Mot asylbråk i Europa

1 month ago 23



– Det er vår rett og plikt å beskytte den polske og europeiske grensen. Vi forhandler ikke om sikkerheten, sier statsminister Donald Tusk. 

Den polske statsministeren truer med midlertidig stans i behandlingen av alle asylsøknader. 

Årsaken er strømmen av asylsøkere fra Afrika og Asia over grensen fra Belarus.

Polen mener det russiskvennlige regimet til Alexandr Lukasjenko driver hybrid krigføring. 

Migrantene busses til grensen og loses over. Tidligere har Finland stengt grensen til Russland av samme grunn. 

Sendes til Albania 

Denne uka startet også Italia med å sende ut asylsøkere til to sentre i Albania. Her skal søknadene behandles. 

Kvinner, barn og sårbare personer skal fortsatt få søke asyl i Italia. Menn sendes til Albania.

 Vannicelli/Grillotti/IPA-AGENCE/NTB
STRAMMER INN: Statsminister Giorgia Meloni sender denne uka de første asylsøkerne fra Italia til Albania, for å få behandlet søknadene sine. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen foreslår oppsamlingssentere for migranter med avslag. Foto: Vannicelli/Grillotti/IPA-AGENCE/NTB

I fjor kom nesten 60.000 asylsøkere til Italia fra land som regnes som trygge. Det er ventet at de fleste av søknadene som behandles i Albania, blir avslått. 

Italias statsminister Georgia Meloni er kraftig kritisert for initiativet.

Sentrene kalles også Italias «Guantanamo», etter interneringsleiren for terrorister på den amerikanske militærbasen på Cuba. 

– Det beste ved dette prosjektet er at det er et ekstraordinært verktøy for å skremme illegale innvandrere fra å dra til Europa, sa Meloni i juni. 

Hun mener andre land bør gjøre det samme og at denne type interneringssentre bør bli en del av EUs politikk. 

Retten til asyl er en grunnleggende menneskerettighet i folkeretten. Asylretten har opphav i flyktningkonvensjonen fra 1951. Den er også nedfelt i EUs charter om grunnleggende rettigheter. 

Brev med initiativ 

Presset mot EUs migrasjonspakt øker. 

Den ble vedtatt for bare fem måneder siden, etter fire år med harde forhandlinger. 

Pakten skal tre i kraft i 2026. To land, Nederland og Ungarn, har allerede sagt at de ønsker å melde seg ut. 

Pakten pålegger blant annet EU-landene felles grenseprosedyrer, land må forplikte seg til å hjelpe andre land, eller betale seg ut av det. 

Ett felles datasystem for asylsøknader innføres. Pakten gir strengere politikk enn dagens lover. Spania, Frankrike og Tyskland har bedt om at pakten gjennomføres raskere enn planlagt. 

Torsdag og fredag møtes EU-landene til toppmøte. Innvandring og asylpolitikk seiler opp til å bli den mest omstridte saken. 

 Aage Aune / TV 2
KANARIØYENE: På ruten over Middelhavet til Kanariøyene er det en kraftig økning i antallet asylsøkere. Her fra en midlertidig leir ved Las Palmas Foto: Aage Aune / TV 2

Mandag kveld sendte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen et brev med et uventet initiativ til medlemslandene. 

– Vi bør se nærmere på å utvikle returknutepunkter utenfor EU, for raskere å deportere asylsøkere som har fått avslag, skriver Von der Leyen. 

Hun ramser også opp ni andre tiltak for å takle ulovlig innvandring. 

Brevet er svar på initiativ fra 17 medlemsland som krever et «paradigmeskifte» i EUs migrasjonspolitikk, med vekt på å styrke kontrollen på de ytre grensene og en radikal skjerping av returprosedyrene for asylsøkere, som har fått avslag. 

Ytre høyre-vinden merkes 

Den siste uken har en rekke EU-land presset på for tøffere tak mot ulovlig innvandring. Opprinnelig skulle ukas toppmøte handle om Ukraina-støtte og Europas evne til å konkurrere med Kina og USA.

Nå har land som Tyskland, Frankrike og Italia insistert på at migrasjon må høyt på dagsorden. Dette er til stor glede for statsminister Viktor Orban, som leder EUs råd, samlingen av medlemslandene, dette halvåret. 

– Siden 2015 har jeg blitt kalt enten en idiot eller en ond person for min holdning til migrasjon. Men på slutten av dagen vil alle være enige med meg, sa Orban til journalister i Strasbourg sist uke.

 Emmanuel Dunand / AFP / NTB
NYE VENNER: Viktor Orban, statsminister i Ungarn, er ikke alene i Europa om å kreve en strengere innvandringspolitikk. Foto: Emmanuel Dunand / AFP / NTB

Fremveksten av ytre-høyre-velgere har gitt Orban flere støttespillere. 

Nyest blant Orbans venner er Østerrike. Ytre høyre-partiet FPÖ vant valget i september. 

I fjor vant Orbans mangeårige venn Geert Wilders valget i Nederland, etter løfter om en hard innvandringspolitikk. 

I Slovakia styrer populisten Robert Fico, blant annet ved hjelp av det Slovakiske nasjonalpartiet, langt ute til høyre. 

I Tyskland sjokkerte det ekstreme partiet AfD i flere delstatsvalg. Regjeringen svarte med å innføre midlertidig grensekontroll. Landet forhandler også med Georgia, Kenya og fire andre land for kjappere retur for migranter.                    

I Frankrike bestemmer ytre høyre-politikeren Marine Le Pen fra Nasjonal Samling, skjebnen til den nye regjeringen. 

Valgresultatene rundt i Europa det siste året viser at velgerne ofte prioriterer streng migrasjons- og asylpolitikk. 

Antallet asylsøkere til Europa er langt fra rekordnivået fra 2015. Men på en av rutene over Middelhavet, den til til Kanariøyene, kommer det langt flere asylsøkere og flyktninger enn tidligere. 

Read Entire Article