Mørke skyer over Parnasset

I gresk mytologi er Parnassos-fjellet tilholdsstedet til Apollon, guden for kunst og visdom, og musene som inspirerte han til kunst, litteratur og skjønnhet. Siden har navnet vært synonymt med kunnskap og lærdom, og Parnasset vært et økenavn for universitetet. Det viser til det opphøyde og vidsynte ved studier og fri meningsutveksling.

Men lenger unna dette idealet har vi ikke vært før, ifølge rapporten Free to Think 2024. Rapporten ble publisert av Scholars at Risk (SAR) i oktober og SAR Agder presenterer den sammen med Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) på Universitet i Agder (UiA) mandag 18. november.

SAR er et internasjonalt nettverk bestående av over 650 høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner og med tusenvis av individuelle medlemmer i mer enn 40 land.

Rapporten tar temperaturen på forholdene for fri forskning og uavhengig høyere utdanning. SAR-rapportene har blitt gitt ut årlig siden 2015. Fra starten har rapporten vist hvordan krig og framveksten av autoritære regimer ødelegger for disse verdiene. Dessverre er 2024 intet unntak, og årets rapport illustrerer hvordan tidens konflikter og ufred opprettholder og styrker forverringen for fri og uavhengig utdanning og forskning.

Akademisk frihet under press

Free to Think 2024 dokumenterer 391 angrep på forskere, studenter eller akademiske institusjoner, fra 51 land. Blant ødeleggelsene i krigene i Gaza, Ukraina og Sudan er universiteter og forskningsinfrastruktur. Befolkningen mister tilgang til utdanning. Mange studenter og forelesere er drept i angrep, og det vil ta år og enorme ressurser å bygge opp igjen det som er ødelagt.

Universiteter og studentaktivister er ofte kjernen i politiske bevegelser og motstand mot autoritære regimer. I Iran ble hundrevis av studenter og undervisere angrepet og/eller arrestert som følge av protester for kvinners rettigheter i landet. Over 200 mennesker ble drept i politiangrep mot politiske protester i juli og august.

I Russland og Kina vedvarer press og overvåking av undervisere og studenter som ikke følger den offisielle linjen til regimet. Forskere mister jobben og trues med straffeforfølgelse. I flere land, som Afghanistan og Myanmar, har styresmakter tatt sterkere kontroll over akademiske institusjoner.

Den ene forfatteren her, Korsvoll, var selv Erasmus-student ved Bogazici-universitetet i Istanbul og ser hvordan tyrkiske myndigheter legger stadig flere føringer.

Autoritære krefter på fremmarsj, også i våre egne nabolag

En nyere, urovekkende trend er at politiske bevegelser og makthavere i demokratier fremmer autoritære verdier, som å kneble fri forskning og debatt. Både i Nord-Amerika og Europa ser vi stadig flere som argumenterer mot akademisk frihet og innfører lovgivning som styrer hva som skal undervises i og forskes på. Og akademiske institusjoner makter ikke å stå imot.

Represaliene den globale studentbevegelsen mot Israels krigføring i Gaza har blitt møtt med, er et alvorlig og godt eksempel. Politiet har stormet campuser, studenter har blitt utvist, universitetsområder stengt ned og forskere avsatt raskt og etter ad hoc-bestemmelser.

En annen ny trend er at sikkerhetspolitiske hensyn brukes til å begrense internasjonalt forskningssamarbeid. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse gir denne måneden ut rapporten «Geopolitisk spenning og internasjonalt kunnskapssamarbeid». Den viser en «nedkjøling av internasjonalt kunnskapssamarbeid» som ifølge rapporten kan svekke videreutvikling og nødvendig kunnskapsberedskap for framtida.

Heldigvis er ytringsrommet fremdeles stort i Norge. Likevel er vi vitne til en urovekkende trend, der internasjonalt forskningssamarbeid og studentmobilitet konsekvent nedprioriteres – også i Norge.

Fjorårets innføring av studieavgifter for internasjonale studenter utenfor EØS/Sveits har ført til en nedgang i antall studenter fra resten av verden på rundt 80 prosent, og i regjeringens foreslåtte statsbudsjett avvikles ordninger som nettopp skal bidra til internasjonale akademiske samarbeid. Dette er svært alvorlig og feil medisin i møte med autoritære krefter som vil fri, uavhengig forskning til livs.

Et fritt akademia er avgjørende i kampen for demokrati og menneskerettigheter. For å motarbeide tendensene som årets Free to Think-rapport peker på, vil det være behov for en storstilt mobilisering for internasjonalt forskningssamarbeid og akademisk frihet globalt.

Foreløpig ser vi dessverre få tegn til at dette prioriteres av norske folkevalgte.