Kjemper mot omstridt agentlov

4 weeks ago 15



Mariam Tokhadze frykter for konsekvensene dersom loven om utenlandske agenter blir innført i Georgia. – Å bli kalt en agent for utenlandsk innflytelse, er nesten som en dødsdom, sier hun.

 Privat
PROTESTERER: Mariam Tokhadze er blant hundretusenvis av georgiere som har demonstrert i gatene mot den omstridte loven om «utenlandske agenter». Foto: Privat

Publisert 18.05.2024 17:14

Siden 2019 har Mariam Tokhadze ledet en av Georgias største tenketanker, Senter for strategi og utvikling (CSD). 

De 16 ansatte i organisasjonen jobber for å fremme landets integrasjon mot Vesten og fremme demokratiseringen av georgiske institusjoner.

Men den såkalte «russerloven» gjør 33-åringen bekymret for fremtiden. 

– Bare ordet «agent» har en forferdelig klang, gitt vår Sovjet-arv. Å bli kalt en agent for utenlandsk innflytelse, er nesten som en dødsdom, sier Tokhadze til TV 2.

Støtte fra Norge

CSD får all sin økonomiske støtte fra utlandet, og har siden 2020 mottatt 14,8 millioner kroner i støtte fra Norge, ifølge Norads oversikt.

– Vi har jobbet med et fireårig program som har som mål å bygge Georgias kapasitet til å forhindre voldelig ekstremisme i alle former, sier Tokhadze.

 Privat
LEDER: Mariam Tokhadze er direktør for tenketanken Center for Strategy og Development i Georgia. Foto: Privat

Hun forklarer at de aller fleste ikke-statlige organisasjoner i Georgia, såkalte NGO-er, blir finansiert fra utlandet. Det samme gjelder flere medier.

– Det betyr at alle våre donorer er utenlandske, sier Tokhadze.

Lovforslaget, som omtales som «russerloven» eller «agentloven», krever at NGO-er og medier som mottar mer enn 20 prosent av midlene sine fra utlandet, må registrere seg på en liste over «utenlandske agenter».

Grunnen til at den kalles for «russerloven» er at en lignende lov allerede finnes i Russland. Den ble innført i 2012 og har blitt brukt til å strupe det russiske sivilsamfunnet.

Lovforslaget, som tirsdag ble banket gjennom av regjeringen, har ført til at hundretusenvis av mennesker har demonstrert i gatene og slåsskamper i det georgiske parlamentet.

Selv om landets president, Salome Zourabisjvili, lørdag la ned veto mot loven, er det ikke sikkert det vil hjelpe mye. Et simpelt flertall i parlamentet er nok til å få loven gjennom.

Selv demonstrerer Tokhadze daglig.

– Så lenge det trengs vil jeg fortsette. For min egen del trenger jeg å vite at jeg har gjort alt i min makt for å stanse dette, sier hun.

 Privat
PROTESTERER: Mariam Tokhadze deltar daglig på demonstrasjonene mot den såkalte «russerloven». Foto: Privat

Hva innebærer loven?

Regjeringspartiet Georgisk drøm sier loven har til hensikt å forhindre skadelig utenlandsk innflytelse, og fremme åpenhet.

Men Tokhadze påpeker at alle seriøse NGO-er i Georgia allerede er åpne om hvor de får sin støtte fra.

– Vi publiserer årlige aktivitetsrapporter og revisjonsrapporter, så alt dette er allerede offentlig informasjon.

– Enhver anklage om at ikke-statlige organisasjoner kjemper mot åpenhet eller ansvarlighet er i seg selv falsk, sier Tokhadze.

 VANO SHLAMOV/AFP
NEI TIL AGENTLOV: Motstandere av den omstridte loven mener den vil føre Georgia nærmere Russland, og svekke sivilsamfunnet og pressefriheten i landet. Foto: VANO SHLAMOV/AFP

Alle som kvalifiserer som «utenlandsk agent» må åpne for fullt innsyn fra myndighetene. Dersom de ikke registrer seg som agenter, må de betale høye bøter.

– Alle vet at dette er penger vi ikke har. Vår organisasjon er drevet på stipender. Alle pengene vi får er tilknyttet bestemte prosjekter. Vi har ikke andre midler, sier Tokhadze.

Ifølge 33-åringen gir lovteksten, slik den står nå, regjeringen mulighet til å komme inn i organisasjonen og be om tilgang på all slags informasjon. Også private data.

– Dette er problematisk i seg selv, fordi mye av våre forskningsdata er konfidensielle, sier Tokhadze.

Bekymret for pressefriheten

At myndighetene vil kunne kreve innsyn i private data, gjør direktøren i den georgiske delen av medieorganisasjonen Radio Free Europe/Radio Liberty, Natia Zambakhidze, bekymret.

– Dette er ikke bare litt problematisk, det er veldig problematisk, sier Zambakhidze til TV 2.

 Natia Zambakhidze er direktør for Radio Tavisupleba, som er den georgiske versjonen av Radio Free Europe/Radio Liberty. Foto: Radio Tavisupleba
BEKYMRET: Natia Zambakhidze er direktør for Radio Tavisupleba, som er den georgiske versjonen av Radio Free Europe/Radio Liberty. Foto: Radio Tavisupleba

Hun påpeker at dette vil sette kildevernet i fare. Kildevernet er medienes, redaktørenes og journalistenes rett til ikke å oppgi sine kilder, selv under rettslige vitneavhør.

– Generelt sett er loven i strid med demokratiske prinsipper, internasjonale menneskerettighetsstandarder og verdier, sier hun.

Radio Tavisupleba, der Zambakhidze er direktør, er fullfinansiert av USA, og de vil derfor kvalifisere til betegnelsen «utenlandske agenter».

– Vi i RFERL vet hvordan det endte i Russland. Nå kan enhver person i landet som er kritisk mot regimet bli stemplet som utenlandsk agent, sier Zambakhidze.

– Vi fremmer ikke interessene til fremmede makter. Det eneste vi fremmer er journalistikk. Helt vanlig journalistikk. Dette er først og fremst i landets egen interesse.

 Shakh Aivazov/AP
MOTSTAND: En demonstrant roper mot den omstridte russerloven i Tblilis gater. Foto: Shakh Aivazov/AP

Direktøren sier de nå diskuterer hva de skal gjøre, når og dersom loven innføres med sin nåværende ordlyd.

– Det er ikke min avgjørelse, men selskapets. Vanligvis følger selskapet lokale lover, men denne loven er mot internasjonale prinsipper. Så vi får se.

– Vi kommer ikke til å stanse arbeidet vårt i Georgia, men vi skal ikke gjøre det lett for dem å undertrykke oss, sier Zambakhidze.

Blir truet

Tokhadze i norskstøttede CSD sier de ikke akter å registrere seg som utenlandske agenter.

– Å registrere seg som utenlandsk agent er uaktuelt for min organisasjon. Vi har sett hvordan denne loven utspiller seg i Russland, og vet hva som kommer etter dette, sier Tokhadze.

– Så vidt jeg vet, er det ingen NGO som vurderer å registrere seg som utenlandsk agent.

 GIORGI ARJEVANIDZE/AFP
DEMONSTRERER: Hundretusener av georgiere har tatt til gatene for å protestere mot agentloven. Foto: GIORGI ARJEVANIDZE/AFP

Hun forteller at flere kolleger allerede har mottatt trusler og represalier.

– De har blitt oppringt fra utenlandske numre. Noen ganger er truslene rettet spesifikt mot personen de ringer, andre ganger går de via familie.

– For flere har truslene ført til fysisk vold. En annen taktikk er at de trykker fornærmende plakater av NGO-folk og mediepersonligheter. Når du kommer til kontoret, er hele bygningen dekket med disse plakatene, forteller Tokhadze.

Ber regjeringen snu

Både Nato og EU har bedt den georgiske regjeringen om å endre kurs. EU-kommisjonen ber Georgia trekke tilbake loven og sier den kan bli et tilbakeslag for landets EU-søknad.

Over 80 prosent av Georgias innbyggere er tilhengere av EU-medlemskap. 

At landet skal jobbe for medlemskap i EU og Nato, står også nedskrevet i den georgiske grunnloven.

 Irakli Gedenidze/Reuters
GEORGISK DRØM: Fra venstre: Tidligere statsminister Irakli Garibasjvili, grunnlegger av partiet Georgisk drøm, Bidzina Ivanisjvili og helt til høyre, sittende statsminister Irakli Kobakhidze. Foto: Irakli Gedenidze/Reuters

– Er utenlandsk påvirkning et stort problem i Georgia?

– Det største problemet vi har med utenlandsk innflytelse i Georgia for øyeblikket, er Russland, som okkuperer 20 prosent av georgisk territorium, sier Natia Zambakhidze i Radio Tavisupleba bestemt.

Hun får støtte fra Tokhadze i CSD, som mener loven bringer Georgia nærmere Russland, og ikke Vesten:

– Det har vært en merkbar endring i narrativet fra Georgias regjeringsparti, hvor de nå fokuserer mer på vestlige partnere som skadelige utenlandske påvirkere, i stedet for Russland.

Read Entire Article