En ny lov fjerner all tvil. Fra nå av kan butikker og andre utsalgssteder ikke nekte deg å betale med kontanter.
– Dette er jo litt historisk, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).
Hun har med seg Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen på kaffebar for å markere at en ny finansavtalelov trer i kraft.
Og kaffen, den skal betales kontant.
Tirsdag 1. oktober trådte nemlig den nye finansavtaleloven i kraft. Og den gjør det klinkende klart: Butikker og andre utsalgssteder kan ikke nekte deg å betale med kontanter.
Men nå oppstår et problem.
På vei inn døra til kaffebaren blir det nemlig klart at statsråden ikke har med seg penger.
– Jeg har ikke med meg noe som helst, sier hun.
Det ender med at Davidsen spanderer.
– Tusen takk! sier Mehl.
– Det var så lite, så, sier Davidsen.
Han mener den nye loven – som trer i kraft selve eldredagen – er en gladmelding.
– For alle de som er analoge, er dette et viktig skritt. Dette er en del av kampen mot utenforskap og ensomhet.
Skal sikre beredskapen
Mehl sier regjeringen har to mål med lovendringen, som ble endelig vedtatt i Stortinget i juni.
Det ene er å ta mer hensyn til folk som syns det er vanskelig å bruke digitale betalingsmidler.
Det andre er å sikre beredskapen i tilfelle digitale betalingssystemer bryter sammen.
– Digitale betalingsløsninger kan settes ut av spill. Da er kontanter en viktig beredskap å ha, sier Mehl.
– Vi kan ikke la kontantene bli helt uaktuelle som betalingsmiddel. De er viktige å ha den dagen de digitale betalingsløsningene går ned.
Risikerer bøter
Butikker og utsalgssteder som nekter å ta imot kontanter, risikerer å bli bøtelagt.
Dette sier loven
«I salgslokale der en næringsdrivende på fast basis selger varer eller tjenester til forbrukere, skal forbrukeren tilbys å betale med tvungne betalingsmidler hvis det kan betales for varen eller tjenesten med andre betalingsløsninger i eller i umiddelbar tilknytning til salgslokalet. Har den næringsdrivende tilgjengelig veksel, skal det i disse tilfellene også tilbys å veksle i forbindelse med betalingen, men ikke hvis det er et klart misforhold mellom seddelen som tilbys som betaling, og beløpet som skal betales. Første og annet punktum gjelder ikke salg av varer fra automater, salg i ubetjente salgslokaler og salg i lokaler som bare en begrenset krets av personer har adgang til. Første og annet punktum gjelder heller ikke når beløpet som skal betales, er høyere enn 20 000 kroner.»
Lov om finansavtaler § 2-1 (3)
Men det er noen steder de nye reglene ikke gjelder. Blant annet på bussen og på legekontoret.
– Der har vi fortsatt en vei å gå, sier Mehl.
Davidsen sier det er nettopp her kampen vil ligge framover.
– Veldig mange av henvendelsene vi får, kommer fra mennesker som har vært hos legen, sier han.
– De kommer ut til denne automaten og sliter med å få den til å virke. Og før de vet ordet av det, så ligger det et inkassovarsel i en epost som de heller ikke visste at de hadde, med påfølgende elendighet.
Frykter kriminalitet
Men ikke alle er like begeistrede for lovendringen.
Regnskap Norge, bransjeforeningen for statsautoriserte regnskapsførere i Norge, kaller de nye reglene en «gavepakke til kriminelle».
– Et samfunn helt fritt for kontanter vil redusere omfanget av økonomisk kriminalitet, og samtidig kunne redusere næringslivets kostnader med over 10 milliarder kroner, ifølge våre beregninger, sier administrerende direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge i en pressemelding.
Ifølge ham foretrekker kriminelle sedler, ettersom disse ikke kan spores.
– Det synd at myndighetene stritter imot, og vi kan vanskelig se hvorfor denne retten til å betale med kontanter styrkes, sier Aale-Hansen.