Mykoplasma sprer seg i barnehager og skoler. Dette må du vite om bakterien.

Mykoplasma smitter lett i barnehager, skoler og hjemme. Hvor syk blir man? Her får du svar på det du lurer på.

Forekomsten av mykoplasma-infeksjon er fortsatt høy i aldersgruppen fem til 14 år. FHI vet ikke når smittetoppen vil være nådd. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Mykoplasma-smitten øker merkbart, viser FHI’s ukesrapport som kom torsdag.

Så langt er bakterien påvist hos 900 sykehuspasienter og hos rundt 400 sykehuspasienter siden begynnelsen av juli.

Forekomsten av sykehusinnleggelser er høyest i aldersgruppen 15-29 år, noe som er annerledes enn ved andre luftveisinfeksjoner.

Ekspertene venter at smitten kommer til å øke.

– Under pandemien var det lite slik smitte. Derfor ble immuniteten lavere, og bakterien har nå muligheten til å spre seg, sier Rebecca Cox. Hun er professor i medisinsk virologi ved Influensasenteret og Haukeland universitetssjukehus i Bergen.

Hun har blant annet fulgt med på hvordan mykoplasma spredte seg i blant annet Australia og Storbritannia.

Nå advarer hun om at vinteren i Norge kan bli hard.

– Vinteren i Australia var preget av mye mykoplasma og sykehusinnleggelser for barn, og forrige vinter var det mye av det samme i Storbritannia.

– Dette kan muligens bety en tøff vinter i Norge, sier hun.

Men hva er egentlig denne sykdommen? Og hva må man vite om den?

Professor i medisinsk virologi Rebecca Cox sier at forekomsten av mykoplasma i andre land kan tyde på at Norge får en tøff vinter. Foto: Kim E. Andreassen, UiB.

1. Hvordan vet man at man har mykoplasma og ikke en vanlig forkjølelse?

– For å finne ut om luftveisinfeksjonen skyldes mykoplasma-bakterien, er det nødvendig å ta en test fra nese/svelg som analyseres hos et mikrobiologisk laboratorium, sier overlege Trine Hessevik Paulsen i Avdeling for smittevern og vaksine ved FHI.

2. Hvordan og hvor lett smitter bakterien mycoplasma pneumoniae?

– Den smitter primært gjennom nærdråpesmitte. Slik smitte skjer lettere i situasjoner med tett og langvarig kontakt, som for eksempel i barnehager, skoler og i alle husholdninger.

3. Hvordan skal man følge opp hoste hos barn og ungdom?

– Det er nå høy forekomst av mykoplasma-infeksjon og også en del kikhoste som begge kan gi kraftig hoste. Hvis du får luftveisinfeksjon med kraftig hoste, bør du vurdere å kontakte lege.

Det er en god regel å kontakte lege dersom du blir syk og er bekymret for din egen eller ditt barns helse.

– Det er en god regel å kontakte lege dersom du blir syk og er bekymret for din egen eller ditt barns helse, sier overlege Trine Hessevik Paulsen i FHI. Foto: Morten Uglum

4. Trenger man antibiotika?

Legen vil vurdere om du trenger antibiotikaantibiotikaMykoplasma-lungebetennelse behandles oftest med andre typer legemidler enn det som er aktuelt ved vanlig lungebetennelse. avhengig av diagnose og sykdomstilstand. Ikke alle som smittes og blir syke, trenger antibiotika.

5. Hva med sårbare og eldre?

Pr. nå er det lite smitte i de eldste aldersgruppene (65-79 år og 80 år og eldre), sier Trine Hessevik Paulsen.

I det siste har det vært mest rhinovirus, covid-19 og mykoplasma-infeksjon i samfunnet. Nå må vi stålsette oss mot en økende mykoplasma-smitte. Foto: Gorm Kallestad

6. Hvor er det mest smitte med mykoplasma nå?

– Mykoplasma-infeksjoner påvises i hele Norge for tiden. Det ser ut til å være mer smitte i Sør-Norge enn i fylkene lengst nord. I Agder, Telemark, Akershus og Oslo ser det ut til å være mest smitte akkurat nå. Smitten har økt siden i sommer. Vi vet ikke når smittetoppen vil være nådd.

7. Hvor mange får lungebetennelse?

Fra 3 til 10 prosent av dem som får symptomer utvikler lungebetennelse.

8. Når er høysesong for mykoplasma i Norge?

– Mykoplasma-infeksjoner forekommer året rundt, men det er vanligst om høsten og vinteren.

9. Hvor fort blir man syk etter at man er smittet?

– Inkubasjonstiden er ofte en til tre uker. De fleste blir friske innen tre til fire uker, også uten antibiotikabehandling. Men man kan hoste lenge.