Nå er det dyrt å være norsk student i utlandet: – Kan se for meg at enkelte må hoppe av

LONDON (E24): Den svake kronekursen har ført til kraftig prisøkning for norske studenter i England. Antallet nordmenn som studerer i utlandet faller.

Ella Sæthrum Skard (til venstre) og Eleni Berg Knudsen har begge valgt å studere i metropolen London. Det har vist seg å bli en dyr affære. Foto: Jørn Tomter

– Hvis du ikke har penger hjemmefra eller har jobbet veldig mye ved siden av studiene, så har du ikke sjanse til å bo her.

Det sier Eleni Berg Knudsen (22) om å være utenlandsstudent i London i en tid med historisk svak krone. E24 møter henne og medstudent Ella Sæthrum Skard (20) en varm høstdag i universitetsområdet Bloomsbury, blant ærverdige bygninger og travle gater.

Denne uken starter det korte og intense høstsemesteret for fullt. Innen da må skolepenger for hele året være betalt inn. For Eleni, som er i sitt tredje år på business og markedsføringsstudiet ved University of Westminster, har skolepengene skutt i været fra 155.000 til 200.000 norske kroner på grunn av valutaendringer.

– Jeg har jobbet over 100 prosent når jeg har vært hjemme. Man er nødt til å enten få hjelp hjemmefra eller jobbe ved siden av, sier Eleni, som også er ANSAs landsleder i Storbritannia.

Utenlandsstudentene Ella Sæthrum Skard (til venstre) og Eleni Berg Knudsen er begge bekymret for at den økonomiske situasjonen kan føre til at færre får mulighet til å studere i utlandet. Foto: Jørn Tomter

Ella, som må få økonomisk bistand hjemmefra, er enig. Som student innen grafisk design ved London Metropolitan University, kjenner hun også på presset.

– Du klarer ikke basere deg på det du får fra Lånekassen. Det er for lite, sier 20-åringen fra Sarpsborg.

Eleni og Ella forteller om en studiehverdag hvor kronekursen spiller en særlig viktig og tidvis bekymrende rolle. I den britiske hovedstaden finner vi noen av verdens best rangerte universiteter, og byen er populær blant studenter fra alle verdensdeler. Blant norske utenlandsstudenter er Storbritannia det mest populære landet.

– Får ikke nok støtte

Studentene forteller at den økonomiske situasjonen alltid ligger i bakhodet. For to år siden, da de først ankom England, var kursen 11,5 kroner for et pund. Nå er kursen på 14 kroner.

– Hvor ofte sjekker dere valutakursen?

– Hver eneste dag, sier begge utenlandsstudentene samstemte.

– Det ligger bestandig i bakhodet. Jeg sjekker kursen hele tiden. Alt har jo blitt dyrere, også med inflasjon og brexit, sier Ella.

Studentene har samtidig valgt seg en av Europas dyreste byer.

– Vi har valgt å bo her, og det er en dyr by. Problemet er at kursen er så høy, og vi får ikke nok støtte. Men vi ser på det som en investering, og nå må vi sitte i det, sier Eleni og viser til at hvis man dropper ut av studiet blir all støtte omgjort til lån.

Studentene Ella Sæthrum Skard (til venstre) og Eleni Berg Knudsen ser på de dyre utenlandsstudiene som en investering. Foto: Jørn Tomter

Skolepengene i pund er satt for hele studieperioden. Samtidig må de fleste betale leie for enten et halvt eller helt år av gangen, og dermed må studentene ut med store beløp ved starten av studieåret.

– Jeg kan se for meg at enkelte blir nødt til å hoppe ut av løpet, fordi de ikke har muligheten til å legge ut og betale så store summer. Da sitter de igjen med ingenting, sier Eleni.

Færre utenlandsstudenter

Utenlandsstudentene Ella og Eleni mener begge at utviklingen kan resultere i en urettferdig fordeling hvor bare de med tilstrekkelige ressurser har råd til å studere i utlandet. En rapport fra Lånekassen viser at antall norske studenter i utlandet er på det laveste siden skoleåret 2010–2011, med unntak av coronaårene.

Det er særlig i Storbritannia at nedgangen har vært størst, hvor antallet studenter har falt fra 5800 til 2900. Etter brexit økte universitetenes skolepenger for utenlandske studenter, og i rapporten viser Lånekassen til den svake kronen som en mulig årsak til fallet i antall utenlandsstudenter.

– Utviklingen er veldig uheldig. Det kommer færre studenter, rett og slett fordi folk ikke har råd til det, sier Ella.

Storbritannia og London er norske utenlandsstudenters toppvalg. Foto: Jørn Tomter

– Det skaper en skjev fordeling som strider mot prinsippet om like muligheter for alle, sier Eleni.

Studentene etterlyser mer støtte fra Lånekassen for å håndtere den svake kronekursen og de økte kostnadene ved å studere i England.

– De siste årene har vært helt sinnssyke når det gjelder kronesvekkelsen. Derfor kunne vi ønske at Lånekassen kunne hjulpet oss mer, sier Eleni.

Studenter som tar utdanning i utlandet kan få basislån og skolepengestøtte fra Lånekassen. Men mens basislånet forblir uendret, blir skolepengestøtten valutajustert.

– Når vi skal betale ut pengene, sjekker vi om valutaen for skolepengene har endret seg med mer enn ett prosentpoeng sammenlignet med valutakursen Lånekassen har fastsatt for studieåret, forklarer Hanne Bjertnes, senior kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen, i en e-post til E24.

Valutakursen Lånekassen bruker som utgangspunkt er kursen per 1. april, og dermed blir ikke fall i kronekursen ellers gjennom året tatt høyde for.

Kronens kollaps

Nils Kristian Knudsen, valutastrateg i Handelsbanken, forklarer at kronesvekkelsen er et resultat av flere faktorer, inkludert inflasjonsfrykt, påfølgende høye renter og holdningsendringer i valutamarkedet som har ført til salg av mindre valutaer som den norske.

Valuta- og rentestrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken følger kroneutviklingen tett. Foto: Terje Bendiksby

– Kronen har vært gjenstand for en veldig stor svekkelse på bred basis, sier Knudsen.

Kontrasten i valutaendringene blir større særlig på grunn av at pundet var under press for rundt to år siden. I tiden rundt Liz Truss' regjering i 2022 var det lav tillit til Storbritannias økonomiske utsikter. Så snudde det.

– Nå har vi fått en motsatt utvikling hvor man har mer tro på investeringer der, så pundet har gjort det veldig bra, sier Knudsen.

Dermed blir det dyrere å ha norske kroner i Storbritannia og London.

– Man bør ikke dra til England om man ikke har en tydelig økonomisk plan, sier utenlandsstudenten Ella.

Vil ikke øke støtten

Selv om norske studenter i utlandet merker konsekvensene av den svake kronekursen, planlegger ikke regjeringen og statssekretær Ivar Prestbakmo (Sp) å øke støtten ytterligere.

– Det er veldig mange i samfunnet vårt, ikke bare studenter, som merker effektene av høy prisvekst og svak kronekurs, sier Prestbakmo i Kunnskapsdepartementet.

Statssekretær Ivar Prestbakmo (Sp) i Kunnskapsdepartementet. Foto: Terje Pedersen / NTB

Han mener at Norge allerede har gode støtteordninger for utenlandsstudenter sammenlignet med andre land. Studenter som reiser ut får mer støtte enn de ville fått ved studier i Norge.

– Vi har ikke lagt opp til å endre på dette, sier statssekretæren.