carroll (80) vant i slutten av januar injuriesaken mot Trump. En jury dømte Trump til å betale 18,3 millioner dollar i oppreisning pluss 65 millioner i straffeerstatning. Totalt tilsvarer det svimlende 870 millioner norske kroner.
* Carroll anklaget Trump for å ha ødelagt ryktet hennes som journalist ved å nekte for at han voldtok henne i et prøverom på Manhattan for nesten tre tiår siden.
* Trump har varslet at han vil anke saken.
Sivil sak: Søksmål fra tre politimenn
* Tre politimenn som var på jobb på Kongressen 6. januar 2021 saksøker Trump fordi de mener at de ble påført fysiske og psykiske skader på grunn av hans handlinger 6. januar.
* De hevder at Trump brøt Ku Klux Klan-loven fra 1871, som gjør det ulovlig å hindre offentlige tjenestemenn fra å utføre sine oppgaver gjennom trusler eller makt.
* Trump hevder han har immunitet mot dette søksmålet. Dette har retten ikke gitt ham medhold i, men Trump har frist på seg til 15. februar med å anke dette spørsmålet helt til Høyesterett, som han allerede har gjort i en annen sak.
* Ingen dato er fastsatt.
Sivil sak: Kongress-søksmålene
* Elleve medlemmer av Kongressen (nå ti) saksøkte Trump under Ku Klux Klan-loven i februar 2021. Rudy Giuliani, Proud Boys og Oath Keepers er også blant de saksøkte her.
* Kongressmann Eric Swalwell har gått til et lignende søksmål, mot Trump og hans tidligere advokater Mo Brooks og Rudy Giuliani.
* Trump hevder seg immun også her, men dommeren har avfeid dette også i disse to sakene.
* Ingen dato er fastsatt.
(Kilder: The Guardian, Reuters, AP, Politico, NTB, boka The Trump Indictments av Ali Velshi)
English (US)