3 hours ago
4
Fylkene slår alarm:
Nå kommer massive kutt i kollektivtilbudet til folk over hele landet. Fylkeskommunene mangler 700 millioner, viser nye tall fra KS.
Publisert 06.10.2024 15:46
– Det er nesten slik at jeg blir forbannet. Vi tolererer ikke kutt i ferjetilbudet. Det er helt uholdbart, sier Per Kjetil Våtmyr.
Han er leder i Sykkylven industri- og næringslag som omfatter 45 bedrifter, blant annet møbelgiganten Ekornes.
I Møre og Romsdal må ferjetilbudet kuttes kraftig for å tilpasses det staten faktisk betaler for ferjedriften. Ifølge en beregning fra samferdselsavdelingen må 70–80 avganger på hverdager fjernes i ferjefylket.
Et av sambandene som rammes hardt, er Ørsneset (Sykkylven) – Magerholm som kan få åtte færre daglige avganger.
– Hele arbeidslivet i kommunen vår har stort behov for arbeidskraft og kompetanse. Demografiutviklingen gjør at vi i framtiden i større grad må hente arbeidere fra nabokommuner som Ålesund. Da er vi helt avhengig av et godt ferjetilbud slik at folk kommer seg fram og tilbake, sier Våtmyr.
Store utfordringer
Landets fylkeskommuner står nå ovenfor store økonomiske utfordringer, og situasjonen blir verre for hver eneste dag.
Det totale underskuddet hos landets fylkeskommuner per 1. september viste en budsjettsprekk på 1,3 milliarder kroner. Da er ikke tallene for Oslo, som er det største fylket etter innbyggertall, tatt med.
13 av 14 fylkeskommuner har varslet at de har et merforbruk. Kun Agder har meldt om balanse i budsjettene.
Det er spesielt i finansieringen av kollektivtransporten som ferger, hurtigbåter- og busser hvor merforbruket er størst.
– Konsekvensene blir fort flere dramatiske rutekutt og økte takster. Dette er noe vi virkelig ikke ønsker, sier Ole Ueland (H), fylkesordfører i Rogaland fylkeskommune.
Kollektivkrise
Han har rundt 95 millioner for lite til å drive kollektivtransporten som buss- og båt på en ønsket måte.
Ifølge en fersk undersøkelse gjennomført av KS, er gapet i kollektivbudsjettene på 1,7 milliarder kroner (unntatt Oslo). Da er fylkeskommunenes budsjetter innenfor kollektiv allerede styrket med én milliard fra omprioriteringer internt i fylkene.
– Dette har fylkeskommunene i hovedsak måttet dekke inn med rutekutt, takstøkning og oppsparte midler. Vi er midt i budsjettprosessen for 2025, så tallene for neste år er ikke klare, men slik det ligger an nå, blir budsjettsituasjonen enda vanskeligere neste år.
– Vi står altså midt i en kollektivkrise, og det blir enda verre, både for Rogaland og resten av landet. Situasjonen for fylkeskommunene er dramatisk, sier Ueland.
Fortsatt er det altså et behov på 700 millioner kroner. Disse pengene mangler, og det må kuttes.
Fylkesrådsledere- og ordførere som TV 2 har snakket med, er fortvilet. Kuttene vil få konsekvenser for vanlige folk, er tilbakemeldingene.
– Det vil bli nødvendig med reduksjoner i tjeneste- og samferdselstilbud på de fleste områder for å få et budsjett i balanse for 2025. Det arbeides nå med å finne driftsreduksjoner tilsvarende rundt 200 millioner kroner. Vi har i 2024 redusert med 50 stillinger i administrasjonen, og må kanskje redusere enda mer, sier Anders Riise (H), fylkesordfører i Møre- og Romsdal.
Alarmklokkene ringer
Et annet fylke som er avhengig av at ferge- og hurtigbåttilbudet fungerer, er Nordland.
– Tallene for Nordland er alvorlige. Vi mangler fortsatt 422 millioner etter at regjeringen har gitt sin kompensasjon, sier Marianne Dobak Kvensjø (H), fylkesrådets nestleder i Nordland fylkeskommune.
– Hvilke konsekvenser får dette for innbyggerne?
– Utgiftene springer fra inntektene i ei voldsom fart. Dersom regjeringen ikke tar et større ansvar for prisveksten, kan ikke vi garantere for at fergene, båtene og bussene går som i dag, og i årene fremover.
– Samferdsel er et av de viktigste distriktspolitiske virkemidlene vi har for å sikre spredt bosetning, konkurransedyktig og attraktivt næringsliv i Nordland. Jeg er bekymret for konsekvensene. Dersom pengene uteblir, rammer dette oss veldig hardt i Nordland, sier Dobak Kvensjø.
Hos KS har alarmklokkene ringt lenge.
– Det er ramme alvor i fylkeskommunene nå. Den økonomiske situasjonen forverrer seg for hver eneste dag som går. Rammene er svært trange, og budsjettene går ikke opp, sier Gunn Marit Helgesen, leder i KS.
– Det er vanskelige prosesser for fylkespolitikerne nå, men det aller verste er for innbyggerne hvor bussen og ferja ikke går, eller at de unge ikke får det skoletilbudet alle ønsker å gi dem, forteller hun.
Store forventninger
På mandag legger regjeringen frem forslaget til nytt statsbudsjett. Det er store forventninger til dette fra fylkeskommunene.
– Jeg forventer at regjeringen ser alvoret og kommer på banen med økte midler til kollektivtransporten, sier Ole Ueland i Rogaland.
– Regjeringen og Stortinget må ta ansvar for at vi har mulighet til å sikre et forsvarlig samferdselstilbud i Nordland, slik at fergen og båten går langs kysten vår, sier Marianne Dobak Kvensjø i Nordland.
– Vi har klare krav og forventninger om at regjeringen fullfinansierer fergedriften og den kostbare overgangen til nullutslipp. Møre og Romsdal blir hardest straffet på fergedrift. Dette er den største utgiften vi har på kollektivområdet, sier Anders Riise i Møre og Romsdal.
Også hos KS er man spente på statsbudsjettet.
– Det handler om hvilket tilbud vi skal gi innbyggerne. Regjeringen må åpne pengesekken til fylkeskommunene. Hvis ikke, må landets nasjonale politikere ærlig formidle til innbyggerne hva som er konsekvensene av stortingets budsjett, sier Helgesen.
Leder i Sykkylven industri- og næringslag har en bønn til politikerne.
– Vi har allerede et for dårlig fergetilbud. Folk som arbeider på sykehuset, kommer seg ikke på jobb eller hjem fordi fergene ligger til kai. Tenk for et ramaskrik det ble hvis E6 rundt Oslo ble stengt fordi det var julaften eller røde dager.
– Jeg forventer at politikerne ikke kutter i tilbudet, sier Per Kjetil Våtmyr.
– Må tilpasse seg
– Regjeringen er kjent med at mange kommuner og fylkeskommuner opplever en krevende økonomisk situasjon. Det tar vi på alvor, sier statssekretær Ole Gustav Narud i Kommunal- og distriktsdepartementet om bekymringen knyttet til fylkeskommunenes økonomi.
Han forteller at det i kommuneproposisjonen for 2025 ble varslet en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 6,4 milliarder kroner i 2025, hvorav 1,4 milliarder kroner til fylkeskommunene. Og at det endelige forslaget fra regjeringen kommer i statsbudsjettet på mandag.
– Kommuner og fylkeskommuner er rammestyrte og skal ha balanse i budsjettene. Det betyr at de må tilpasse utgifter til inntekter. Fylkeskommunene har ansvar for store områder som kollektiv, fylkesveier og videregående opplæring. Det ligger til fylkestingene å prioritere mellom ulike formål innenfor inntektsrammen.
Narud påpeker også at det finnes grep fylkeskommunene kan ta for å økte inntektene.
– Når det gjelder kollektivtransport, har fylkespolitikerne også mulighet til å justere billettprisene. Det er altså ikke bare skatteinntekter og tilskudd gjennom inntektssystemet som bestemmer økonomien.
English (US)