1 week ago
21
En vanlig dag som dronepilot ved fronten i Ukraina ble snudd på hodet for Andriy. – Jeg visste ikke at det var ham jeg så, sier han.
Publisert 05.05.2024 12:51
Den ukrainske dronepiloten Andriy (48) begynte å skissere krigens skrekk og gru da det sto på som verst.
Gjennom vonde pennestrøk fikk han krigsbildene ned på papiret.
– Man setter disse følelsene ned på papiret når man har en ledig stund, og da slipper man rett og slett å bli gal, sier 48-åringen til nyhetsbyrået AFP.
Nå har han igjen en pause fra å fly rekognoseringsdronen sin i Øst-Ukraina. Nok en gang kan det han har sett gjennom monitoren få en ny form i skisseboken.
– Monstrene jeg tegner kan ikke filmes eller fotograferes, men de har vært min virkelighet de siste to årene, sier han.
En av tegningene skiller seg ut.
Den skildrer smerten til en soldat som Andriy så i timevis gjennom dronen sin. Så innså at han at han kjente mannen veldig godt.
Tegningen viser en såret ukrainsk soldat, liggende på bakken blant ruiner, omgitt av fire lik, og rekker opp en hånd i et rop om hjelp.
Han stirrer, med ansiktet vendt mot midten av tegningen.
Det føles som om han stirrer på Andriy som observerer ham gjennom dronens kamera, forklarer dronepiloten.
Spøkelser reiser seg mellom ruinene bak soldaten, med ordet «vann» på ukrainsk skrevet om og om igjen på høyre side.
Andriy så en av sine nærmeste venner dø.
Ble truffet av russisk granat
– En beskjeden liten tegning i en skissebok, men det er en historie bak. Det er akkurat det jeg så med egne øyne, forteller Andriy.
Scenene som er foreviget på papir, fant sted under slaget om Klisjtjiivka i fjor sommer, en landsby nær frontlinjen i Bakhmut, byen som Russland tok i mai 2023 etter måneder med kamper.
Mens han så gjennom dronens kamera, ante ikke Andriy at den forslåtte soldaten var en nær venn, med kallenavnet «Donbas».
Begge meldte seg frivillig i den sørlige byen Odesa og kjempet side om side i den samme brigaden, inkludert i Avdijivka, der Andriy bemannet et tungt maskingevær fra det amerikanske selskapet Browning.
De ble deretter overført til 22. brigade hvor Andriy ble dronepilot.
Fire menn døde den skjebnesvangre dagen for snart et år siden. Én mann var imidlertid i live.
– Jeg hadde ingen anelse om at mannen jeg så på monitoren var «Donbas». Jeg så bare en mann, i live, som knapt beveget hånden i retning dronen. Han lå på en haug av knuste murstein, sa han.
– Vi holdt øye med ham hele dagen.
Tilbake til basen etter det lange skiftet, fikk Andriy vite soldatens identitet.
Han ble fortalt at «Donbas» hadde ledet et angrep med en liten gruppe jagerfly da en russisk granat kom mot dem.
– De var ordentlig uheldige, sukker dronepiloten.
Vann, vann, vann
«Donbas» var den eneste som overlevde det umiddelbare angrepet, men begge beina hans ble brukket.
Han krøp litt under den stekende solen til han nådde en radio.
– Han gjentok bare ett ord; «vann, vann, vann …». Folk hørte ham til signalet hans gikk av, sier han og siterer radiooperatørene som hørte den døende soldatens siste ord.
Andriys våpenbror døde av skadene.
Lamslått av nyhetene satte Andriy seg deretter ned på sengen sin for å gjøre det eneste han klarte – nemlig å tegne.
English (US)